Gandhi unngikk forbrukspresset ved å spinne tråd til sine egne klær.
Mohandas Karamchand Gandhi er først og fremst kjent for sin utvikling og praktisering av teorier om ikkevold under Indias kamp for selvstendighet. Mindre kjent er hans teorier om organisering av det gode samfunnet.
I skrifter som Hind Swaraj (Indias frihet) skisserer han et desentralisert samfunn som ligger tett opp til anarkistenes visjoner Mange har derfor tenkt at Gandhi måtte ha vært inspirert av Krapotkin, men det er ingen hentydninger til Krapotkin i Gandhis omfattende skrifter. Derimot var han sterkt påvirket av en annen russisk anarkist-fyrste, nemlig forfatteren Leo Tolstoy.
Tolstoy utviklet på sine gamle dager en radikal kristen anarkisme. Enhver er ansvarlig ikke bare for å unnlate å handle i strid med Guds vilje, men også å unndra sin støtte til dem som handlet slik. Tolstoy så på staten som utøver av vold, og mente derfor at alle rettskafne mennesker måtte unndra staten sin støtte. Gandhi betonet på samme måte det moralsk nødvendige i å bryte urettferdige lover.
Flere av Gandhis aksjoner rettet seg mot kolonialismens økonomiske system. I 1930 ledet han tusenvis av tilhengere på en mange hundre kilometer lang marsj til havet. Der plukket de opp salt som lå igjen i fjæra, i protest mot britenes avgifter på denne livsnødvendige varen.
Å hente sitt eget salt fra sjøen er et konkret eksempel på sjølforsyning. I det som kalles Det konstruktive programmet kommer Gandhi med mange eksempler på hvordan folk både kunne unngå å handle med britene og bidra til å bygge op et sunnere samfunn. Hans tilhengere satte i gang mange tiltak i tråd med disse visjonene, og siden 80 % av Indias innbyggere bodde i landsbyer var det forbedringer av forholdene på landsbygda det først og fremst dreidde seg om.
Gandhi gjorde sitt ytterste for å leve nøysomt. Han levde i kollektiv med andre aktivister, spiste vegetarisk og hadde ingen private eiendeler. Han så for seg et globalt nettverk av selvstendige byer og landsbyer der beslutninger skulle fattes av lokale rådsforsamlinger eller av alle innbyggerne i fellesskap.
Mere konkrete tiltak for lokal økonomi omfattet økologisk jordbruk basert på lokale ressurser . Ulike former for hjemmeproduksjon ble også prioritert, og den dag i dag finne man i indiske byer såkalt swadeshi butikker, som selger husflidsprodukter som khadi-klær, husholdningsartikler og pyntegjenstander til lave priser.
Sentral i utviklinga av det konstruktive programmet var økonomen J C Kumarappa. Han var en kretsløpstenker som arbeidet for å utvikle jordbruket i landsbyene ut fra økologiske prinsipper. I landsbyen Wardha opprettet han et Institutt for landsbyindustrier der han og hans medarbeidere så på hvordan landsbyene bedre kunne utnytte sine ressurser. De utviklet for eksempel et enkelt biogassanlegg og kompostklosetter. Tøyrester og planteavfall ble resirkulert til papir. Kumarappa omtales av historikeren Ramachandra Guha som den indiske miljøbevegelsens far.
Etter Gandhis død utviklet det selvstendige India seg i en annen retning enn Gandhis hadde ønsket, Endel av Gandhis tilhengere fortsatte sitt arbeide i Sarva Seva Sangh, en organisasjon der aktivister kom sammen for utveksle erfaring., og der alle beslutninger krevde enstemmighet.
Den karismatiske Vinoba Bhave var en av lederne i Sarva Seva Sangh. Under slagordet Bhoodan, (jordgave) gikk han og mange av hans tilhengere fra landsby til landsby og overtalte jordeiere til å gi fra seg jord, til fordeling blant de mange landsbyboerne som manglet jord å dyrke. Vinoba fikk mange slike løfter, langt fra alle ble realisert, men et betydelig antall fattige familier fikk en ny mulighet. Mange steder gikk landsbyboerne et steg videre og overdro all sin jord til et landsbyråd . Dette ble kalt Gramdan (landsbygave). 
Hogg meg, ikke treet!
I nyere tid har gandhianere deltatt i mange i miljøaksjoner, blant annet protester mot store demninger som har lagt landsbyer under vann. Godt kjent er chipko-aksjonen der landsbykvinner stanset avskoging i Himalya ved å stille seg rundt trærne og rope hogg meg ikke treet !
En av organisatorene var en veteran fra selvstendighetskampen, Sunderlal Bahuguna. Han formulerte grunnlaget for kampanjen i slagordet Økologi er den varige økonomien.
Chipko-bevegelsen var også utgangspunktet for Vandana Shiva, velkjent for sin kamp mot de multinasjonale kjemigigantenes kontroll over globalt jordbruk. Hun leder blant annet et omfattende arbeide for å bevare det biologiske mangfoldet ved å hjelpe bønder å ta vare på de mange lokale nyttevekstene.
Vindheimbloggen 
Siste kommentarer