Trumps julegave til kurderne

A picture taken on March 19, 2018 shows young men walking amid the destruction in the Syrian Kurdish city of Afrin a day after Turkish-led forces entered the city.
Turkey vowed to expand its operation in northern Syria to other Kurdish-held areas after its troops and allied forces seized control of the city of Afrin in a major blow to the Kurds. / AFP PHOTO / STRINGER

Det går mot hvit jul her i Trøndelag, treet er pyntet og familien er på vei. Likevel tar jeg meg tid til å skrive noen ord om situasjonen i Mesopotamia, der langvarig tørke har måttet vike for voldsomme regnskyll. Under mitt besøk for noen uker siden var det gjørme overalt, ikke minst i de mange flyktningeleirene der folk sliter med å overleve.

Kurderne i Syria og Irak har imidlertid større problemer enn dårlig vær. Donald Trumps overraskende beslutning om å trekke de amerikanske bakkestyrkene ut av Syria så fort som mulig er en skremmende julehilsen. Beslutningen er åpenbart fattet etter press fra Tyrkias president Erdogan, som har lovet å utslette den kurdiske regionen i Syria, slik han allerede har gjort med den vestlige kurdiske enklaven, Afrin. Tyrkia angrep Afrin for et år siden, lov og orden i enklaven har nå brutt sammen; ulike militser med tyrkisk støtte slåss mot hverandre om utbyttet fra plyndringen etter de 150 000 innbyggerne som har flyktet, mens kirker og yezidi-helligdommer skjendes.

Nå er det mange som mener at enhver nedtrapping av amerikansk militært nærvær er et gode, og som derfor applauderer Trumps beslutning. Det er gjerne folk som mener krigen i Syria er skapt av vestlige imperialister og som støtter Baath-regimet til Bashar Assad i Damaskus. I dette perspektivet er kurderne i Syria et redskap for amerikanerne, og fortjener derfor ingen  sympati. Slik anti-imperialisme fratar folk i Midtøsten, makthavere så vel som opprørere, ansvaret for sin egen situasjon. Det er et dårlig utgangspunkt for å gripe nyansene i kompliserte konflikter. Kurderne i Syria har – som bærere av en revolusjonær ideologi – aldri innbilt seg at USA kunne bli deres varige støttespiller, men de har med glede imot den hjelp og støtte amerikanerne har gitt dem. I Syria har de hatt felles interesse av å bekjempe den islamske stat, Daesh. Det er denne kampen Trump ønsker å avslutte, til fortvilelse for hans rådgivere som nå hopper overbord, den ene etter den andre.

I områder under kurdisk styre bor det mange kristne; assyrere, kaldeere og armenere. Mange av disse misliker kurderne og setter pris på at kurderne mister sin amerikanske støtte, men dette gjelder ikke alle. Både i Irak og Syria er det mange pragmatiske kristne som ser allianse med kurderne som det best håpet for framtida. I Syria er det dannet flere kristne militser, noen av dem er alliert med kurdiske styrker, andre er alliert med regimet i Damaskus.

Ledelsen i Nord-og Øst-Syria har lenge vært klar over at de  må leve sammen med Baathregimet, men ikke at det måtte skje så fort.

Kurderne og den øvrige befolkningen øst for Eufrat frykter – med god grunn – at Erdogan og hans allierte skal gjøre alvor av sine trusler om å «begrave alle terroristene i Syria». De kurdiske styrkene er nok modige og kamptrente, men slettelandet i det nordlige og østlige Syria  er vanskelig å forsvare, og de har intet flyvåpen.

En tyrkisk invasjon vil føre til store ødeleggelser og store flyktningestrømmer, først og fremst til Irak. I den kurdiske regionen der, er det allerede 2 millioner flyktninger. Regionens fem millioner innbyggere har lite lyst til å ta imot flere, men forbereder seg nå på konsekvensene av Trumps julegave til det kurdiske folk.

Det er naturligvis håp om å avverge denne katastrofen. Ledelsen for det dominerende kurdiske partiet i Syria, PYD , har lenge vært klar over at de må forhandle med regimet i Damaskus, men de har trodd de kunne forhandle med amerikansk støtte. Den støtten er nå borte og PYDs forhandlere har derfor ryggen mot avgrunnen. Det er likevel slik at den syriske hæren ikke har kapasitet til å overta kontrollen over områdene øst for Eufrat. Et sannsynlig kompromiss kan derfor bli at syriske styrker overtar grensene mot Tyrkia og andre nøkkelpunkter, herunder oljeinstallasjonene. Hvor stor grad av kulturell og politisk autonomi som da kan gjenstå,   må det forhandles om.

Nord for grensa fortsetter Erdogan å bygge opp sine styrker. Han legger ingen ting imellom i sine beskrivelser av hva  som skal skje med «terroristene»  når angrepet settes inn.  Han  kan muligens stagges hvis PYD innen 90 dager klarer å inngå en avtale med Damaskus.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: