Nybygg i himmelen, eller vedlikehold av dagens museer?

Nordenfjeldske Kundstindustrimuseum trenger omfattende reparasjoner. Foto: Wikimedia/Mahlum

Det er en god nyhet at Karen Espelund har fått jobben som direktør for MiST; det er en jobb hun er super-kvalifisert til. Likevel har jeg ikke bare gode forventninger til hvordan MiST skal utvikle seg under hennes ledelse.

MiST  (Museene i Sør-Trøndelag) er et resultat av museumsreformen, som også skapte den underlige konstruksjonen som heter Stiklestad Nasjonale Kultursenter, en konstruksjon som for tida knaker i sammenføyningene. Nå henger nok MiST bedre sammen enn SNK, men de blir begge drevet etter de samme retningslinjene.

Det er nemlig en innbygd logikk i arbeidet for å samordne offentlige virksomheter. Enten det dreier seg om universiteter og høyskoler, om sjukehus, om politistasjoner eller om museer, vil effektivisering og rasjonalisering være viktige mål. Fra ledelsens synspunkt vil det alltid være ønskelig å redusere antallet underliggende enheter. Enhver leder med respekt for seg selv vil også ønske å reise et nybygg, helst i milliardklassen. Dette er utfordringer Espelund raskt vil møte i sin nye stilling.

MiST har mange og svært ulike underliggende enheter; altså museer. Felles for dem er at de forvalter viktige elementer av vår kultur, gammel så vel som ny. Begjæret etter sammenslåing og nybygg har først og fremst rettet seg mot de to sentrale museene i Midtbyen i Trondheim; Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet. Begge har idag sin egen identitet, sine egne fagmiljøer og sitt eget publikum. Dessuten har de hvert sitt sentrale og vakre bygg – i akselererende forfall.

Det er naturligvis mange tiltalende sider ved ønsket om å flytte begge disse institusjonene inn i et nytt praktbygg, (skjønt enkelte ansatte frykter at identiteten til de to enhetene vil bli utvisket). Men det er slett ingen avklaring av hvor et slikt bygg skulle ligge, hvordan det skal se ut – eller hvem som skal betale for det. Vi veit alle at det tar lang tid å få et slikt prosjekt inn i statsbudsjettet, som vel er den mest realistiske finansieringskilden, i mangel av en lokal mesén.

I mellomtida står altså de to eksisterende museene og forfaller. MiST oppfører seg som de mest kyniske eierne av gamle bygårder, som lar sine bygninger stå til nedfalls mens de venter på rivingstillatelse og på muligheten til å bygge noe mere lønnsomt.

Det burde ikke være slik. Et konsolidert museum som MiSt har ansvaret for å ta vare på de underliggende verdiene, og de to museumsbyggene i hjertet av trønderhovedstaden er avgjort av stor verdi.

Som kulturdirektør i Trøndelag Fylke har Karen Espelund hørt meg klage over at MiST har forsømt vedlikeholdet, spesielt av Kunstindustrimuseet, men også av Kunstmuseet. Det har ikke blitt noe bedre, og det blir derfor spennende å se om den nye direktøren vil endre prioriteringene. Det er jo dessverre slik at MiST trenger en ledelse som kan skjære igjennom, og sørge for en langsiktig rehabilitering av Kunstindustrimuseet i Munkegata, og for at museumsbygget i Bispegata blir holdt i stand.

Den påtroppende direktøren trenger ikke å avlive planen om et nybygg, men hun må sikre at drømmen om noe nytt ikke blir årsaken til at det gamle forsømmes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: