Dødevaskeren

9788203373770Sara Omars bok om kvinneliv i Sør-Kurdistan, Dødevaskeren, gnager dypt. Sist jeg ble så følelsesmessig berørt av ei bok, kan jeg ikke huske. Så ble den da også utropt til fjorårets viktigste roman i Danmark og har fått stor og fortjent oppmerksomhet her i Norge. 

Boka handler om den kurdiske jenta Frmesk som skildres i to atskilte faser av livet; tidlig barndom i Kurdistan og pasient på et sjukehus i Danmark tretti år seinere. Det er fortellingene fra barndommen i Kurdistan som er mest opprivende. Vi blir presentert for en altgjennomtrengende kvinneundertrykkelse, som tar form av vold, mord og generell forakt, alt i Muhammeds og Allahs navn. 

Om det er et patriarkalsk samfunn vi ser fra undersida, er det  likevel ikke bare mannfolks forakt og brutalitet den feminine del av befolkningen utsettes for. De kurdiske kvinnene levnes ikke mye ære: det er  de som først og fremst utøver den sosiale kontrollen gjennom sladder, baksnakking og ryktespredning. Men naturligvis er også de ofre for det systemet de har internalisert.

Mannfolka er i stor grad bifigurer i romanen. Fjerne og skremmende, trer de hovedsakelig fram som overgripere i religionens navn. Bare morfaren til Frmesk, Darwésh, framstilles med sympati, som representant for de opplyste holdningene som jo også finnes blant kurdere. Betegnende nok framstilles han som tilhørende den  zoroastriske religionen og ikke som muslim.

Fokus i romanen er altså det daglige livet  i Kurdistan, men i bakgrunnen hører vi også om krigen baathregimet i Bagdad fører mot kurderne. Vi møter kurder-hatende arabiske soldater i veisperringer, og hører stadig lyden av skudd og eksplosjoner. Bomber slår ned uten varsel; noen som sprenger folks legemer i stykker og noen som sprer giftig gass. Det fryktelige gassangrepet mot byen Halabja i 1988 er et dramatisk innslag.

Kvinnelivet i Kurdistan skildres altså som innrammet av direkte og uhemmet vold. Kontrollen av de kurdiske kvinnene i Danmark nok er like inngripende, men likevel mere skjult. Sarah Omar forteller fra virkeligheten, selv om hun insisterer på at romanen ikke er selvbiografisk.

Enkelte kurdere reagerer med raseri på hennes fortelling, og beskylder henne  for å baksnakke sitt folk. Slike utsagn skal vi ikke bry oss om. Det er ikke først gang vi hører om den nådeløse sosiale kontrollen kurdiske kvinner utsettes for både i hjemlandet og i diaspora, være seg i Danmark eller andre steder. Deeyah Khan regisserte for få år siden en film om hvordan en ung kurdisk kvinne ble drept og begravd av sin familie i London. Historien om Fadime som ble drept av sin far i Sverige er også presentert for det norske publikum i Unni Wikans bok «For ærens skyld»

Det er all mulig grunn til å ta et oppgjør med den groteske kvinneundertrykkelsen som preger mange samfunn i Midtøsten. Det kan likevel være grunn til å mene at Sara Omar stiller saka på spissen i sin roman. At tusenvis av kvinner drepes hvert år bare i byen Suleimania, i romanen kalt Zamva, er åpenbart en overdrivelse, selv om virkeligheten er ille nok.  Kvinnelig kjønnslemlestelse, som berøres i begynnelsen av boka, forekommer nok fortsatt i områdene rundt Suleimania, men er  idag forbudt og  på retur.

Sara Omar understreker selv at hun har bevart sin muslimske tro, og ikke ser på den brutaliteten hun skildrer som nødvendige utslag av Muhammeds religion. Den er da heller ikke begrenset til muslimer, men finnes blant kristne, yezidier, hinduer og andre. Heller ikke er  undertrykkelsen av kvinner spesiell for kurdere, den finnes i like stor grad i andre folkegrupper som for eksempel arabere, assyrere og persere.

Det kan også være på sin plass å peke på at mange moderne kurdere, menn så vel som kvinner, idag tar avstand fra de holdningene Sara Omars bok skildrer med slik kraft. Globalisering og utdanning bidrar til å svekke undertrykkelsen. Politiske bevegelser som HDP og PKK anstrenger seg for å løfte fram kvinner ved å gi dem utdanning og oppfordre dem til å tale  i forsamlinger. Det er likevel  langt igjen. 

Sara Omars flengende oppgjør vil styrke de kreftene som vil bryter med de  inngrodde fordommene og den utbredte diskrimineringen av kvinner både blant kurdere og muslimer og andre steder. Men behagelig lesning er det ikke.

Reklamer

2 kommentarer (+add yours?)

  1. W
    apr 30, 2018 @ 16:31:17

    Takk for interessant lesning.

  2. Jan Bojer Vindheim
    mai 05, 2018 @ 10:09:22

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: