Når blir det jesidienes tur?

En teltleir i det nordlige Irak, for flyktninger fra Sinjar.

Av humanitære årsaker har Norge hentet hjem fra Syria en norsk kvinne og hennes to barn. Men blant jesidier, og andre ofre for den islamske stats fanatisme, har det skapt bitterhet at terroristen får mere hjelp og sympati enn ekstremistenes ofre.

De medisinske og humanitære motivene er tilstrekkelige til å begrunne henting av kvinnen og hennes barn, men leirene i Syria rommer 70 000 IS-fanger, og lokale myndigheter, som mangler ressurser til å ta seg av alle disse fangene, har gjentatte ganger bedt om at fremmedkrigerne og deres familier blir overført til sine hjemland.

Det vært et viktig mål for de voldelige islamistene å utslette ikke-muslimske minoriteter. Dette har rammet de urgamle kristne menighetene i Mesopotamia hardt, men det er jesidiene det har gått hardest ut over. Rundt 5 000 menn ble henrettet i augustdagene i 2014, og mer enn 6 000 kvinner ble gjort til sex-slaver. Mange har klart å flykte eller er blitt kjøpt fra sine fangevoktere, men skjebnen til 3 000 av disse kvinnene er ennå ikke klarlagt.

ungdom i ruinene av Sinjar

Ungdom i Sinjars ruiner

Skjebnen til de som er borte preger naturligvis de som sitter igjen. Mange har ikke bare mistet slekt og venner men også sine hjem. Hundretusener av jesidier som måtte flykte fra Sinjar lever fortsatt under kummerlige forhold i teltleire i den kurdiske delen av Irak. Jesidienes framtid som eget folk er alvorlig truet. For at de skal kunne vende tilbake til Sinjar er det mye som må endres. Først og fremst må de raserte byene og landsbyene gjenreises. Det arbeidet som foregår utføres hovedsakelig av frivillige organisasjoner utgått fra jesidienes egne miljøer, med helt utilstrekkelige midler.

Gjenreisingen hemmes ikke bare av mangel på ressurser, men også av strid om jesidienes lojalitet. Den irakiske sentralregjeringa i Bagdad og den kurdiske regionale regjeringa i Erbil er uenige om hvem som skal styre Sinjar. Begge parter har opprettet militser blant jesidiene, det samme har de revolusjonære kurderne i PKK gjort. Kontrollen i Sinjar er delt mellom en rekke væpnede grupper, noe som gjør gjenreisingsarbeidet komplisert, så vel for jesidiene selv som for de internasjonale hjelpeorganisasjonene som er tilstede.

I denne fastlåste situasjonen er det rimelig at jesidiene er fortvilet og frustrert. Den islamske stats fysiske kalifat er nok nedkjempet, men i flyktningeleirene er ingen ting forandret. Den internasjonale koalisjonen, der også Norge er med, har brukt enorme ressurser på den militære kampen mot de væpnede jihadistene. Nå er det på tide å reparere noen av skadene denne kampen har medført.

Norge liker å framstå som en humanitær stormakt og som en fredsskapende megler. Vi må ikke nå vende oss bort fra ofrene for IS. Norge må øremerke bistandsmidler til gjenoppbygging i Sinjar, og vi må bruke våre fredsskapende evner til å trygge Sinjarområdet og gi jesidifolket tro på at en trygg framtid er realistisk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: