En reise til Rojava II

rptoz

On the road again

Forrige reisebrev endte ved Eufrats bredder. Etter besøket hos fiskehandlerne ved Tisreen-demningen, tok vi ikke turen videre langs Eufrat nedover mot Raqqa, men kjørte hovedveien oppover mot Hasakah og Qamishlo.  Veien gikk gjennom flate, åpne landskap og kom etterhvert fram til elva Khabour. Kanskje ikke så mye til elv, men viktig av flere grunner.

Administrasjonen i Nord og Øst springer som kjent ut av kampen for kurdiske rettigheter, men legger stor vekt på å være en administrasjon for alle de ulike folkegruppene i sitt maktområde. Det skal tas hensyn til muslimske arabere og turkmenere, så vel som til kristne assyrere og armenere.

ptr

Floden Khabour

Representanter for slike grupper blir henta inn til lokale råd på ulike nivåer. Det tilbys også tilrettelagt undervisning på minoritetenes egne språk, noe Assad-regimet aldri gikk med på.  Dette har ikke forhindret assyrere og andre fra å klage over diskriminering. Der de kan, hovedsakelig i Qamishlo, er det mange assyrere som velger regimets arabiskspråklige skoler framfor de kurdisk administrert skolene med arameisk språk. En av grunnene er frykt for at eksamen fra de kurdiske skolene ikke skal godkjennes av høyere utdanningsinstitusjoner, være seg i Syria eller andre land. En annen viktig grunn er motstand mot læreplaner som legger vekt på kurdisk historie og kultur.

IMG_20181203_122122.jpg

Maria-kirka  i Tell Tamer

Ved elva Khabour ble det i 1935 opprettet bosettinger for assyriske flyktninger som opprinnelig kom fra Hakkari-fjellene i dagens Tyrkia. Under de ottomanske massakrene på kristne i 1915 flyktet 50 000 assyrere til Iran.  Angrepet der av kurdiske og persiske styrker, flyktet de videre til Ninive-slettene i Irak der de i 1935 ble utsatt for nye massakrer, før de fant veien til breddene av elva Khabour i Syria.

Det var et par av disse bosettingene vi kom fram til den 3. Desember 2018.  Den lille byen Tell Tamer har en vel bevart kirke viet til Maria, side om side med en skole der elevene får undervisning på arameisk. Plakater av martyrer viser at dette kristne samfunnet har falt ned på kurdisk side.

ptr

Kirke sprengt av daesh

Svært annerledes er det i en mindre landsby en kilometer lenger sør. Her hadde Daesh sprengt kirka i stykker, den assyriske befolkningen hadde flyktet og landsbyen er nå bebodd av kurdiske flyktninger fra Afrin. Inngangen til landsbyen var bevoktet av assyrisk Suttoro milits, slike militser finnes både i kurdervennlige og Assadvennlige utgaver. Disse tilhørte naturligvis den kurder-vennlige varianten., som også holdt til i Tel Tamer.

rpt

Talspersonene for Mala Ezidi i Amude.

En annen religiøs minoritet er yezidiene, som er kurdere og derfor går på de kurdisk-språklige skolene, men som likevel har spesifikke problemer.  Det sivile samfunnet i Nord – og Øst Syria er organisert under paraplyorganisasjonen Tev-Dem, som også omfatter et antall yezidi-sentre, Mala Ezidi. Disse følger Öcalans modell med mannlig og kvinnelig talsperson, viktige elementer i det radikale  prosjektet som kalles demokratisk autonomi.

Denne modellen praktiseres også blant yezidier på irakisk side av grensa, rundt Shengal. Høsten 2014 var det styrker knyttet til PKK og PYD som hjalp tusener av yezidier ned fra Shengal-fjellet, og de har etter dette etablert sin ideologi og sine styreformer blant yezidiene også her, og dermed for alvor meldt seg på i kampen om yezidienes lojalitet.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: