Kobani: IS sitt første store nederlag

De mest ødelagte delene av Kobane skal bli stående som krigsminnesmerke.

26 januar var det 6 år siden den islamske stat gikk på sitt første store nederlag, i kampene om den syriske byen Kobane. Det var kurdiske geriljastyrker, menn og kvinner, som overvant de nådeløse islamistene, hvorav mange hadde erfaring fra kriger i Afghanistan, Tjetsjenia og andre steder der fanatiske islamister sprer vold.

De kurdiske geriljastyrkene har ofret 11 000 liv i kampen mot IS.

Geriljastyrkene YPG og YPJ fikk i kampene om Kobane støtte fra amerikanske og andre allierte flystyrker. Dette samarbeidet la gunnlaget for en sterk kurdisk ekspansjon som jagde IS til sitt endelige nederlag i Baghouz. Den kurdiske geriljaen har underveis omdannet seg til Syrias Demokratiske Styrker (SDF), en disiplinert hær som idag har arabisk flertall. Tilsvarende har det kurdiske selvstyret blitt omskapt til Den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria, som styrer rundt 25% av Syria, et område med rundt 5 millioner innbyggere. Araberne er nå i flertall, i en region som også rommer assyrere, armenere og flere andre minoriteter. Likevel får ikke representanter fra dette området delta i de såkalte fredsforhandlingene om Syria som ledes av den vel betalte norske diplomaten Geir O Pedersen.

Kampen om Kobani hadde store ringvirkninger; den bidro til å abortere fredsprosessen mellom kurderne og den tyrkiske regjeringa, og den styrket – en kort stund – samholdet mellom kurdere på tvers av mange og dype motsetninger.

Jeg siterer fra min bok «Kurdistan stiger fram«:

I november 2014 var den kurdisk- dominerte byen Kobani i Syria
beleiret av ISIL. Kvinner og menn i den kurdiske geriljaen forsvarte
seg heltemodig med ryggen mot den tyrkiske grensa der deres
andre fiende, den tyrkiske hæren, sto oppmarsjert. Alle ventet at
byen skulle falle til tross for amerikanske flyangrep mot ISIL. Da
situasjonen var som verst kom en kolonne soldater kjørende gjennom
Tyrkia. Det var kurdiske milits-soldater, peshmergas, fra den
autonome kurdiske regionen i Irak som kom til unnsetning for de
kurdiske forsvarsstyrkene i Kobani.
Ferden gikk gjennom de tre selvstendige statene Irak, Tyrkia og
Syria, men for den lokale befolkningen fant den i sin helhet sted
innenfor en stat som ikke eksisterer. Enhver kurder har et kart over
Kurdistan i sitt hjerte, et kart over et land som av europeiske stormakter
er blitt delt mellom Tyrkia, Iran, Syria og Irak. Soldatene
forlot aldri det imaginære Kurdistan under sin ferd.
Denne militære ekspedisjonen fant sted til tross for betydelige politiske
hindringer. Tyrkia måtte presses hardt av USA for å tillate
en slik gjennomfart. Motsetninger mellom kurdiske partier gjorde
også operasjonen vanskelig. Likevel møtte folk langs veien opp i tusenvis
for å hylle solidariteten mellom ulike kurdiske grupperinger.
De var ikke møtt fram for å støtte PKKs leder Abdullah Öcalan eller
hans rival til den kurdiske ledertrøya, Massoud Barzani, eller noen
av de mange andre stridende kurdiske politikerne. De var kommet
for å støtte kurdiske soldater på vei for å hjelpe beleirede kurdere.
Tilhørigheten i Syria, Tyrkia eller Irak var uten betydning, det var
tilhørigheten til Kurdistan som var avgjørende.

1 kommentar (+add yours?)

  1. Marianne Haslev Skånland
    mai 30, 2021 @ 16:35:58

    Jeg oppdaget for en del år siden kurderne fra en litt annen synsvinkel: deres ganske effektive idé for å kjempe for kurderes menneskerettigheter gjennom å gå til sak ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol. Får jeg lov å sitere fra noe jeg selv skrev i 2004?

    *

    ‘Organisasjonen «Kurdish Human Rights Project» (KHRP) driver saker mot Tyrkia ved EMD for kurdiske klagere med tyrkisk statsborgerskap. Det er instruktivt å lese om KHRPs virksomhet.

    De har som erklært program å få frem i alle relevante fora informasjon om menneskerettighetsbrudd mot kurdere i de fem land med stor kurdisk befolkning. De får dette til bl.a. ved å bruke EMD, der Tyrkia er medlem. Ved EMD har de kjempet frem sak etter sak.

    Organisasjonen er uavhengig av tyrkisk rettsapparat og samfunn, den sitter i London. Den har styre og råd hvor britiske jurister er tungt inne. De samme juristene fungerer ofte som klagernes advokater når sakene skal prosederes i Strasbourg. KHRP og deres hjelpere kjenner derfor åpenbart EMD godt nå og legger opp langsiktige strategier for å få krenkelsenes art kjent og forstått.

    De første kurder-sakene ble ofte avvist av EMD. Kurderne fortsatte ufortrødent. Og etter hvert begynte sakene å bli mange, og Domstolen tok dem alvorlig. Tyrkia blir nå jevnlig dømt for sånt som brudd på artikkel 6 (retten til rettferdig rettergang ved en uavhengig og upartisk domstol), art. 13 (retten til et effektivt rettsmiddel), art. 3 (forbud mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff), art. 2 (retten til liv). Kurdernes innsats er formidabel. Det må være noen der borte i London som er interessert i rettferdighet.

    De kjemper i sine saker for å få medhold også i påstander som «det har fått lov å etablere seg en praksis i Tyrkia med rutinemessig å krenke artiklene 2, 6 og 13, en praksis som er akseptert av myndighetene». Når et par hundre saker viser eksempler på dette, blir det kanskje i seg selv en demonstrasjon av at det dreier seg om en etablert praksis?

    Kurderne har overtaket på oss: De har aldri hatt noen illusjon om at de har en lojal statsmakt. De har forstått at «Her må vi gjøre alt selv, fra grunnen.»

    Slik må norske borgere også organisere seg. De artikler jeg nettopp har nevnt, og flere til, er aktuelle. Jeg ser frem til den dag det innløper sak etter sak til EMD som sier det som er sant: «Det har med myndighetenes godkjenning fått lov til å etablere seg en tradisjon i Norge med å krenke artikkel 6, 3, 13, 10 (ytringsfrihet) og 8 (retten til respekt for sitt familieliv)». ‘

    «Menneskerettigheter i Norge – på bånn»
    http://www.mhskanland.net/page47/page48/page48.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: