Sinjar må gjenreises

kandala bredDen 3. august er det seks år siden den Islamske Stat gikk til angrep på jesidienes landsbyer rundt Sinjar-fjellet. Islamistene er nå fordrevet fra Sinjar, men ødeleggelsene de skapte er ikke forsvunnet. De fleste av Sinjars jesidier lever fortsatt i flyktningeleire i den kurdiske regionen. Det er på tide Norge bidrar til at de kan vende tilbake.

Jesidismen er en religion med flere tusen år gamle røtter. De fleste jesidier bor idag i Irak, og særlig mange av dem har holdt til i Sinjarområdet. Religionen har tidligere vært utbredt i store områder i Mesopotamia og Anatolia, men har gjennom hundrevis av år blitt redusert gjennom voldelig forfølgelse.
Jesidiene har vært rammet av en lang rekke massakrer fra sine muslimske naboers side. De regner selv med 74 større massakrer gjennom tidene. Etter annen verdenskrig har 50 000 jesidier flyktet til Europa fra Tyrkia, der det nå bare er en håndfull jesidier igjen. I disse dager jager tyrkisk-støttede militser jesidiene fra sine landsbyer i Afrin og Ras Al-Ain i Syria.
En viktig grunn til disse forfølgelsene er at muslimene som omgir dem anser jesidiene for å være djevledyrkere. De identifiserer påfuglengelen Tawusi Melek, som jesidiene tilber, med Iblis eller Satan. Men jesidiene dyrker slett ikke ondskap. De tror på en god og allmektig Gud, som skapte verden av en perle, og satte sju erkeengler, med Tawusi Melek i spissen, til herskere over jorda. Deres viktigste helligdom er Sjeik Adis tempel i Lalishdalen nord for Mosul.
Islamistene som angrep Sinjar for seks år siden hadde til hensikt å utslette jesidismen for godt. De drepte alle voksne menn de kunne få tak i, og tok kvinner og barn til fange. Rundt 6 000 kvinner ble gjort til slaver som kunne voldtas, selges og gis bort, mens hundrevis av guttebarn ble opplært til å omfavne jihadistenes ideologi og hate sine familier.
Seks år seinere er mange av disse kvinnene kjøpt fri og noen har, som fredsprisvinneren Nadia Murad, klart å flykte, men fortsatt er nærmere 3 000 kvinner og rundt 800 barn savnet. Bruken av jesidi-kvinner som sexslaver, ble begrunnet av ledelsen i IS med henvisninger til Koranen. Slavinnene ble omsatt både på fysiske markedsplasser, først og fremst i Raqqa og Mosul, og via internett. Men jihadistene fant snart ut at de kunne tjene mere på å selge kvinnene tilbake til sin familie. På få år ble tusentalls kvinner kjøpt fri fra slaveriet for betydelige summer.

Vanligvis vil jesidier, kvinner spesielt, som har hatt seksuelle forbindelser med ikke-jesidier bli utstøtt, i verste fall drept. Men i den ekstraordinære situasjonen der det ikke bare dreidde seg om noen få, men om tusenvis av kvinner, og der nær sagt enhver familie i jesidisamfunnet var berørt, valgte jesidienes religiøse råd å innføre en viktig endring. Kvinner som har vært fanget av IS, renses nå for skam gjennom en dåp i det hellige senteret Lalish.

Islamistene kom seg aldri opp på selve fjellmassivet Sinjar, og langs fjellsidene var det flere mindre områder der jesidier holdt stand, blant annet rundt det viktige Sherfedin-tempelet. Idag er hele Sinjarområdet frigjort fra den Islamske Stat, men områdets status er uavklart, og noen systematisk gjenreising etter krigshandlinger og okkupasjon er ikke kommet i gang. Sinjar er preget av omfattende ødeleggelser, mange steder ligger det miner, og i et stort antall massegraver ligger levningene etter islamistenes mange ofre.

Gjenreising hemmes av konflikten mellom de kurdiske styresmaktene i Erbil og den irakiske regjering i Bagdad. Tyrkiske bombeangrep forverrer dessuten situasjonen. Makta i Sinjar er delt mellom væpnede grupper med ulik tilhørighet.

Formelt er Sinjar en del av provinsen Ninava, men kurdiske partier i Irak mener jesidiene er kurdere og krever at området derfor må innlemmes i den autonome kurdiske regionen. De store kurdiske partiet KDP, som styrte Sinjar før 2104, har fortsatt noen styrker i området, men området domineres av styrker knyttet til regjeringa i Bagdad, herunder ulike jesidi-militser i opposisjon til KDP.

De flest jesidier snakker kurdisk og har en kurdisk bakgrunn, men mange avviser idag tilslutning til den kurdiske regionen, og ønsker at Sinjar skal organiseres som en egen provins sammen med områder i Ninava som er bebodd av kristne og andre religiøse minoriteter.

Heldigvis har forholdet mellom Bagdad og Erbil nå bedret seg, slik at fornuftige løsninger er i sikte. Sommeren 2020 vendte mange tusen jesidier tilbake til Sinjar fra flyktningeleirene i den kurdiske regionen, men mye ligger fortsatt i ruiner og lite er gjort for å legge til rette for de som kommer. Infrastruktur som elektrisitet og vann er i beste fall dårlig. Skoler, sjukehus og butikker er knapt tilstede.
Jesidienes egne organisasjoner, somYazda, Free Yezidi Foundation og Nadia’s Intiative, gjør det de kan med små ressurser, men den internasjonale koalisjonen som har organisert og finansiert krigen mot den Islamske Stat, har ikke vist vilje til å følge opp med gjenreising av de ødelagte områdene. Heller ikke har koalisjonen kritisert Tyrkias kontinuerlige aggresjon

Norge har hatt vilje og evne til å delta i nedkjemping av IS. Det er nå på tide at Storting og regjering følger opp ved å bidra til å lege krigens sår og støtte den nødvendige gjenopbygginga i Sinjar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: