Krise hos jesidiene.

Det har vakt strid at vervet som Baba Sjeik, jesidienes åndelige leder, er tildelt Ali Elias Haji Nasir i en dårlig prosess.

Seks år etter den islamske stats angrep på jesidiene i Irak, er den etno-religiøse minoriteten i dyp krise. Sårene etter folkemordet er ikke på noen måte grodd. Store deler av befolkningen bor fortsatt i flyktningeleire mens ulike kurdiske partier kjemper om herredømmet over både dem og deres landområder. Situasjonen kompliseres av at begge de høyeste lederne i jesidisamfunnet har gått bort med et lite års mellomrom. Miren av Sheikhan døde i fjor og Baba Sjeik gikk bort tidligere i høst. Begge disse vervene må fylles av folk fra bestemte slekter av sjeiker, den høyeste av jesidienes prestekaster. Partiene KDP og PKK har hver sine kandidater, men mange jesidier misliker dem begge.

Jesidienes viktigste helligdom, Lalish-dalen, har vært under kontroll av Barzanifamiliens parti KDP siden 1992. Etter Saddams fall i 2003 tok KDP også makt over jesidienes viktigste bosettinger i Sinjarområdet og innsatte sine folk til å styre der. Men da den Islamske Stat angrep Sinjar i 2014, trakk KDP sine peshmergastyrker ut. Jesidiene har ikke tilgitt dette sviket.

Tomrommet etter KDP ble raskt forsøkt fylt av et annet kurdisk parti, nemlig PKK og dets syriske avlegger PYD. Styrker fra disse partiene rykket inn til Sinjar og åpnet en korridor fra Sinjar til Syria, for de mange titusener av jesidier som var beleiret på selve Sinjarfjellet. PKK har siden vervet tilhengere til en egen jesidi-milits, YBS, og har etablert herredømme over de nordlige og østlige delene av Sinjarområdet.

KDP vendte tilbake til Sinjar i 2015 etter at de sammen med andre kurdiske grupper hadde fordrevet islamistene, men ble selv jaget bort i 2017 av militser tilknyttet Folkets Mobilisering (Hashd i -Shaabi). Disse militsene består av både jesidier og sjia-arabere, og har akseptert såvel YBS som de uavhengige jesidistyrkene til Haydar Shesho; HPE.

Haydar Sheso foran jesidienes Ezidkhan-flagg.

Den Islamske Stat etterlot seg store ødeleggelser i Sinjar, og de nærmere 200 000 flyktningene i teltleirene i Kurdistan har ventet på at gjenoppbygginga skulle komme i gang slik at de kunne gjenoppta sine ødelagte liv. KDP, som kontrollerer leirene, har motsatt seg at flyktningene skulle vende tilbake før partiets kontroll var sikret. Men i sommer løsnet det noe; mange tusen jesidier har vendt tilbake til Sinjar, eskortert av irakiske regjeringsstyrker.

Jesidier i diasporaen har opprettet et antall organisasjoner som driver nødhjelp og gjenreising; Yazda, Free Yezidi Foundation, Nadias’s Initiative, Joint Help for Kurdistan og flere andre er engasjert i arbeidet på Sinjar, men områdets framtid er tatt ut av jesidienes hender. For få uker siden ble det nemlig inngått en avtale om Sinjars framtid mellom den irakiske regjeringa i Bagdad og de kurdiske myndighetene i Erbil som er dominert av KDP. Ingen jesidier var part i disse samtalene, og det var store demonstrasjoner mot avtalen på Sinjar.

Detaljene er uklare, men det later til at avtalen legger ansvaret for både sikkerhet og styring av Sinjar på KDP. Den krever at «fremmede militser» skal bort; åpenbart en hentydning til YBS, som for KDP (og Tyrkias Erdogan) er en lokal avlegger av PKK. Også de andre jesidimilitsene i området tenkes erstattet av en ny sikkerhetsstyrke, organisert fra Erbil.

For det internasjonale samfunnet og for maktsentrene i Bagdad og Erbil kan nok denne avtalen se ut som en fornuftig avklaring av en komplisert situasjon, men for jesidier generelt, og jesidier på Sinjar spesielt, blir avtalen vond å svelge. De lokale militsene, ikke minst YBS og HPE, forsvarte Sinjar i 2014. Å erstatte dem med styrker fra KDP, som flyktet da det virkelig gjaldt, framstår for mange som et nytt overgrep.

Krisen på Sinjar faller sammen med et viktig generasjonsskifte. Tradisjonelt er miren i Sheikhan, det området der det hellige senteret i Lalish ligger, den øverste leder for alle jesidier. I fjor døde Tahsin Beg som hadde innehatt vervet siden 1944, da han overtok vervet i en alder av 13 år, riktignok med sin farmor Mayan Khatun som formynder. Som mir representerte Tahsin Beg en historisk kontinuitet. Hans død utløste en maktkamp som KDP utnyttet til å få sin kandidat, den upopulære Hazeem Tahsin Beg innsatt i vervet. Mange jesidier nekter å akseptere Hazeems autoritet, og en gruppe på Sinjar tilknyttet YBS, utpekte en alternativ mir.

Som om ikke dette var dramatisk nok, gikk dessuten jesidienes religiøse overhode, Baba Sjeik bort i august 2020. Det er mirens oppgave å utpeke Baba Sjeik («prestenes far»), og Hazeem Tahsin Beg utpekte raskt Ali Elias Haji Nasir til vervet, og han ble formelt innsatt i Lalish den 18. november. Ali Elias Haji Nasir ble ikke oppfattet som den beste kandidaten til vervet, men han var KDPs kandidat. Det mektige kurderpartiet har dermed befestet sin makt over jesidienes sentrale ledelse. YBS-militsen på Sinjar, som er tilknyttet KDPs konkurrent PKK, har i stedet utpekt Mir Naif Dawud Sulaiman Beg til vervet som Baba Sjeik.

Lalish og Sheikhan ligger i områder der KDPs makt er et faktum jesidiene må forholde seg til. Det er annerledes på Sinjar og i jesidienes eksilmiljøer rundt i verden. Protestene mot maktskiftene har vært sterke. Mest smertelig for KDP har det nok vært at deres viktigste støttespiller på Sinjar, Qasim Shesho, har brutt med partiet. Qasim Shesho nektet i 2014 å forlate Sinjar da han fikk ordre om å trekke sine peshmergastyrker ut. I stedet ble han og noen få tilhengere igjen for å forsvare Sinjar mot islamistenes angrep. Da KDP ble jaget bort i 2017, ble Qasim værende ved det viktige Sherfedin-tempelet, sammen med sin nevø Haydar Shesho og hans uavhengige jesidistyrker; HPE.

Qasim Shesho taler til jesidiledere på Sinjar.

Når Qasim Shesho forlater KDP er det et alvorlig slag for partiets ambisjoner i Sinjar. Også Haydar Shesho og et stort antall andre prominente jesidier har tatt avstand fra den måten de nye lederne er utpekt på, uten nødvendigvis å fordømme den nye Baba Sjeik.

De protestene som nå er kommet til overflaten viser at Sinjars framtid ikke kan bestemmes på kontorer i Bagdad eller Erbil, og heller ikke av internasjonale fredsmeglere i noen variant, uten at beboerne på Sinjar får en avgjørende rolle. Både KDP og PKK har sine tilhengere blant jesidiene. Både disse partiene, Haydar Sheshos fraksjon og andre strømninger blant jesidiene må tas med der beslutningene skal fattes. Jesidiene krever retten til å bestemme over sin egen framtid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: