Sinjar by i 2019. By Levi Clancy – wikimedia
De siste dagene har det kommet en bølge massive og grove trusler mot jesidiene i Irak, som fortsatt sliter med følgene av angrepet fra IS i 2014. Islamistene ønsket å utslette denne minoriteten, som det muslimske flertallet i Nord-Irak anser som skitne djeveldyrkere. Nå er IS drevet på flukt, men fordommene er høyst levende.
Jesidiene i Irak er dobbelt diskriminert. De tilhører den kurdiske minoriteten, men som ikke-muslimer er de en minoritet også blant kurderne. Angrepene i 2014 reiv opp den største konsentrasjonen av jesidier, i området rundt Sinjarfjellet nær grensa til Syria. Nærmere 200 000 som flyktet fra folkemordet bor nå i leire i den kurdiske regionen, mens rundt 100 000 har vendt tilbake til sine ødelagte landsbyer
Under det brutale angrepet fra IS ble, som kjent, mange tusen jesidikvinner tatt som slaver og omsatt på digitale så vel som fysiske slavemarkeder, mens tusenvis av menn ble summarisk slått i hjel. Sårene fra disse grusomhetene har på ingen måte grodd. Tusenvis av kvinner er fortsatt savnet, få av de mange massegravene er undersøkt og store materielle skader gjenstår å rette opp.
Også mange muslimer og endel kristne holder til i Sinjar-regionen. Både blant arabiske og kurdiske muslimer var det en stor andel som støttet IS i 2014, og nylig hevdet jesidier å gjenkjenne IS-aktivister blant hjemvendte arabere. Det brøt ut heftige demonstrasjoner. og noen ungdommer kastet stein mot en moské.
Dette utløste det latente hatet mot de vantro jesidiene i den kurdiske befolkningen. Imamer tordnet mot djevledyrkerne, og på sosiale medier ble det hevdet at jesidiene hadde rasert eller tilmed revet ned moskéen. Det ble lagt ut bilder av ramponerte moskéer som det ble påstått jesidier hadde angrepet. Snart kokte de sosiale mediene av oppfordringer til å angripe og gjerne utslette hedningene, eller i det minste jage dem ut av Irak.
I virkeligheten hadde ingen jesidier ødelagt noen moské. At lokale imamer sto fram sammen med kristne og jesidiske leder for å avkrefte beskyldningene har i liten grad dempet ilden på internett. Truslene river opp ferske sår, og tas i høyeste grad på alvor av jesidiene. De frykter med god grunn å bli utsatt for nye angrep. Etter deres egne beregninger var IS-angrepet i 2014 nummer 74 i rekken av større massakre deres muslimske naboer har utsatt dem for.
Usikkerheten skjerpes av de uklare maktforholdene ved Sinjar. En avtale om å fordele makta mellom kurdiske myndigheter i Erbil og den irakiske sentralregjeringa i Bagdad har ikke latt seg realisere. Etter at IS ble fordrevet har en rekke kurdiske og arabiske militser med ulik lojalitet etablert seg i området. På bakken står idag blant annet kurdiske peshmergastyrker, irakiske regjeringsstyrker og sjiamilitser med lojalitet til Iran. Ikke minst blir store områder kontrollert av jesidier knyttet til det kurdiske partiet PKK, og angripes hyppig fra Tyrkia med fly og droner.
Den nye bølgen av hat og trusler har skapt dyp bekymring og frykt både blant jesidiene selv og blant irakiske politikere. Nye bølger av etniske konflikter er det siste landet trenger. Men fordommene sitter dypt også blant høyt utdannede muslimer, og politikere er intet unntak. Mange jesidier krever at Sinjar blir en autonom region, med egne sikkerhetsstyrker til erstatning for dagens mange militser. Politiske og militære motsetninger forhindrer at dette skjer. Jesidienes framtid er usikker, og de pågående truslene gjør usikkerheten enda større.
Vindheimbloggen 
Siste kommentarer