Fra Assad til Rouhani

Dette bildet av en ung kvinne i Teheran, som har tatt av seg den påbudte hijaben og heiser den  i været, er blitt et av de iranske demonstrantenes sentrale symboler.

Det er mange år siden folk i Iran har utfordret regimet med slik styrke som de siste dagene. Opposisjonelle krefter i Iran tillyser nå en generalstreik i hele landet imorgen, 2. januar. Dermed står mulla-regimet overfor sin største utfordring på lange tider.

President Rouhani, hvis reformiver antas å ha blitt holdt tilbake av mere konservative elementer i regimet, kan benytte anledningen til å innføre små åpninger, som den nylig kunngjorte avkriminaliseringen av utildekket hår. Det er likevel liten grunn til å tro at dette vil tilfredsstille de mange tusen, særlig unge, som nå fyller gatene i iranske byer fra Kurdistan i vest til Baluchistan i Øst.

Grønne opprørere og konformister

Det tok ikke lang tid før det rød-grønne byrådet i Oslo la seg ut med Hausmania. Foto: Oslo Museum

(Innlegg i Klassekampen 2.mars 2017)

Det er hyggelig at Klassekampen setter av plass til en diskusjon om grønn politikk generelt og om Miljøpartiet De Grønne spesielt. Det er to sammenhengende problem-stillinger jeg gjerne vil kommentere; blokkuavhengighet og reformisme.

Kampen om islams sjel

Ekstatisk sang til ære for Allah og andre guder faller ikke i smak hos voldelige islamister.

Lal Shahbaz Qalandar avbildet dansende foran sitt eget gravmæle

Den 16. februar ble  et tempel i den lille byen Sehwan, i det sørlige Pakistan rammet av en selvmordsbomber. Mer enn 80 mennesker ble drept i angrepet mot gravmælet for sufi-helgenen  Syed Muhammad Usman Marwandi, bedre kjent som Lal Shahbaz Qalandar.  Han levde for 700 år siden og er gravlagt i Sehwan.

Jihadistgruppa Daesh (ISIL) har tatt på seg ansvaret for  dette angrepet, liksom for attentatet mot den berømte qawwali-sangeren Amjad Fareed Sabri sommeren 2016. Sufienes tolerante lære og praksis blir av jihadistene ansett som en fornærmelse mot Profeten, ikke minst når den kommer til uttrykk i sang og dans. Derfor går de til angrep på sufitempler og på qawwali-sangerne som opptrer der .Dette understreker nok en gang at det overveldende flertallet av ekstremistenes ofre er  andre muslimer; muslimer som ikke aksepterer salafistenes strenge fortolkninger av Muhammeds lære.

Cannabisforbudet vakler

Velgerne i USA skulle 8. november ikke bare utpeke en ny president i verdens mektigste land, Mange av dem skulle også ta stilling til den legale situasjonen for cannabis.

I fire av de fem delstatene der legalisering sto på kartet, stemte et flertall for å tillate bruk av cannabis for alle voksne, i ytterligere fire delstater – av fire mulige – stemte et flertall for å tillate cannabis brukt som medisin. Med dette er det åpenbart at cannabis-forbudets dager går mot slutten, noe som bekreftes av opinionsmålinger der over 50% av amerikanerne i flere år har erklært seg som tilhengere av å legalisere weed.

Grønne floskler i media

De Grønne er et ungt parti med et brennende engasjement.

Det er gått ei lita uke siden landsmøtet i De Grønne, og media har skiftet fokus til andre partier. Resultatene av landsmøtet synker inn, og vi ser at partiet har tatt et skritt videre. Den tidvis bitre og usaklige kritikken mot  MdG har veket plass for intervjuer med framtredende mdg-ere om vår videre vei mot makt og innflytelse. Det kan være på tide å rydde litt opp i flosklene.

Mellomstore motsetninger

Idyll i partitoppen?

Miljøpartiet De Grønne er i hektisk utvikling. På få år har vi utviklet oss fra et mini-parti med noen få kommunestyre-representanter, til et mellomstort parti med representasjon på Stortinget, i samtlige fylkesting og i mer enn hundre kommunestyrer og bydelsutvalg.

Tusenvis av nye medlemmer har på kort tid kommet til organisasjonen, og når store deler av medlemsmassen er nyankomne blir det også usikkerhet om partiets politikk. Landsmøtene er derfor et viktig møtested for å drøfte hva partiet skal stå for og hvordan vi skal arbeide for å nå våre mål.

Strålende tider

Menneskeheten har de siste drøyt hundre år gjort seg avhengig av elektrisitet til en lang rekke formål. Elektrisiteten er på mange måter grunnlaget for vårt moderne samfunn. Og mens kraftledninger strekkes over hele kloden og inn i hvert eneste rom i våre boliger oppstår det også muligheten for uønskede bieffekter. Det har lenge vært kjent at eksponering for feltene fra høyspente overføringskabler øker risikoen for leukemi. Derfor er det i Norge ikke tillatt å bygge boliger eller leikeplasser i nærheten av høyspentledninger. Andre land har strengere regler enn Norge på dette området.

Grønne voksesmerter

Den som vil sitte med makta må lære seg å spise kamel

Miljøpartiet De Grønne slo for alvor igjennom i norsk politikk i året som gikk. Etter at Rasmus Hansson smatt inn på Stortinget i 2013, har han bidratt til at partiet har  klart å sette dagsorden på nasjonalt nivå.  Med det utgangspunktet oppnådde vi  et fantastisk resultat ved lokalvalgene, mer enn 250 nye representanter i kommunestyrer og fylkesting.

Det ligger i sakens natur at de fleste av dise nye folkevalgte var uerfarne. De hadde aldri vært folkevalgt tidligere.  Mange hadde  kort fartstid i Miljøpartiet de Grønne, og medlemmene av lokallagene som sto bak listeforslagene  var også  gjerne  idealistiske men uerfarne .