Årets landsmøte i Miljøpartiet de Grønne må være et av de triveligste og mest konstruktive i partiets historie. Vår identitet som et viktig meningsbærende parti på landsbasis har nå satt seg, og de mange landsmøtedeltakerne framsto som trygge på dette.
Overlevering av stafettpinnen som mannlig talsperson fra Rasmus Hansson foregikk på eksemplarisk vis. Det var to gode kandidater som kjempet om plassen – Farid Shariati fra Vadsø og Arild Hermstad fra Oslo – begge hadde mobilisert godt for sitt kandidatur, men vinneren ble som forventet han som hadde partiapparatet i ryggen, nemlig Arild Hermstad. Det er et godt valg, noe både Farid og hans tilhenger (hvoriblant jeg) var snare til å erklære. En god klem mellom konkurrentene demonstrert den gode stemningen som preget landsmøtet.
En gjenvalgt, en avtroppende og en påtroppende talsperson.
Oppkjøring til lokalvalgene om et drøyt år var naturligvis et viktig tema blant de frammøtte. Spesielt de gode resultatene fra byrådssamarbeidet i Oslo tente forsamlingen. De mange tiltakene MdG har fått æren for støttes av et stort flertall av Oslos innbyggere, og Lan Marie Nguyen Berg, som jo har måtte tåle svært grove angrep fra våre motstandere, framstår nå som Oslo mest populære politiker. Så nølte da heller ikke byrådsleder Raymond Johansen med å skryte av det rødgrønne samarbeide, og håpe på videreføring av det.
Nå var det naturligvis også debatt – det er ikke noe nytt at vi grønne har ulike meninger i mange saker. Heftige interne diskusjoner er absolutt ikke noe som oppsto med vårt nasjonale gjennombrudd. Det forelå over seksti forslag til politiske uttalelser om de forskjelligste spørsmål, fra seksualundervisning til krigen i Syria (mitt bidrag, som ikke nådde fram). Av denne mengden ble fem uttalelser til sist vedtatt, etter tildels skarpe meningsutvekslinger. Det var
*«MDG vil skape 150.000 nye grønne arbeidsplasser»,
*«Gjenskap en uberørt natur – Norges første nasjonalpark med forbud mot jakt, også på rovdyr»,
* «MeToo – Politisk handling»,
* «Norge som internasjonalt foregangsland i kampen mot plastforurensning.» og
*«Regulering av rusmidler – for en tryggere ruspolitikk».
Ikke minst den sistnevnte vakte sterke følelser;. Noen argumenterte med at forbudslinja er den eneste moralsk forsvarlige holdning til narkotika, andre mente det ville være taktisk uklokt å gå inn for legalisering. Men etter å ha sovet på saka, valgte forsamlingen å støtte redaksjonskomiteen på at Miljøpartiet De Grønne vil:
– Utvide rusreformutvalgets mandat til også å utrede ulike reguleringsmodeller for rusmidler som i dag er illegale, etter skadepotensial, for å sikre en bred og faglig forankret utredning med sikte på skadebegrensning og trygghet.
men ikke å vedta neste setning :
– Ta sikte på å tillate omsetning av rusmidler med lavere skadepotensial på egnede utsalgssteder.
Dette lot det til at forsamlingen stor sett var fornøyd med.
Mesteparten av tida gikk likevel med til gjensidig sosial og politisk massasje. Påtroppende og avtroppende talspersoner for mdg og for grønn ungdom, så vel som tidligere talspersoner, brettet ut sine erfaringer, stor sett til stående applaus. Ikke minst ble Rasmus Hansson hyllet og takket. Og så dro vi avgårde til den politiske hverdagen i fylker og kommuner, der applausen for MdGs politikk ikke alltid sitter like løst.
Det sammenslåtte Trøndelag stilte med en stor delegasjon på landsmøtet.
Siste kommentarer