Har yezidiene noen framtid?

images.duckduckgo-3

(Kronikk i Adressa, 2. august 2018)

3. august 2014 gikk den såkalte islamske stat, IS, til angrep på yezidiene i Sinjar-området i det nordlige Irak.

Angriperne viste ingen nåde, de massakrerte tusenvis av menn, gutter og eldre på stedet og tok rundt seks tusen kvinner og jenter som sexslaver. Titusener yezidier flyktet opp i selve Sinjar-fjellet der de manglet både mat og vann. Fire år seinere ligger Sinjar i ruiner mens titusener av yezidier lever i flyktningeleire i Kurdistan. Det framtidige religiøse mangfoldet i Midtøsten er avhengig av at området gjenreises så raskt som mulig.

Jihadistenes erklærte mål var – og er – å utslette yezidiene, som ikke er muslimer, men har en egen religiøs tradisjon. De fleste bor i det nordlige Irak, men det er også yezidier i nabolandene. I følge yezidienes tradisjoner blir vår verden styrt av sju engler, hvorav påfuglengelen Tawusi Melek er den viktigste. Muslimene (og de kristne) mener denne påfuglengelen er Satan selv, og kaller yezidiene for djevledyrkere.

Gjennom tidene har yezidiene vært utsatt for en lang rekke massakrer fra sine muslimske naboers side. Grusomhetene utført av IS er bare toppen av isfjellet. For få uker siden ble titusener av yezidier drevet på flukt fra den syriske regionen Afrin, som ble angrepet av tyrkiske styrker og syriske jihadister. Yezidiene blir tvunget til å omvende seg til islam, mens deres minnesmerker og helligdommer systematisk ødelegges av invasjons-styrkene

IS er nå fordrevet fra Sinjar, men områdets status er uavklart. Kurderne mener Sinjar er en naturlig del av Kurdistan, mens regjeringa i Bagdad peker på at Sinjar tilhører provinsen Ninive som ligger utenfor den kurdiske regionen.

Yezidiene selv er splittet. Vel regner de fleste seg som kurdere, men det samme var  mange av angriperne. «Det var vår naboer som angrep oss», forteller overlevende yezidier. Dessuten forsvant det meste av tilliten til de kurdiske myndighetene i Erbil da deres peshmergastyrker flyktet for angrepet fra IS, og ikke engang ville etterlate våpen til den forsvarsløse sivilbefolkningen. Til gjengjeld har en annen kurdisk gruppering, det revolusjonære partiet PKK, fått en høy stjerne, etter at de høsten 2014 kom flyktningene på Sinjarfjellet til unnsetning. PKK står i skarp opposisjon til det herskende partiet i Erbil, KDP, som regner Sinjar som en naturlig del av sitt maktområde.

KDPs peshmergas vendte tilbake til Sinjar i høsten 2015, og dermed var området delt mellom fire væpnede grupperinger: IS,  KDP og PKK i tillegg til Haydar Sheshos uavhengige yezidistyrker. Sommeren 2017 ble IS fordrevet fra hele Sinjar av sjia-militser tilknyttet regjeringa i Bagdad, i oktober ble KDPs peshmergas fordrevet, og i mars 2018 måtte også PKK trekke seg ut. Haydar Sheshos milits og lokale styrker opplært av PKK har derimot kunnet bli værende.

Sinjar-området er  idag stabilt og noen familier har vendt tilbake, men ødeleggelsene etter krigen er store. Det kreves omfattende innsats for at de mange flyktningene skal våge å forlate sine tynne telt. Miner og andre eksplosiver må fjernes, boliger, skoler og butikker må gjenreises.

Rundt tre tusen av de kvinnelige slavene er fortsatt savnet, men mange har flyktet er eller er blitt kjøpt fri.  Kvinnene som har vært sex-slaver blir gjenopptatt i yezidisamfunnet gjennom en spesiell renselses-seremoni i det hellige senteret i Lalish. 

iraq-kurds-yazidisEn av disse kvinnene, Nadia Murad, som også har vært intervjuet på norsk TV, har startet en av flere organisasjoner som med små midler arbeider for å gjenreise Sinjar og sikre yezidisamfunnets fortsatte eksistens. Hverken den kurdiske regjering i Arbil eller regjeringa i Bagdad har evne eller vilje til å prioritere dette område eller denne befolkningen.

Undertegnede har besøkt både Sinjar og andre berørte områder ved flere anledninger, og har snakket med yezidienes ledere. Både verdslige ledere som Tahsin Beg og åndelige ledere som Baba Sheikh understreker at hele yezidisamfunnets framtid nå står på spill. Uten hjelp til gjenoppbygging av Sinjar er det bare et spørsmål om tid før yezidiene blir redusert til en pittoresk rest. Dette vil også berøre de andre minoritetene i regionen, herunder noen av verdens eldste kristne kirkesamfunn. Også Norge har et ansvar i denne sammenhengen. Dessuten er det naturligvis i vår egen interesse å redusere flyktningestrømmene fra området.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: