Debatten om transkvinnen Isla Bryson tvang Nicola Sturgeon til å gå av.
Når Skottlands førsteminister, og leder for det skotske nasjonalistpartiet SNP, Nicola Sturgeon, nå velger å gå av er det én hovedårsak: hun har akseptert for mye av transideologien.
Den direkte årsaken er hennes uttalelser om to seksualforbrytere, som hevder å være kvinner og dermed ha rett til å sone i kvinnefengsel. Sturgeon har hyppig forsvart mantraet «Transwomen are women», som innebærer at det ikke skal stilles kritiske spørsmål til menn som hevder å være kvinner. For få uker siden presset hun i det skotske parlamentet igjennom en lov som gjør det svært lett å «skifte kjønn», til tross for at mer en 60 % av skottene er imot den.
Men det var da Adam Graham, etter å ha blitt dømt for to grove voldtekter, erklærte seg som kvinne og skiftet navn til Isla Bryson, at problemene for Sturgeon begynte. Graham er hverken juridisk eller biologisk kvinne, men i transideologiens verden er det grunnleggende at «transkvinner er kvinner» så snart de sier det selv.
Det skotske fengselsvesenet, som har fått instruks om å rette seg etter transideologien, ville sette Graham, eller rettere Bryson (det er transfobisk å bruk hans mannsnavn), i et kvinnefengsel, men tanken om å låse en voldelig seksualforbryter inn blant sårbare kvinner utløste en mediestorm. Sturgeon erklærte derfor at både Graham og en annen sex-dømt transkvinne ikke skulle plasseres i kvinnefengsel likevel.
Med dette hadde Sturgeon undergravd sin egen påstand om at transkvinner alltid og uten unntak skal bekreftes og behandles som kvinner. I intervjuer som fulgte klarte hun ikke svare på spørsmålet om Graham/Bryson var kvinne eller mann. Hun forsøkte seg med at hen var en «falsk transkvinne», og undergravde derved ytterligere den grunnleggende teorien om at menn som hevder å være kvinner alltid skal bli trodd.
Nicola Sturgeons fall er nok et tegn på at ubetinget støtte til transideologiens absurditeter ikke er en sikker vei til politisk suksess.
feb 15, 2023 @ 13:52:42
Hei, Hei, Transideologien er et interessant fenomen og verdt en grundig diskusjon. Det har ført til kraftige politiske konsekvenser i Scotland for tilhengerne av en absolutt etterfølging av mantraet «en transkvinne ER en kvinne» om hen sier det. Det får meg til å tenke at de alle ideologier som etterleves konsekvent, uten å stille spørsmål hva gjennomføringen medfører for samfunnet, er ganske håpløse/farlige politiske prosjekter. Vennlig hilsen, Trix Scherjon