Tyrkias president Erdogan truer hyppig med å angripe Sinjarområdet for å «rense området for terrorister»; altså jesidi-styrker alliert med Tyrkias gamle fiende: Abdullah Öcalans parti PKK. Det er antakelig lettere sagt enn gjort.
Foto: Nemam Ghafouri
Avstanden fra Tyrkia til Sinjar er 100 kilometer på det korteste, og et eventuelt bakkeangrep vil måtte gå gjennom den kurdiske regionen. Nylig dro derfor den tyrkiske forsvarsministeren Hulusi Akar til den kurdiske hovedstaden Erbil for å presentere fire måter å gjennomføre et slikt angrep på. Blant alternativene var tyrkisk bakkeangrep med eller uten støtte fra KDP, KDP-angrep på Sinjar med tyrkisk flystøtte eller – i verste fall – bare tyrkiske flyangrep, som det allerede har vært flere av.
Hvordan de kurdiske representantene svarte er ikke kjent. Erdogan har nok stor innflytelse på det regjerende partiet i Erbil, KDP, som deler Erdogans hat mot PKK, men det er ingen grunn til å tro at tanken på å hjelpe Tyrkia med å angripe jesidier i Sinjar er spesielt attraktiv. KDP mistet betydelig prestisje blant jesidiene da deres peshmerga-styrker flyktet for den Islamske Stat i 2014, og unnlot å forsvare Sinjar. Partiet har siden anstrengt seg for å gjenvinne sin innflytelse blant jesidiene, og har sørget for å få sine kandidater utpekt til de tradisjonelle ledervervene som Mir av Sheikhan og Baba Sjeik.
Begge disse lederne holder til i KDP-dominerte Sheikhan, men jesidiene på Sinjar har tradisjon for å følge sine egne ledere, og en åpenbart KDP-tro ledelse i Sheikhan blir ikke godt mottatt der. Lederen for KDPs styrker på Sinjar, Qassim Haidar, forlot da også partiet etter at valget av ny Baba Sjeik ble kjent. Et KDP-støttet angrep mot YBS vil svekke KDPs anseelse ytterligere, både i Sinjar og balnt jesidier andre steder.
Tyrkias bekymring for utviklinga i Sinjar skyldes at tilhengere av partiet PKK, som har ført geriljakrig i Tyrkia i mer enn 30 år, har etablert seg der. Styrker fra PKKs syriske søsterparti, PYD, kom til Sinjar i 2014, etter at KDP hadde flyktet, og vant stor anerkjennelse ved å hjelpe titusener av beleirede jesidier å unnslippe den Islamske Stat. Men jesidier som er takknemlige for PKKs innsats mot Den Islamske Stat, blir ikke nødvendigvis tilhengere av partileder Öcalans ideologi. Den strider mot jesidi-tradisjoner både sosialt og religiøst.
Siden 2014 har PKK organisert og utstyrt en egen styrke blant jesidiene, YBS, og bygd ut omfattende militære og sivile baser i Sinjarfjellet. Det er også opprettet en sivil administrasjon som styrer store deler av Sinjarområdet ut fra PKK-leder Abdullah Öcalans ideologi. Tyrkia frykter derfor, med god grunn, at Sinjar skal bli en permanent base for PKK, hvis ledelse idag holder til i Qandil-fjellene, der grensene mellom Iran, Irak og Tyrkia møtes.
Sinjar rommer idag flere ulike væpnede grupper, de fleste jesidier, men med ulik politisk lojalitet. En avtale om Sinjars framtid, som ble inngått mellom regjeringene i Erbil Bagdad i oktober 2020, forutsetter at sikkerheten i området skal overlates til en ny styrke, finansiert fra Bagdad, og at «fremmede styrker» (les: PKK) skal fjernes. På denne bakgrunnen har irakiske politistyrker tatt kontrollen i Sinjar by, men både YBS, uavhengige HPE, peshmergas tilknyttet KDP og sjia-militsen Hashd i-Shaabi er fortsatt tilstede andre steder på Sinjar. Prosessen med å integrere folk fra disse grupperingene i en ny Jesidi-styrke går seint, og det er YBS som sterkest stritter imot.
Tyrkia har allerede utført flere bombeangrep i Sinjar, i likhet med angrepene lenger nord i Irak rammer disse i stor grad sivile. YBS-basene er godt beskyttet. Det er ingen tvil om at Erdogan og hans generaler verker etter å utslette disse basene. Imidlertid støter han på motstand både hos sine allierte i Erbil og i den irakiske hovedstaden Bagdad, der hans innflytelse er atskillig mindre.
Under president Trump hadde Erdogan en venn i Washington President Biden er derimot kjent som en venn av kurderne og en kritiker av Erdogan. Det vil derfor ikke komme noe klarsignal til en omfattende tyrkisk aksjon mot Sinjar fra Washington. Antakelig må nok Erdogan nøye seg med å bruke bomber og droner mot Sinjar også i framtida. Truselen blir ikke borte, men den reduseres.
Vindheimbloggen 
Siste kommentarer