Kurdistan er en suksess.

 

En samtale med Barham Salih.barham

Barham Salih er en sentral politiker i irakisk Kurdistan. Han har blant annet fungert som statsminister i den kurdiske regionen og som visestatsminister i Irak. Salih har i mange år vært en del av ledelsen i partiet PUK.

I denne samtalen sier han blant annet at Sør-Kurdistan (Bashur) er inne i alvorlige politiske og økonomiske kriser, men likevel er på vei mot selvstendighet fra Irak. Han kritiserer også det politiske spillet mellom kurdiske partier og advarer de syriske kurderne mot å blande seg inn i den politiske situasjonen i de kurdiske delene av Irak.

Jeg hadde gleden av å treffe Barham Salih i hans hjem i Suleimania, og åpnet samtalen med å påpeke de mange problemene den kurdiske regionen står overfor; krigen mot Daesh, de enorme flyktningestrømmene, den økonomiske krisa som følge av fallet i oljeprisene, lammelsene i det politiske systemet i Erbil – samt maktkampen i hans eget parti PUK.

BS: Det er riktig at vi står overfor en svært kritisk situasjon i Kurdistan, men ikke glem at Kurdistan er en stor suksess. Kurdistan vokste fram fra årtier med krig. Etter ødeleggelsene under Saddam Hussein har de to store partiene i Kurdistan i fellesskap utviklet et system med demokratiske valg, mangfoldig presse og religiøs toleranse. Dette har skjedd i en region der vi er omgitt av islamske stater. Kurdistan utgjør en viktig alternativ modell og er blitt et viktig forbilde for en bedre utvikling i denne urolige delen av verden.

Men situasjonen har forandret seg. De etablerte partiene er blitt dovne. Vi har hatt fred i Kurdistan i 10 -15 år, med dårlig administrasjon og korrupsjon. Vi kan få det til bedre. Spør ungdommen.

Dette er et historisk øyeblikk. Vi har nå hundretusener av unge som aldri har opplevd Baath-regimet og som leiter etter arbeid og en visjon for framtida. Mange føler seg fremmedgjort. Du kan si at de to store partiene ikke i tilstrekkelig grad har klart å omstille seg til denne situasjonen. Vi har problemer med korrupsjon og nepotisme, problemer vi må løse dersom ikke Kurdistan skal bli slik som alle andre land i Midtøsten.

Disse problemene er kanskje størst i PUK, under fraværet av vår karismatiske leder Jalal Talabani, men de er også merkbare i KDP (president Barzanis parti) og tilmed i Gorran (protestparti utgått fra PUK). Dette kan rettes opp, det kan reformeres, men det er ikke bare et ansvar for oss kurdere. Det er også et ansvar for Vesten. Islamistisk terrorisme kan ikke bare bekjempes med vold, ungdommen må gis håp for framtida.

JBV: Kurdistan har en ensidig og ugjennomsiktig oljeøkonomi Også Norge er et oljeeksporterende land, men vi har forvaltet oljeinntektene på en helt annen måte. Hvordan kan Kurdistan endre sitt økonomiske system?

BS: Kurdistan er hverken Nigeria eller Norge. Den norske modellen er imponerende, og en iraker har jo vært sentral i utvikling av denne modellen. Men Kurdistan har av ulike grunner fulgt en annen vei. Oljeinntektene har skapt en oppblåst offentlig sektor og en betydelig skjult økonomi. Dette er et viktig problem, men det er et problem som lar seg løse. Den økonomiske krisa har ført til et oppsving i jordbruket, og Kurdistan er nå tvunget til å utvikle både jordbrukssektoren, turisme og mange andre næringer.

jan_og_barhamJBV: Du nevnte religiøs toleranse. Jeg har besøkt jesidiene i Shingal. Der er det er nå en svært spent situasjon: styrker fra (det store tyrkiske kurderpartiet) PKK og KDP står overfor hverandre, og mange frykter at vi kan få en ny kurdisk borgerkrig, ikke mellom KDP og PUK som på 1990-tallet, men mellom PKK og KDP.

BS: Jeg er svært bekymret over Shingal. Det siste vi trenger er en ny krig mellom kurdere. Jesidiene har lidd mye. Vi må gjøre det vi kan for å dempe den fiendtlige retorikken og trekke oss bort fra avgrunnen.

JBV: Dette berører muligheten for kurdisk selvstendighet. Alle kurdere jeg har snakket med drømmer om et selvstendig Kurdistan. Men vi har spørsmålet om Shingal, vi har assyrere og turkmenere som ønsker å styre seg selv i egne områder. Det er heller ikke gitt at Kirkuk blir en del av Kurdistan. Videre er det nødvendig å ha en avtale med Bagdad, og forståelse med så vel Teheran som Ankara. Ikke minst er det nødvendig å løse de økonomiske og politiske problemene. Er selvstendighet et realistisk mål på denne bakgrunnen?

BS: Selvfølgelig er selvstendighet mulig. Vi har rett til vår egen stat. De politiske partiene må sette seg ned og snakke sammen for å løse de økonomiske og politiske problemene, og vi må dra til Bagdad. Herr Barzani (fungerende president fra KDP) påpeker at vi må ha en avgjørelse i Bagdad. Hva tyrkerne, iranerne og også amerikanerne sier er naturligvis viktig, men i siste instans er det kurdernes egen avgjørelse. En folkeavstemning vil utvilsomt gi et overveldende mandat for uavhengighet.

Men uavhengighet medfører ansvar. Jeg håper dette ikke blir et stridsspørsmål oss kurdere imellom, men at Kurdistan kan bli en verdig partner blant nasjonene i Midtøsten. Selvstendighet er vår rett og den tid nærmer seg da den skal realiseres.

JBV: I mere enn 20 år har Bashur vært det reellt eksisterende Kurdistan, men de siste åra har det vokst fram en ny kurdisk enhet i Syria, Rojava. Og mens ditt parti, PUK, har gode forbindelser med Rojava, er det KDP som styrer den delen av Sørkurdistan som grenser mot Rojava. og forbindelsene mellom KDP i Bashur og PYD i Rojava er, mildt sagt, ikke gode. Hvordan ser du på det framtidige forholdet mellom Rojava og Bashur?

BS: Rojava er et internasjonalt sikkerhetsspørsmål. Rojava presenterer en viktig utvikling for oss kurdere, og fortjener vår støtte. Dette forholdet må ikke bli offer for konkurranse mellom de politiske partiene. Mitt råd til PYD er å ikke blande seg inn i de interne forholdene i Sør-Kurdistan. PYD burde arbeide for folket i Rojava. Utviklinga der er et viktig spørsmål for hele det kurdiske folket.

Vi trenger at KDP skal støtte Rojava. Vi trenger dessuten klare skillelinjer mellom de ulike delene av Kurdistan. Det er avgjørende at intern politisk maktkamp ikke ødelegger den utviklinga som er igang.

JBV: Situasjonen i Tyrkia og på Shingal henger sammen. Nå hevdes det at tyrkiske styrker rykker inn i Sør-Kurdistan. Hva tenker du om dette?

BS: Jeg er mot enhver utenlandsk intervensjon i Kurdistan. Både Rojava og Bashur må forholde seg til Ankara, siden Tyrkia alltid vil være vår nabo, men PUK og KDP må komme sammen og utvikle en felles sikkerhetspolitikk for Bashur.

JBV: Demokratisk frihet er ikke fullkommen i noen del av Kurdistan. Hverken PYD i Rojava, KDP i Arbil eller for den saks skyld PUK her i Suleimania, har noen overbevisende respekt for opposisjonell virksomhet

BS: Du har rett. De kurdiske partiene er ikke fullkomne. Det er problemer, tåpelige problemer fra stamme-politikkens dager, men de kan løses, I 1998 kom Massoud Barzani og Jalal Talabani sammen for å avslutte borgerkrigen og inngå et samarbeide om utvikling av Kurdistan. Seinere dro vi til Bagdad og oppnådde mye for vårt folk og for Irak i den nye grunnloven. De kurdiske partiene må snakke sammen og løse sine problemer i fellesskap.

Kurdistan er en realitet, og Kurdistan har vært en suksess. Vesten trenger også at Kurdistan lykkes. Kurdistan er en alternativ modell stilt opp mot islamistisk terrorisme. Vi har store utfordringer men det er vårt ansvar som kurdere å leve opp til de forventingene vi har skapt.

Kampen om islams sjel

Ekstatisk sang til ære for Allah og andre guder faller ikke i smak hos voldelige islamister.

500d44_86c4b80bb74e434082fa0f1f92de4916

Lal Shahbaz Qalandar avbildet dansende foran sitt eget gravmæle

Den 16. februar ble  et tempel i den lille byen Sehwan, i det sørlige Pakistan rammet av en selvmordsbomber. Mer enn 80 mennesker ble drept i angrepet mot gravmælet for sufi-helgenen  Syed Muhammad Usman Marwandi, bedre kjent som Lal Shahbaz Qalandar.  Han levde for 700 år siden og er gravlagt i Sehwan.

Jihadistgruppa Daesh (ISIL) har tatt på seg ansvaret for  dette angrepet, liksom for attentatet mot den berømte qawwali-sangeren Amjad Fareed Sabri sommeren 2016. Sufienes tolerante lære og praksis blir av jihadistene ansett som en fornærmelse mot Profeten, ikke minst når den kommer til uttrykk i sang og dans. Derfor går de til angrep på sufitempler og på qawwali-sangerne som opptrer der .Dette understreker nok en gang at det overveldende flertallet av ekstremistenes ofre er  andre muslimer; muslimer som ikke aksepterer salafistenes strenge fortolkninger av Muhammeds lære. Mer

Superbussen kommer !

1200027758-1000x6671Mens Bergen bygger bybane og Oslo utvider T-banenettet er det vedtatt at Trondheim skal satse på bedre busstilbud. Det nye! og bedre! tilbudet markedsføres under navnet superbuss, som sies å være norsk versjon av det som på fint kalles Bus Rapid Transit. Med lavere kostnader enn bane og større fleksibilitet skal superbussen –  bybanen på gummihjul –  gi de reisende et tilbud som vil ha økt attraktivitet og samtidig ta høyde for utfordringene som følger av økende folketall.

Glanseksemplet på BRT kommer fra Curitiba i Brasil der systemet har fungert siden 1991 som ledd i byens offensive miljøsatsing.   BRT-systemet i Curitiba er utformet som et bybanesystem med gode holdeplasser, egne traseer og hyppige avganger. Flere byer i andre verdensdeler har blitt inspirert av det som synes å gi bybanens fordeler uten de høye kostnadene.       Mer

Kurdiske knuter

newroz.jpg

En   ung kvinne  fra Suleimania bærer et kurdisk flagg, mens en kvinnelig geriljaleder følger med.

(Denne artikkelen ble trykt i Klassekampen 19.8. 2016)

Kurderne er sine egne fiender. Det kurdiske folk lider under maktkamper mellom sine ledere. Den kurdiske nasjonalismen består av et stort antall innbyrdes stridende fragmenter, gjerne geriljagrupper med lokal basis. De bygger på en lang forhistorie der hver eneste kurdiske landsbyhøvding hadde sin egen væpnede hird.

I kampene mot jihadist-organisasjonen ISIL har kurdiske styrker stått sentralt, både i Irak og Syria. Den kurdiske regionale regjering i Erbil har utvidet sitt maktområde betydelig, og kontrollerer blant annet den viktige oljebyen Kirkuk. På syrisk side har  partiet PYD etablert kontroll over et område som strekker seg fra Eufrat i vest til den irakiske grensa i øst. Vi burde forvente et nært samarbeide mellom disse to ministatene. Virkeligheten er skarpe motsetninger. 

Grensa, som idag skiller Vest-Kurdistan i Syria  (Rojava) fra Sørkurdistan (Bashur på kurdisk) ble fastlagt i 1916 av Storbritannia og Frankrike gjennom Sykes-Picot-avtalen. Den er idag strengt bevoktet på begge sider. og de to kurdiske regimene ser med stor mistenksomhet på hverandre. De mange vakre ord til tross mangler også mye på den demokratiske holdningen hos partene. Enkelt sett kan vi si at PYD på syrisk side har et revolusjonært prosjekt  forankret i ideologien til Abdullah Öcalan, den fengslede kurderlederen i Tyrkia, mens KDP på irakisk side bygger på tradisjonelle maktstrukturer fra stammesamfunnets tid. Mer

Kurdiske nyanser

b57af9b71eb22e9444b6a784bb199425_L_602x298.jpg

Tyrkiske angrep på kurdiske byer i Tyrkia har skapt enorme ødeleggelser. Her fra Cizre der folk var innesperret i mer enn to måneder.

Ragnar Næss hadde 23. februar et innlegg i Klassekampen som berører viktige problemstillinger. Alt for ofte krever partene i den kurdiske konflikten med Tyrkia full aksept for sine synspunkter.  Du må enten godta versjonen til  Erdogan eller versjonen til Öcalan. I virkeligheten gir naturligvis begge parter svært subjektive  framstillinger,  der de  fraskriver seg sitt eget ansvar for den opptrapping av voldsbruken som har funnet sted.

Konflikten i Tyrkia går ikke mellom to likestilte parter, den tyrkiske staten har åpenbart langt større ressurser enn PKK, herunder langt større mulighet for massiv voldsanvendelse. Og la det ikke være tvil om at Tyrkia bruker denne muligheten. Det er derfor naturlig for mange å solidarisere seg med den svake part, kurderne, som om alle kurdere hadde et felles mål og var enige om en felles strategi. Men det er naturligvis slik at 30 – 40 millioner kurdere fordeler seg på ulike politiske holdninger og vurderinger. Kurdere flest er dypt rystet over hærens brutalitet, men mange anklager også  PKK for å ha utløst denne brutaliteten. Mer

Kurderne og det tyrkiske problem

Cizre5.CreditMatthieuDelmas.13Sept2015

Tyrkiske styrker har besøkt den kurdiske byen  Cizre    Foto:Matthieu Delmas.

Intet land rommer flere kurdere enn Tyrkia, og intet land  utgjør en større trussel mot kurdernes politiske og kulturelle kamp. Men Tyrkia har malt seg inn i et politisk hjørne, der deres muligheter for å hindre kurdisk framgang er sterkt redusert. Etter å ha skrotet fredsprosessen har Tyrkia idag  bare militære virkemidler, og heller ikke de er uten begrensninger.  Mer

Kurderne og Sykes-Picot

syria_sykes-picot_map_02

En hemmelig avtale mellom England og Frankrike tegnet i 1916 nye grenser i Midtøsten, på tvers av etniske og kulturelle sammenhenger. Nå blir de revidert på bakken.

Det er underlig at Mathilde Becker Aarseth i sin kronikk om Sykes-Picot-avtalens konsekvenser for dagens Midtøsten, over fire sider i Klassekampen på nyttårsaften, bare nevner kurderne én gang: Hun skriver om situasjonen i Syria at «Kurdere bygger en autonom region i det stille».

Nå kan man naturligvis diskutere hvor stille f. eks. de blodige kampene om Kobane har vært, men om Aarseths poeng er at kurderne får lite oppmerksomhet, er hennes egen kronikk et fremragende eksempel. Mer

Previous Older Entries