Hva nå for Rojava?

logo

«Selvstyremyndighetene i Nord-  og Øst-Syria»  styrer en fjerdedel av det krigsherjede landet.

USA trekker seg ut av Syria, og etterlater seg et usikkert kurdisk-styrt område. Nå er det bare en avtale med Assad-regimet som kan beskytte Rojava fra Erdogans blodtørstige islamister.

Det var ingen god dag for «Selvstyremyndighetene i Nord-  og Øst-Syria» (som nå er den offisielle betegnelsen på en fjerdedel av det krigsherjede landet), da USAs president Donald Trump erklærte at den lenge varslede tilbaketrekkinga av USAs styrker nå skulle gjennomføres umiddelbart. Alle visste at en slik tilbaketrekking ville komme, men tidpunktet var egnet til å skape nervøsitet; siden president Erdogan i Tyrkia i flere uker har bygd opp styrker ved grensa og stadig utmaler hvilken skjebne «de kurdiske terroristene» har i vente.

Det er under et år siden Tyrkia angrep enklaven Afrin lenger vest, et område med kurdisk befolkning som var geografisk skilt fra Rojava for øvrig. Over hundre tusen mennesker – hovedsakelig kurdere – ble drevet på flukt. Flyktninger fra andre deler av Syria er flyttet inn  og Tyrkia har dermed  gjennomført etnisk rensing av Afrin.

ptroz

Tyrkia skjuler ikke sin makt.

Afrin administreres i dag som en del av Tyrkia, tyrkiske flagg henger overalt, gateskilt med arabisk og kurdisk tekst er bytte ut med tyrkiske skilt, og området følger tyrkisk tidssone. Kristne og yezidiske helligdommer er vandalisert og ulike islamistiske militser slåss i gatene, om utbyttet fra den omfattende plyndringa av private hjem, så vel som av bedrifter og jordbruksområder. Tusenvis av tonn oliven er fraktet til Tyrkia. De islamistiske militsene, som omfatter mange tidligere IS-soldater og kommandanter, er tiltenkt en viktig rolle i det varslede angrepet på Rojava.

Folk i Rojava har altså all mulig grunn til å være bekymret, men deres ledere har naturligvis vært forberedt på at støtten fra USA ikke kunne vare. Da jeg for få uker siden, før Trumps overraskende erklæring, snakket med lederen for utenriksavdelinga i selvstyret, Abdulkarim Omar, understreket han nettopp at en avtale med syriske myndigheter måtte komme før eller siden. Den offisielle betegnelsen «Selvstyremyndighetene i Nord- og Øst-Syria» er formulert for å understreke at det dreier seg om en del av den syriske staten. Betegnelsen Rojava (Vesten) som gir assosiasjoner til et større Kurdistan, løsrevet fra dagens stater, er bevisst utelatt. Det dominerende kurdiske partiet, PYD, følger ideologien til Abdullah Öcalan som avviser tanken om en egen kurdisk stat.

jordbruk

Syrias viktigste jordbruksområder ligger i nordøst.

Når selvstyret nå har løpende dialog med myndighetene i Damaskus er det ikke noe nytt. Selvstyret oppsto gjennom en avtale mellom Baath-partiet i Damaskus og ledelsen for PYD, og det har hele tida vært enklaver med regjeringsstyrker i Qamishlo og Hasaka, liksom det er kurdisk styrte områder i Aleppo og Damaskus.

Selv om USAs (nå modifiserte) raske tilbaketrekking svekker kurdernes forhandlingsposisjon overfor regimet, har selvstyremyndighetene fortsatt noen gode kort. SDF har store kamptrente styrker til rådighet, som regjeringsstyrkene ville ha store problemer med å overvinne. Det vil være i Assads interesse at SDF fortsetter å bekjempe IS, og den syriske regjering vil uansett ikke ha interesse av at de store jordbruksområdene og oljekildene i nordøst kommer under tyrkisk kontroll.

En sannsynlig vei videre er at syriske styrker utplasseres i nøkkelposisjoner langs grensa mot Tyrkia for å stagge Erdogans invasjonslyst. Men det vil bli vanskelige forhandlinger om en langsiktig løsning. Ventelig vil det bli akseptert en form for autonomi i kurdiske områder; kurdiske skoler vil nok fortsette å bruke kurdiske skolebøker men da som en del av det syriske undervisnings-systemet. Hvor mye av de revolusjonære selvstyreformene som kan opprettholdes vil det bli dragkamp om.

1.5977261.3327784214

Amerikanske styrker beskytter paradoksalt nok Manbij mot angrep fra NATO-landet Tyrkia.

Store deler av dagens selvstyreområde er ikke befolket av kurdere. Byer som Manbij, Tel Abyad og Raqqa har arabisk flertall. Også her har PYD sørget for å innføre sitt særegne styresett, demokratisk autonomi. Det tyrkiske presset er størst mot Manbij, hvis innbyggere ble befridd fra IS av SDF i 2016. Ikke alle innbyggere i Manbij er glade i PYD eller demokratisk autonomi, men de er glade for at IS er borte, og ønsker avgjort ikke en tyrkisk maktovertakelse. Men de frykter også Assadregimet og dets beryktede sikkerhetsstyrker.

Dersom PYD, som del av en avtale med Damaskus, overlater Manbij til regimet, vil det i oppleves som et grovt svik av innbyggerne i byen. Det vil også styrke hatet mot kurderne i den arabiske opposisjonen mot Assad. Demokratiske og islamistiske opprørere, som forakter kurderne og betrakter på PYD og hele Rojava som regimets støttespillere, får sine holdninger bekreftet.

I valget mellom et angrep fra Erdogan og hans fanatiske islamister på den ene sida, eller en framforhandlet avtale med det forhatte Assad-regimet, blir regimet det klart minste ondet, men et onde like fullt.  Kurderne har ingen illusjoner om  sinnelaget hos makthaverne i Damaskus, men de veit altfor godt hva som venter dem hvis Tyrkia går til angrep.

Reklamer

Fra Assad til Rouhani

DSXe-F8W4AA-Qkz

Dette bildet av en ung kvinne i Teheran, som har tatt av seg den påbudte hijaben og heiser den  i været, er blitt et av de iranske demonstrantenes sentrale symboler.

Det er mange år siden folk i Iran har utfordret regimet med slik styrke som de siste dagene. Opposisjonelle krefter i Iran tillyser nå en generalstreik i hele landet imorgen, 2. januar. Dermed står mulla-regimet overfor sin største utfordring på lange tider.

President Rouhani, hvis reformiver antas å ha blitt holdt tilbake av mere konservative elementer i regimet, kan benytte anledningen til å innføre små åpninger, som den nylig kunngjorte avkriminaliseringen av utildekket hår. Det er likevel liten grunn til å tro at dette vil tilfredsstille de mange tusen, særlig unge, som nå fyller gatene i iranske byer fra Kurdistan i vest til Baluchistan i Øst. Mer

Grønne opprørere og konformister

omu-d1186-03

Det tok ikke lang tid før det rød-grønne byrådet i Oslo la seg ut med Hausmania. Foto: Oslo Museum

(Innlegg i Klassekampen 2.mars 2017)

Det er hyggelig at Klassekampen setter av plass til en diskusjon om grønn politikk generelt og om Miljøpartiet De Grønne spesielt. Det er to sammenhengende problem-stillinger jeg gjerne vil kommentere; blokkuavhengighet og reformisme. Mer

Kampen om islams sjel

Ekstatisk sang til ære for Allah og andre guder faller ikke i smak hos voldelige islamister.

500d44_86c4b80bb74e434082fa0f1f92de4916

Lal Shahbaz Qalandar avbildet dansende foran sitt eget gravmæle

Den 16. februar ble  et tempel i den lille byen Sehwan, i det sørlige Pakistan rammet av en selvmordsbomber. Mer enn 80 mennesker ble drept i angrepet mot gravmælet for sufi-helgenen  Syed Muhammad Usman Marwandi, bedre kjent som Lal Shahbaz Qalandar.  Han levde for 700 år siden og er gravlagt i Sehwan.

Jihadistgruppa Daesh (ISIL) har tatt på seg ansvaret for  dette angrepet, liksom for attentatet mot den berømte qawwali-sangeren Amjad Fareed Sabri sommeren 2016. Sufienes tolerante lære og praksis blir av jihadistene ansett som en fornærmelse mot Profeten, ikke minst når den kommer til uttrykk i sang og dans. Derfor går de til angrep på sufitempler og på qawwali-sangerne som opptrer der .Dette understreker nok en gang at det overveldende flertallet av ekstremistenes ofre er  andre muslimer; muslimer som ikke aksepterer salafistenes strenge fortolkninger av Muhammeds lære. Mer

Cannabisforbudet vakler

colorado-medical-marijuana-group-argues-weed-is-safer-than-boozeVelgerne i USA skulle 8. november ikke bare utpeke en ny president i verdens mektigste land, Mange av dem skulle også ta stilling til den legale situasjonen for cannabis.

I fire av de fem delstatene der legalisering sto på kartet, stemte et flertall for å tillate bruk av cannabis for alle voksne, i ytterligere fire delstater – av fire mulige – stemte et flertall for å tillate cannabis brukt som medisin. Med dette er det åpenbart at cannabis-forbudets dager går mot slutten, noe som bekreftes av opinionsmålinger der over 50% av amerikanerne i flere år har erklært seg som tilhengere av å legalisere weed. Mer

Grønne floskler i media

944938_1270008059683307_1060577035247765453_n

De Grønne er et ungt parti med et brennende engasjement.

Det er gått ei lita uke siden landsmøtet i De Grønne, og media har skiftet fokus til andre partier. Resultatene av landsmøtet synker inn, og vi ser at partiet har tatt et skritt videre. Den tidvis bitre og usaklige kritikken mot  MdG har veket plass for intervjuer med framtredende mdg-ere om vår videre vei mot makt og innflytelse. Det kan være på tide å rydde litt opp i flosklene. Mer

Mellomstore motsetninger

images.jpg

Idyll i partitoppen?

Miljøpartiet De Grønne er i hektisk utvikling. På få år har vi utviklet oss fra et mini-parti med noen få kommunestyre-representanter, til et mellomstort parti med representasjon på Stortinget, i samtlige fylkesting og i mer enn hundre kommunestyrer og bydelsutvalg.

Tusenvis av nye medlemmer har på kort tid kommet til organisasjonen, og når store deler av medlemsmassen er nyankomne blir det også usikkerhet om partiets politikk. Landsmøtene er derfor et viktig møtested for å drøfte hva partiet skal stå for og hvordan vi skal arbeide for å nå våre mål. Mer

Forrige Eldre innlegg