ACER, MdG og blokkpolitikken

Debatten om ACER har blottlagt  grunnleggende blokkpolitiske traumer i MdG.

Det grønne partiet i Norge, MdG, ønsker å framstå som blokkuavhengig. Vi mener det politiske kartet trenger flere dimensjoner enn høyre-venstre-aksen. Ikke minst mener vi at problemene rundt slike saker som klimaendringer, biologisk mangfold og forurensning er sentrale i dagen situasjon.

En slik vurdering av miljøspørsmålene har støtte fra mange mennesker i de andre partiene – og det gjelder i hele spekteret fra Rødt til FrP – men så lenge disse partiene er etablert på helt andre grunnlag må klima- og miljø-spørsmålene til enhver tid vurderes i forhold til andre hjertesaker på vedkommende partis ønskeliste.

blokkpolitikken må fortsette

Blokkpolitikerne på begge sider hater dem som bryter det etablerte mønsteret.

MdG er et radikalt parti; vi ønsker grunnleggende endringer i samfunnet, herunder en omfordeling av økonomisk makt. I de fleste saker havner vi derfor i folkevalgte organer sammen med de sosialistiske partiene. Men fra begge sider er det en følelse av at dette fellesskapet ikke er en varig pakt, det er situasjons-bestemt.  Derfor kunne sosialistpartiene i siste valgkamp gjøre sitt ytterste for å definere MdG ut av venstresida; med anklager om manglende solidaritet med de fattige i samfunnet. Men for partiene til høyre var det ingen tvil om at MdG er et venstreparti.  Hverken høyresida eller venstresida kjenner seg  altså igjen i vår politikk. Blokkpolitikkens innsnevrende og fordummende verdensbilde kan vanskelig illustreres bedre.

De siste åra har MdG vokst raskt. Mange av våre medlemmer og velgere kommer fra venstresida. Det vil si at de ofte har internalisert venstresidas retorikk og prioriteringer. Det er da en selvfølge at Den Europeiske Union er den inkarnerte ondskap, og at enhver kontakt med EU er en forhandling med  Satan selv.  På dette grunnlaget serverer Nei til EU, samt partiene SP, SV og Rødt de groveste fordommer mot EUs tredje energipakke, som omfatter samarbeidsavtalen ACER. Det er påfallende hvor lite av argumentasjonen som går på ACER, og hvor mye som går på generell demonisering av EU.

Siden MdG, etter grundig partimessig behandling, har kommet til at Acer ikke er det trollet EU-haterne maner fram, men et akseptabelt redskap på veien mot en bedre europeisk energipolitikk, øyner SV og Rødt en ny mulighet til å hente medlemmer og velgere tilbake til den trygge venstresidepolitikken på norsk nasjonal grunn. Enkelte medlemmer har da også under stor ståhei i Klassekampen og andre steder forlatt partiet. Det er naturligvis trist å miste medlemmer, dobbelt trist når utmeldingene skyldes en sterk følelsesmessig tilknytning til et utdatert verdisystem der klassekamp og nasjonalisme er grunnleggende ingredienser.

At de som har hjertet uløselig festet til venstresida og dens historiske retorikk forlater oss, må vi  akseptere i blokkuavhengighetens navn. Desto viktigere er det at de høyrøstede radikalernes utmarsj ikke fører til at partiet virkelig havner i høyre grøft.

Vi må ikke miste vår grunnleggende vilje til  å motarbeide urettferdighet og maktmisbruk, men vi må heller ikke miste evnen til å orientere oss i det tjueførste århundre globale virkelighet med friske og grønne øyne.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: