Det har oppstått en ny runde i debatten om hvilket ansvar Norge har for de av våre statsborgere som sluttet seg til IS-kalifatet, og nå sitter i fangeleirene i Nordøst-Syria. Det viktigste argumentet for å hente dem hjem til Norge er ikke hensyn til deres egen velferd, men hensynet til de lokale myndighetene i Syria, som ikke har de nødvendige ressurser til langsiktig håndtering av de titusener fanger de tok da de nedkjempet det territorielle IS-kalifatet.
Når det gjelder IS-kvinnenes barn, er det et annet viktig hensyn som må vurderes. Hvilket miljø skal disse barna vokse opp i? Det er vel kjent at fangeleirene i Nordøst-Syria domineres av beinharde islamister, og at selv de aller yngste barn læres opptil å hate de vantro. Barn som hentes til Norge vil ha en bedre mulighet til å motta andre impulser, og dermed til å utvikle sunnere holdninger.
Vi har i Norge gjennomført en rettssak mot Sumaira Ghafoor som oppholdt seg i kalifatet i flere år. Hun ble dømt til tre og et halvt års fengsel, og vil etter endt soning være fri. Andre land har ilagt kalifatets kvinner lengre straffer, men i demokratiske land får de en rettferdig behandling: bare beviste forbrytelser kan legges til grunn for straffeutmålingen.
Annerledes da for IS-kalifatets ofre. Tusenvis av menn har blitt henrettet uten noen form for rettssak, hovedsakelig for å ha feil religion eller feil uniform. Kvinnene fra religiøs e minoritetene fikk ofte beholde livet, men ble nedverdiget, voldtatt og mishandlet. Nærmere 3 000 jesidi-kvinner som ble tatt til fange av IS i 2014 er fortsatt savnet. Det blir antatt at mange av dem er skjult blant kvinnene i fangeleirene. Andre kan være drept eller solgt i slaveri utenfor Syria. Tilværelsen for disse kvinnene er uendelig mye tøffere enn oppholdet i et europeisk fengsel
Kvinner og menn som har overlevd kalifatets grusomheter lever idag i teltleire der de mest grunnleggende fasiliteter og muligheter for et godt liv mangler. For dem framstår IS-kvinnenes mottagelse i Europa som en hån.
Det er derfor viktig at vi hever blikket. Vi kan ikke gi overgriperne en rettferdig handling, uten å bry oss om deres ofre. Det er rett å hente hjem våre statsborgere, og ikke minst deres barn, fra leirene i Syria. De skal stilles til ansvar for sine misgjerninger etter rettsstatens prinsipper.. Men det må aldri bli slik at vi behandler overgriperne bedre enn de mishandlede. Det derfor rettes en spesiell innsats mot de mange flyktningene den Islamske Stat har skapt, mange av dem fra religiøse minoriteter som jesidier og kristne.
Sumaira Ghafoor og andre kvinner som nå stille for retten etter sin deltakelse i kalifatet unnskylder seg gjerne med at de «bare var husmødre». Det er imidlertid liten grunn til å tro at de var uvitende om overgrepene som foregikk i kalifatets navn. Mange av kvinnene var minst like fanatiske som sine menn. De flere tusen kvinnene som har unnsluppet slaveriet hos IS, forteller at kalifatets kvinner var aktive i å mishandle dem, og hyppig la til rette for de systematiske voldtektene fangene ble utsatt for.
Norske hjelpeorganisasjoner i området gjør det de kan, men norsk bistand må i langt større grad ta sikte på å rehabilitere islamistenes ofre. Jesidier og assyrere må prioriteres. Deres byer og landsbyer må gjenreises, slik at flyktningene i størst mulig grad gjenoppta sine liv.
Ikke minst må Norge og våre allierte bidra til skape strukturer som gir minoritetene langsiktg trygghet. Jesidier, assyrere og andre må sikres politiske og militære virkemidler som beskytter dem mot framtidige overgrep.
Vindheimbloggen 
jun 22, 2021 @ 22:17:25
MdG om Arven etter IS.
Det er gledelig at sentralstyret i MdG enstemmig har vedtatt følgende uttalelse :
Norge må bidra til å lege sårene etter IS-kalifatet.
Den Islamske Stat har mistet de store områdene organisasjonen for få år siden kontrollerte i Irak og Syria, men er på ingen måte utslettet. Daglig gjennomfører IS angrep på sivilbefolkning så vel som på militære mål i hele regionen. For å svekke IS og forhindre at organisasjonen kommer enda sterkere tilbake kreves internasjonal innsats.
Norge har deltatt i den væpnede kampen mot IS i Irak, etter invitasjon fra landets myndigheter. Dette mener MdG er en riktig beslutning, men Norge kan og bør først og fremst rette sin innsats mot sivil gjenoppbygging og humanitær hjelp.
De mange menneskene, først og fremst fra områdets religiøse minoriteter, som er mishandlet, voldtatt og drevet på flukt av den islamske stat, må sikres medisinsk, psykiatrisk og humanitær hjelp. Mange hundre tusen som lever som flyktninger i Irak og Syria har mistet alt og trenger hjelp til å reetablere sine liv.
Titusener av IS-tilhengere og deres familier, herunder flere norske statsborgere, er internert i leire det nordøstlige Syria. Regionen har også tatt imot et stort antall flyktninger fra andre deler av Syria, og er dessuten under stadige angrep fra Tyrkisk støttede militser. FN ønsker at bistand til Nord- og Øst-Syria skal gå via Damaskus, som legger strenge restriksjoner på forsyninger til området.
MdG vil arbeide for følgende mål:
* Norske statsborgere må hentes hjem fra leirene i Syria, og eventuelt stilles for retten i Norge. Deres ofre må rehabiliteres.
* Internasjonale hjelpeorganisasjoner må gis full adgang til Nord og Øst-Syria.
* Tyrkia må stanse angrepene på Nord og Øst-Syria.
* Norge må aktivt hjelpe de forfulgte religiøse minoritetene i Irak og Syria med å vende tilbake til og gjenreise sine byer og landsbyer.