En reise til Rojava – III

 Traseen for den planlagte jernbanen  mellom Berlin og  Bagdad  danner grensa mellom Tyrkia og Syria, ei grense som skjærer tvers i gjennom kurdiske byer og distrikter.  Idag går det ingen tog her.

Mitt besøk i de kurdisk-styrte områdene i Syria ble  dessverre svært kort, bare fem dager, men disse dagene var svært spennende. Ikke i den forstand at jeg opplevde krigshandlinger eller annen dramatikk, men fordi jeg fikk noen små glimt av situasjonen i et samfunn i rask forvandling.

Det er et militarisert samfunn, der soldater av begge kjønn  kontrollerer trafikken mellom byene, og der store plakater av martyrene fra kampene mot Daesh minner om krigen som fortsatt pågår andre steder i landet, Men inne i byene later livet til å fungere normalt. Gatene er fulle av folk, butikkene har både matvarer og  mobiltelefoner, og barna går på skoler.

Det er likevel mange ubrukte muligheter; jernbanestasjonen i Qamishlo ligger øde, og grensemuren mellom Tyrkia  – der kurdiske byer ligger i ruiner  – og det smale kurdiske området demonstrerer hvor skjør dagens fredstilstand er. Hvorvidt befolkningen er begeistret over den revolusjonære ideologien som legges til grunn for samfunns-styringa kan jeg ikke si, nesten alle jeg møtte var representanter for myndighetene i regionen på et eller annet nivå.

 Ghareeb Hisso, en av de to lederne for Tev-Dem. organisasjonen for det sivile samfunnet, skildret en  mellomting  mellom LO og NAV, og hevdet slik organisering gir innbyggerne kanaler til å påvirke styringa i samfunnet.

Bare politiske partier som samarbeider med selvstyremyndighetene er tillatt i Rojava. Partiene som listes opp her anses som forrædere.

Kurdiske eksilgrupper forteller derimot om undertrykking og sensur, og også om tortur og mord. Representanter for myndighetene hevder  slike påstander er utslag av en tyrkisk kampanje for å sette dem i miskreditt. Det er likevel nok rapporter og anekdoter om hardhendt behandling av opposisjonen til å slå fast at organisasjons-og ytringsfriheten er mangelfull.  Minoriteter som assyrere  og arabere er splittet i sine holdninger, noen samarbeider med selvstyret, andre stoler på diktatoren i Damascus.

Selvstyret i Nord og Øst har altså sine skjønnhetsflekker. Sammenliknet med andre aktører i den syriske krigen kommer de likevel godt ut av det. Det vil forverre situasjonen  på nesten enhver måte om Tyrkia eller Assad-regimet skulle gå til angrep på området, slik begge parter nå truer med.  Antakelig vil nærværet av amerikanske styrker dempe Erdogans krigslyst, men de langvarige utsiktene for regionen er svært usikre.

Det var derfor svært interessant å få et møte med Abdulkarim Omar, utenriksminister for det som nå heter «Selv-administrasjonen i Nord- og Øst-Syria», et navn som er valgt for å avverge beskyldninger om å ville splitte Syria.

rpt

Minister Omar har slektninger i Norge, som hadde bedt ham ta godt i mot meg.

Minister Omar tok svært velvillig i mot meg, før han skyndte seg av gårde til en viktig internasjonal konferanse om Tyrkias etniske rensing i Afrin. På spørsmål om det lokale selvstyrets internasjonale status og framtidsutsikter svarte han utførlig. Han la vekt på den store betydningen av støtten fra USA og Frankrike, men understreket også at slik støtte fra fjerne land ikke kan vare evig. Selvstyret må holde åpne kanaler også til Russland og Iran så vel som til regimet Damaskus, selv om de formelle forhandlingene med Assad-regimet for øyeblikket er lagt på is.

ptr

Skolebøkene viser bilder av et Kurdistan som omfatter deler av dagens Tyrkia, Syria, Irak og Iran, men selvstyre-myndighetene insisterer på at de aksepterer dagens statsgrenser.

Avgjørende betydning har også forholdet til Tyrkia, som med sin 900 kilometer lange grense til det selvstyrte området ikke kommer til å forsvinne. I dagens situasjon utgjør Tyrkia den største trusselen mot selvstyret. På lengre sikt er en forståelse med Tyrkia derfor nødvendig.

Den mere etablerte og internasjonalt anerkjente kurdiske regionen i det nordlige Irak, KRG, er heller ikke noen samarbeidspartner, selv om forholdet er mindre kjølig nå enn for noen år siden. Omar hevder at Tyrkia står bak KRGs negative holdning til hans region, et forhold som legger sterke begrensinger både på transport av varer og flyten av mennesker, slik jeg selv fikk oppleve da jeg krysset grenseelva   noen dager tidligere.

Selvstyret springer ut av kampen for kurdiske rettigheter, men Omar er svært tydelig på at de myndighetene han representerer vil sikre rettighetene til arabere, kristne og andre minoriteter. Han understreker også gjentatte ganger at området betrakter seg som en del av staten Syria. Det blir ingen løsning på den syriske konflikten uten at vi får være med å utform en ny konstitusjon for Syria, påpekte han. Fredssamtaler i Geneve, Adana eller andre steder kan ikke lykkes så lenge vi blir holdt utenfor, var hans hovedbudskap.

De få  dagene jeg kunne tilbringe i Qamishlo og Kobane har som alle gode reiser, åpnet dører til ny kunnskap og etterlatt seg en mengde ubesvarte spørsmål. Det største av dem alle er hvordan regionens videre skjebne kommer til å bli.

  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: