Nytt år for yezidiene

DbA8VQ3WkAUqQB7

Ilden er et viktig element i yezidienes sammenkomster

Av de mange religiøse minoritetene i den kurdiske befolkningen er antakelig yezidiene mest kjent. En onsdag i midten av april feirer de nyttår, Çarśema Séré Salé. Det var nemlig på denne dagen verden oppsto, da ur-egget åpnet seg og påfuglengelen Tawuse Melek trådte fram. På denne dagen er han spesielt nær sitt folk.

Dagen feires med tente lys og malte egg, det er en fest for voksne og barn og en markering av samhold i vanskelige tider. Derfor har tusener av yezidier i sine fineste klær i natt og i dag samlet seg over hele verden. De feirer så vel i det hellige senteret Lalish, som i det krigsherjede Shingal. Yezidiene feirer i gjenreiste templer i Ninava og i nyoppførte helligdommer i Armenia. Og de feirer i fjerne land som Norge.

342e2eb197ad54bad337568d56eaf948ba7d6933

Både barn og voksne maler egg til vårfesten

Overalt minnes de sine døde og savnede. Forfølgelser og undertrykkelse er en konstant realitet for yezidiene. I dag er det den såkalte  islamske stat, Daesh, som står for de vondeste sårene, etter sitt angrep på Shingal i 2014. Tusener av menn kvinner og barn ble massakrert av terroristene, og rundt 6 000 kvinner gjort til slaver, 3 000 av dem er fortsatt savnet.

De siste ukene har dessuten yezidier i Syria blitt angrepet. Afrin-enklaven, der det har bodd mange yezidier, er okkupert av tyrkiske styrker og sunni-militser som har gått svært hardt fram mot de vantro yezidiene.

Men dette er bare de siste i ei lang rekke massakrer muslimske naboer har utsatt yezidiene for. Denne gangen er det arabiske ekstremister, men ofte har det vært kurdiske sunnimuslimer som har stått for overgrepene. Yezidiene er selv kurdere – de hevder gjerne at yezidismen var kurdernes første og eldste religion – men de blir like fullt foraktet og diskriminert av fromme sunnimuslimer. Og mange av de store heltene i kurdisk historieskriving som Bedr Khan Bey i Bhotan eller Muhammed Pasha i Soran gjennomførte i det nittende århundre omfattende felttog der yezidier, assyrere og andre ikke-muslimer ble slaktet for fote.

Yezidiene har derfor et ambivalent forhold til kurdisk nasjonalisme. Mange yezidier har deltatt i de kurdiske gerilja-gruppene, og vært aktive i de kurdiske politiske partiene. Siden 1991 har deres viktigste helligdom Lalish, og de verdslige og åndelige ledere som bor i nærheten, vært en del av den kurdiske regionen i Irak, Lederne har derfor tilpasset seg kravene fra det herskende partiet KDP. Annerledes på Shingal lenger sør, som var under Saddams kontroll helt til 2003. Mange av yezidiene her anser seg seg som et eget folk, og ikke som en del av den kurdiske (sunnimuslimske) nasjon. Denne selvbevisstheten har fått ny styrke etter at KDP i 2014 trakk sine peshmerga styrker ut, og unnlot å forsvare Shingal mot angrepet fra Daesh.

Shingal  ligger fortsatt i ruiner, til tross for at Daesh nå er jaget bort. Etter at KDP flyktet i 2014, kom geriljastyrker fra et annet kurdisk parti, PKK, til unnsetning. PKK hjalp titusener av yezidier å flykte fra de øde fjelltoppene der de hadde søkt tilflukt. Seinere vendte KDP tilbake, og det oppsto konfrontasjoner mellom de to kurdiske partiene om hvem som skulle styre yezidiene. KDP vil at Shingal skal inngå i den kurdiske regionen der de dominerer, mens PKK vil organisere dem etter sin leder, Abdullah Öcalan, sin revolusjonære filosofi. Mange yezidier avviser dem begge.

Sommeren 2017 ble de siste Daesh-styrkene fordrevet fra Shingal av yezidi-militser tilknyttet regjeringa i Bagdad. I oktober ble KDP tvunget ut av Bagdads styrker, og i januar 2018 måtte også PKK trekke sine styrker ut av Shingal under trussel om angrep fra Tyrkia.

Da8TpZHX4AEzG8x

Yezidi-kvinner feirer dagen med levende flammer og malte egg

Yezidienes kjerneområder i Irak er derfor nok en gang splittet mellom Kurdistan og arabisk Irak. En blanding av arabiske styrker og yezidi-milits kontrollerer Shingal, mens yezidier i Lalish, Sheikhan og Dohuk fortsatt er under kontroll av KDP.

Framtida for yezidiene er usikker, mange har flyktet – først og fremst til Europa eller Nord-Amerika. Titusener har slått seg ned i Tyskland, og noen titall har også funnet veien til Norge.

Norge bør nå gå foran ved å målrette assistanse til gjenoppbygging av Shingal. (Kanskje vi også kunne fordømme de tyrkiske overgrepene i Afrin?).

I mellomtida får vi bare ønske  yezidier og alle andre et godt og fredfylt nytt år.

Reklamer

Fra Assad til Rouhani

DSXe-F8W4AA-Qkz

Dette bildet av en ung kvinne i Teheran, som har tatt av seg den påbudte hijaben og heiser den  i været, er blitt et av de iranske demonstrantenes sentrale symboler.

Det er mange år siden folk i Iran har utfordret regimet med slik styrke som de siste dagene. Opposisjonelle krefter i Iran tillyser nå en generalstreik i hele landet imorgen, 2. januar. Dermed står mulla-regimet overfor sin største utfordring på lange tider.

President Rouhani, hvis reformiver antas å ha blitt holdt tilbake av mere konservative elementer i regimet, kan benytte anledningen til å innføre små åpninger, som den nylig kunngjorte avkriminaliseringen av utildekket hår. Det er likevel liten grunn til å tro at dette vil tilfredsstille de mange tusen, særlig unge, som nå fyller gatene i iranske byer fra Kurdistan i vest til Baluchistan i Øst. Mer

Gripende om yezidi-kvinner

Otten-Life-After-ISIS-Slavery-For-Yazidi

Kvinner som har unnsluppet slavetilværelsen hos Daesh. feirer yedienes nyttår i Lalish

Mord og voldtekt er elementer i alle kriger, men framferden til Daesh («den Islamske Stat») overfor yezidi-befolkningen på Shingal i Irak overgår det meste i grusomhet.  Siden yezidiene ansees som djevledyrkere, mener Daesh det er ikke bare riktig. men også nødvendig, å drepe flest mulig av dem og å utnytte kvinnene som slaver. Mer

Shingal mellom Arbil og Bagdad

DMwkCWIW0AERolE

To yezidier på Shingal: Haider Shesho og  Hashd i- Shaabi kommandant  Khal Ali.

Den irakiske offensiven, som den siste tida  har presset kurdiske styrker ut av Kirkuk og andre omstridte områder, har blitt godt tatt imot av  minoriteter som yezidier og assyrere,  grupper som har følt seg undertrykt av kurdisk maktmisbruk.

Fjellområdet Shingal (arabisk : Sinjar) ble verdenskjent i august 2014 da jihadistene i Daesh  gikk til angrep.  Lokalbefolkningen tilhører stort sett yezidi-religionen, som både daesh og andre muslimer anser som skitne  djeveldyrkere.  Daesh anser det som sin plikt å avlive mannlige yezidier og de anser det som sin rett å  bruke kvinnelige yezidier som slaver. Mer

Kurdistan er en suksess.

 

En samtale med Barham Salih.barham

Barham Salih er en sentral politiker i irakisk Kurdistan. Han har blant annet fungert som statsminister i den kurdiske regionen og som visestatsminister i Irak. Salih har i mange år vært en del av ledelsen i partiet PUK.

I denne samtalen sier han blant annet at Sør-Kurdistan (Bashur) er inne i alvorlige politiske og økonomiske kriser, men likevel er på vei mot selvstendighet fra Irak. Han kritiserer også det politiske spillet mellom kurdiske partier og advarer de syriske kurderne mot å blande seg inn i den politiske situasjonen i de kurdiske delene av Irak. Mer

Kampen om islams sjel

Ekstatisk sang til ære for Allah og andre guder faller ikke i smak hos voldelige islamister.

500d44_86c4b80bb74e434082fa0f1f92de4916

Lal Shahbaz Qalandar avbildet dansende foran sitt eget gravmæle

Den 16. februar ble  et tempel i den lille byen Sehwan, i det sørlige Pakistan rammet av en selvmordsbomber. Mer enn 80 mennesker ble drept i angrepet mot gravmælet for sufi-helgenen  Syed Muhammad Usman Marwandi, bedre kjent som Lal Shahbaz Qalandar.  Han levde for 700 år siden og er gravlagt i Sehwan.

Jihadistgruppa Daesh (ISIL) har tatt på seg ansvaret for  dette angrepet, liksom for attentatet mot den berømte qawwali-sangeren Amjad Fareed Sabri sommeren 2016. Sufienes tolerante lære og praksis blir av jihadistene ansett som en fornærmelse mot Profeten, ikke minst når den kommer til uttrykk i sang og dans. Derfor går de til angrep på sufitempler og på qawwali-sangerne som opptrer der .Dette understreker nok en gang at det overveldende flertallet av ekstremistenes ofre er  andre muslimer; muslimer som ikke aksepterer salafistenes strenge fortolkninger av Muhammeds lære. Mer

Superbussen kommer !

1200027758-1000x6671Mens Bergen bygger bybane og Oslo utvider T-banenettet er det vedtatt at Trondheim skal satse på bedre busstilbud. Det nye! og bedre! tilbudet markedsføres under navnet superbuss, som sies å være norsk versjon av det som på fint kalles Bus Rapid Transit. Med lavere kostnader enn bane og større fleksibilitet skal superbussen –  bybanen på gummihjul –  gi de reisende et tilbud som vil ha økt attraktivitet og samtidig ta høyde for utfordringene som følger av økende folketall.

Glanseksemplet på BRT kommer fra Curitiba i Brasil der systemet har fungert siden 1991 som ledd i byens offensive miljøsatsing.   BRT-systemet i Curitiba er utformet som et bybanesystem med gode holdeplasser, egne traseer og hyppige avganger. Flere byer i andre verdensdeler har blitt inspirert av det som synes å gi bybanens fordeler uten de høye kostnadene.       Mer

Forrige Eldre innlegg