Slaget om Stiklestad-senteret

1280px-Stiklestad_kultursenter_hotell_Nord-Trøndelag_teater_Norway_2016-09-05_distorted_panorama_02
Hovedinngangen til kulturhuset der også Stiklestad Hotell holder til. Bygget ble reist i 1992.       Foto Wolfmann/Wikimedia

Det er en underlig prosess som foregår rundt Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Nå skal det innrømmes at SNK også er en underlig konstruksjon: en kombinasjon av slike elementer som et hotell, en temapark og et museum, med et historie-spel som kjerne. Spelet og senteret på Stiklestad vekker dessuten sterke følelser. Mytene rundt slaget på Stiklestad og saligkåringen av krigerkongen Olav Haraldsson kan nok by på store faghistoriske problemer, men har en dyp klangbunn i (nord)trøndersk identitet.

Så er det ikke tvil om at dagens virksomhet har sine problemer både av økonomisk og organisatorisk art. Den rapporten om SNK som nå er til politisk behandling har imidlertid sprunget ut av en byråkratisk tilnærming som har sine røtter i den statlige museumsreformen fra noen år tilbake. Reformen har ført til at svært ulike museer i alle deler av landet har blitt «konsoliderte museumsenheter» med felles administrasjon. SNK er derfor idag paraplyorganisasjon for en konsolidert museumsenhet som også omfatter så ulike institusjoner som Egge museum, Nils Aas kunstverksted og Levanger fotomuseum

Det ligger i slike sammenslutningers logikk – enten det dreier seg om museer, sjukehus, universiteter eller andre virksomheter – at noen på toppen, før eller seinere – gjerne før – vil finne ut at noen av de underliggende enhetene kan slankes, rasjonaliseres eller avvikles. Det er er derfor ikke til å undres over at økonomiske problemer knyttet til Spelet på Stiklestad har ført til en utredning om SNKs organisering. Det er også helt logisk at utredningen munner ut i en konklusjon om at SNK skal kvitte seg med de enhetene som ikke inngår i normal og rasjonell museumsdrift.

På direkte spørsmål fra undertegnede svarte seniorrådgiver Johan Fredrik Urnes at konklusjonen om å skille ut hotellet, spelet og temaparken utelukkende skyldes at disse virksomhetene ikke passer inn i malen for hva et museum pr. definisjon skal være, og at anbefalingene ikke er begrunnet i problemer i samspillet mellom de ulike elementene SNK reellt omfatter.

Det spørsmålet utredningen svarer på er altså ikke hvorvidt dagens SNK fungerer bra, men om organisasjonen passer til det byråkratiske kartet. Det er ikke til å undre seg over at et mindretall i utvalget, representantene for SNKs vertskommune, Verdal, har nektet å stille seg bak flertallets konklusjon.

Dette er kanskje hverdagslige administrative problemer i Norge som i andre land. Men situasjonen forverres av en stygg politisk prosess. Vanligvis behandles saker i Trøndelag fylke først i et hovedutvalg, og  går siden til Fylkestinget, eventuelt via Fylkesutvalget. Viktige saker behandles ofte i flere omganger, og skal i alle fall være de folkevalgte i hende i god tid før de behandles. Så ikke i dette tilfellet. Utredningen om SNK ble tilgjengelig for medlemmene i Hovedutvalg for Kultur mandag 25 mai. På møtet i hovedutvalget 27 mai, ble saka presentert utenom sakslista, og uten at det ble åpnet for debatt. Representantene kunne bare stille spørsmål til utrederne, men fikk ikke anledning til å drøfte saka..

Planen fra rådmannens side er at Fylkesutvalget skal drøfte saka og lage innstilling til Fylkestinget den 9. juni, ei uke før fylkestinget skal avgjøre saka. Det er med andre ord lagt opp til et hastverk i strid med normal politisk framgangsmåte. Det er denne viktige og følelsesladde saka dårlig tjent med.

Drittpakke fra Michael Moore

planet-of-the-humans-montasjeEtter å ha spandert en times tid på å se den omdiskuterte filmen Planet of the Humans  synes jeg den har en del gode poeng, men først og fremst at den har noen svært grove feilskjær. At en slik film lanseres av  Michael Moore (som er blitt multimillionær på å utfordre det etablerte) er ekstra ille, fordi hans renommé gir  filmen en ufortjent tyngde. Mer

GU: Genmanipulerende Ungdom

webimage-F65352DC-248B-4992-9239FD431D027C5EGenteknologi er utvilsomt et spennende fagfelt, et fagfelt som åpner svimlende perspektiver. Faktisk så svimlende for noen at evnen til kritisk tenkning forsvinner. Rettere sagt:  kritikken blir en trussel, en trussel som må bekjempes med hån og spott. Drømmene presenteres som harde fakta.

Det er ingen ydmykhet å spore hos tilhengerne av det genmodifiserte landbruket. GMOer er nødvendig, for å brødfø verden, intet mindre. At bevisene som en slik påstand kunne bygge på er total fraværende spiller ingen rolle. Enhver skepsis til GMOenes velsignelser må bunne i mangel på kunnskap, hevdes det. Forskning som undergraver visjonene må, pr. definisjon, være dårlig forskning. Kritikk av de multinasjonale GM-pushernes påstander sidestilles systematisk med vaksinemotstand, klimaskepsis og troen på at jorda er flat. Mer

Skjebnetime for Syrias lidende folk.

I 2011 demonstrerte millioner av syrere mot Assad-regimet

De som trodde krigen i Syria ikke kunne bli verre, har nok en gang tatt feil. Tragedien som snart har vart i 10 år kan se ut til å gå mot et grusomt klimaks. Hvordan det ender er det umulig å si.

I en blodig offensiv mot Idlib har Putin og Assad, i strid med vedtatte avtaler, drevet nok en million sivile på flukt. I Tyrkia, som jo allerede har gitt rom til flere millioner flyktninger fra Assads terror, har Erdogan svart ved å øke sin militære innsats, i håp om å bevare en sone for flyktningene på syrisk side, slik at  ikke også de kommer inn i Tyrkia. Mer

Religion i det grønne skiftet.

I Norge og Vesten tror vi gjerne at politisk handling må hvile på grunnleggende sekulære, eller rett og slett materialistiske holdninger. Vi har derfor lett for å neglisjere og nedvurdere religiøse tilnærminger til bærekraft og klimaendringer. Likevel er det et faktum at det overveldende flertall av verdens befolkning har et grunnleggende religiøst livssyn, og begrunner sine politiske vurderinger i dette livssynet. Det er derfor vesentlig å bidra til at økologiske perspektiver lar seg integrere, og blir integrert, i religiøse tilnærminger til virkeligheten. Religiøse leder besitter en moralsk autoritet som kan bidra sterkt til å påvirke holdningene og oppførselen hos deres tilhengere.

Dette er utgangspunktet for den konferansen om religioner, klima og bærekraft som denne uka har vært arrangert i Bergen by. Som deltaker på konferansen har jeg fått møte reflekterte representanter for kristne tradisjoner fra ulike deler av verden, så vel som muslimer, buddhister og andre ikke-kristne mennesker med et dypt engasjement for klima og miljø. Mer

Når blir det jesidienes tur?

En teltleir i det nordlige Irak, for flyktninger fra Sinjar.

Av humanitære årsaker har Norge hentet hjem fra Syria en norsk kvinne og hennes to barn. Men blant jesidier, og andre ofre for den islamske stats fanatisme, har det skapt bitterhet at terroristen får mere hjelp og sympati enn ekstremistenes ofre. Mer

30 grønne år

Over hele verden streiker skoleungdom mot sine foreldres klima og miljøpolitikk, og på Fornebu  samles 200 grønne aktivister til landsmøte i Miljøpartiet De Grønne. For tretti år siden var vi femti stykker som møttes i gymsalen på Bø Landsgymnas, sov på flatseng og smurte brødskiver på en benk.

Det er utrolig morsomt å se at partiet dag er blitt en viktig aktør i norsk politikk på alle nivåer; med representanter i kommunestyrer over hele landet, i samtlige fylkesting og på stortinget. Vi møtes i år til et velorganisert landsmøte Men det har ikke kommet gratis. Den håndfullen med entusiaster som holdt partiet i live i de tretti åra som har gått,  gjorde det under langt dårligere betingelser enn dagens folkevalgte og partiets korps av byråkrater heldigvis kan nyte godt av. Mer

Hva skal vi gjøre med IS-krigerne og deres familier?

(Dette innlegget sto på trykk i Adresseavisen 12. april 2019)

images

Etter at Syrias Demokratiske Styrker (SDF) erobret de siste områdene den såkalte Islamske Stat holdt i Syria, har mer enn 60 000 IS-tilhengere blitt internert i teltleire der grunnleggende humanitær hjelp ikke er tilgjengelig. Selvstyremyndighetene i det nordøstlige Syria har ikke kapasitet til å ta seg av alle disse fangene og ber om internasjonal hjelp, slik jeg ble gjort oppmerksom på allerede i desember i fjor, da jeg besøkte området og møtte representanter for myndighetene. Mer

PKK vil samarbeide

20190102-20190101-rojavae136d4-imagee00a72-imageDet er svært interessant – og gledelig – at partier i PKK-familien nå strekker sine hender ut mot andre partier i den kurdiske floraen. Siden nyheten om dette nå er presentert både av PKK selv, via nettstedet ANF, [i] og fra motstanderen KDP, via nettstedet Rudaw,[ii] kan vi trygt anta at det er sant.  Egentlig er det snakk om to nyheter: utviklinga gjelder begge de områdene der partier i PKK-familien er dominerende bant kurderne, nemlig Tyrkia og Syria.

Sammenhengen understrekes av at det skal dreie seg om et initiativ fra KNK, paraplyorganisasjonen for disse partiene, som fra sitt hovedkvarter i de irakiske Qandil-fjellene trekker i trådene både her og der. Mer

Hva nå for Rojava?

logo

«Selvstyremyndighetene i Nord-  og Øst-Syria»  styrer en fjerdedel av det krigsherjede landet.

USA trekker seg ut av Syria, og etterlater seg et usikkert kurdisk-styrt område. Nå er det bare en avtale med Assad-regimet som kan beskytte Rojava fra Erdogans blodtørstige islamister.

Det var ingen god dag for «Selvstyremyndighetene i Nord-  og Øst-Syria» (som nå er den offisielle betegnelsen på en fjerdedel av det krigsherjede landet), da USAs president Donald Trump erklærte at den lenge varslede tilbaketrekkinga av USAs styrker nå skulle gjennomføres umiddelbart. Alle visste at en slik tilbaketrekking ville komme, men tidpunktet var egnet til å skape nervøsitet; siden president Erdogan i Tyrkia i flere uker har bygd opp styrker ved grensa og stadig utmaler hvilken skjebne «de kurdiske terroristene» har i vente. Mer

Forrige Eldre innlegg