Ukraina og Syria: To slags flyktninger

På vei mot en usikker skjebne

Ukrainas modige forsvarskamp har forent en hel verden mot den russiske diktatoren Vladimir Putin og hans oligark-regime. Også i Russland har store folkemengder marsjert i gatene mot det uprovoserte angrepet på en nabostat. Globale medier har vegg-til-vegg dekning av krigen i Ukraina. Det samles inn klær og medisiner og det sendes våpen.  

  Opinionen til støtte for Ukraina er så kraftig at Norge har brutt med sitt selvpålagte prinsipp om ikke å sende våpen til land i krig. Tilmed De Grønne har latt seg feie med av denne bølgen. Og grupper som vanligvis gjør sitt beste for å hindre flyktninger i å komme til Norge, ivrer nå for å sende busser til Polen og Romania. De vil uten nærmere saksbehandling hente tusenvis av ukrainske flyktninger hit til landet.

Ingen nåde for fremmedkulturelle flyktninger.

Sympati med, og støtte til de ofrene for krig er en sterkt prisverdig holdning. Men kontrasten til de holdningene flyktninger fra andre verdensdeler møtes med er påfallande. Ikke minst er det en skrikende motsetning mellom dagenes vilje til å hjelpe ukrainerne og den kyniske forakten som lar flyktninger fra Syria og Irak fryse ihjel på grensa mellom Polen og Belarus.

Det blir ikke bedre av at Polske grensevakter systematisk  diskriminerer folk med bakgrunn fra Afrika og Midtøsten, og skiller dem fra de «ekte ukrainerne»; de som har riktig hudfarge og religion. 

De holdningen som ligger til grunn for en slik forskjellsbehandling kommer til overflaten når det hevdes at krigen mellom Russland og Ukraina skiller seg ut ved å være «en krig mellom siviliserte nasjoner.». Dette er jo en grov fornærmelse mot land som Irak; et land som rommet noen av denne verdens eldste sivilisasjoner, og der grunnlaget for store deler av vår kultur ble lagt. Men det er naturligvisi hverekn historie eller geogrfai som ligger til grunn fo denne forksjellbehandlingen. Det er rasisme og islamofobi.

Aleppo etter å ha blitt «befridd» av russerne

Det er jo ikke bare Ukrainas venner som behandler kristne europeere bedre enn folk fra andre deler av verden. Også de russiske angriperne er mere tilbakeholdne i Kyiv enn de har vært i Grosny eller Aleppo, byer som er jevnet med jorden av russiske styrker.  I Tsjetsjenia og Syria er det jo ikke blonde og blåøyde barn som rammes av bombene, men skitne og skjeggete islamister.  NRK viste i fjor den syriske filmen For Sama. Den dokumenter hvordan virkeligheten var i Aleppo under russiske flyangrep, som systematisk rammet sjukehus og ambulanser. Foreløpig later det til at   Ukraina ikke har blitt utsatt for noe  tilsvarende. Hvilke midler  Putin og hans rådgivere vil ty til dersom  krigen ikke forløper etter deres ønske, gjenstår å se.

1 kommentar (+add yours?)

  1. Odd Juven
    mar 17, 2022 @ 12:01:14

    Rasismekortet dras nå fram fra røster på ulike hold fordi ukrainere blir vist større sympati og tatt raskere hånd om enn andre flyktninggrupper. Kritikerne mener at dette henger sammen med at de fleste nordmenn og ukrainere har samme melanininnhold, og at religion og kultur i de to land er ganske like. De hevder at dette gjør at nordmenn flest opplever et sterkere flokkforhold og utvikler større omtanke for ukrainere enn andre flyktninggrupper og konkluderer med at dette er rasisme.
    Dessverre synes kritikerne å se bort fra sider ved dagens flyktningsituasjon som er vesentlig ulike fra de fleste andre vi har opplevd i Europa siden 1970-tallet. Den ene skilnaden er at Ukraina-flyktningene for det aller meste er barn og ungdommer og deres mødre. De kan vanskelig forsvare seg fysisk mot den russiske militærmakten. I tillegg må disse flyktningene forlate sine menn som med sine liv og helse skal innsats skal slåss mot okkupantene. Den andre skilnaden er at Putins tankemønstre og handlinger nå utgjør en akutt, reel sikkerhetsrisiko for Europas befolkning. Norges innbyggere opplever nok derfor at det er spesiell stor grunn til å gjøre gjengjeld overfor det ukrainske for de lidelser det nå påføres i sin forsvarskamp for allmenne demokratiske verdier og nasjonalt selvstyre. Verdier også vi også i vårt eget land vil verne om.

    Utover det å hjelpe de som flykter, er det også naturlig at ikke-ukrainske borgere velger å verdsette ukrainernes forsvarskamp ved å dra til landet og verve seg til tjeneste i dets forsvar eller i sivile støttefunksjoner. Lignende har nordmenn gjort før, særlig kjent er den frivillige innsatsen under borgerkrigen i Spania på 1930-tallet mot Franco-fascismens terrorkrig.
    For noen kan det arte seg som temmelig konspiratorisk, men Putins siste fjernsynstaler før invasjonen etterlater et bilde av en autokrat som lenge har leflet med en selvrettferdig og sjåvinistisk visjon om å gjenreise et nytt Stor-Russland: Med et militært og politisk overtak for Putin i Ukraina, kan Kremls innerste kretser få et springbrett til å gjenerobre flere av sine tidligere landområder. Gjennom 1900-tallet har vi i Europa sett flere ledere som har karret til seg makt for så å gå til katastrofale erobringskriger og dels også folkemord for å virkeliggjøre sine ledervisjoner om utvidet herredømme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: