«Narkotiske stoffer»

images

Avgifter på salg av cannabis ventes å tilføre statskassa i California en milliard dollar i året.

Forandringens vinder endrer nå ruspolitikken i mange land. Kriminaliseringen av andre rusmidler enn alkohol er på retur. I USA har  California blitt den åttende delstaten  som legaliserer omsetning av marihuana. Flere delstater ventes å følge etter, det samme vil Canada, mens Uruguay begynte å selge marihuana til registrerte brukere allerede i fjor.

I  det meste av Europa er endringer på vei. Bruk og besittelse av de forbudte rusmidlene tolereres allerede mange steder, og lovendringer vil nok komme når erfaringene fra Amerika siger inn. For Colorado, og andre delstater der cannabis har vært lovlig i flere år har ikke opplevd noen katastrofale konsekvenser, bruken av cannabis blant tenåringer har gått ned og ingen økning i kriminalitet er blitt registrert, derimot kan myndighetene i delstaten glede seg over mange millioner dollar i inntekter fra avgiften på salget.

Også i Norge har det skjedd store endringer i opinionen. Et flertall på Stortinget mener nå narkotikaproblemer må behandles som sjukdom og ikke som forbrytelser. Tilmed Adresseavisa applauderer dette i sin leder 15.desember. Men om holdningene er endret er det fortsatt mange fordommer og misforståelser som sitter igjen, så også hos lederskribenten i Adressa. En viktig forkludrende faktor er selve begrepet «narkotika» og det avledede begrepet «narkotiske stoffer». Disse begrepene skaper inntrykk av viktige felles egenskaper som skiller stoffene på narkotikalista fra legale nytelsesmidler som vin, tobakk og kaffe, Slik er det imidlertid ikke. Det eneste som er felles for stoffene på narkotikalista er nettopp dette, at de står på narkotikalista. Det er ingen biologiske eller kjemiske egenskaper som er felles for disse stoffene.

Bruken av begrepet «narkotiske stoffer» gir ikke bare inntrykk av at det er felles virkninger av hasj, LSD og heroin, det forsterker dessuten den utbredte troen på at alle disse «narkotiske stoffene» er langt farligere enn alkohol. Den som har observert dritfull ungdom på byen og tror cannabis er verre, vil naturligvis protestere mot «frislepp av hasj».

DSc6SzRXUAM0E9E

Mange tror fortsatt at  alle «narkotiske stoffer» er farligere  enn den alkoholen personer på dette bildet har inntatt..

For snart 100 år siden var vin og brennevin forbudt i Norge. Etter få år ble forbudet opphevet; i stedet ble det innført en strengt regulert og kontrollert omsetning av alkohol, med bla. aldersgrenser, kvalitetskontroll, regulerte åpningstider og andre restriksjoner. Få vil på dette grunnlaget hevde at det har foregått et «frislepp av sprit». Skjenkepolitikken er underlagt løpende politisk kontroll, noe som bare er mulig fordi omsetning av alkohol ikke er underlagt totalforbud.

Om Stortinget vedtar å avkriminalisere bruk og besittelse av alle, eller noen, av dagens forbudte stoffer, vil likevel det kriminelle markedet bestå. Bare ved offentlig kontroll av omsetningen kan den svarte økonomien reduseres. Men vellykket regulering forutsetter også at det differensieres mellom de ulike substansene som i dag kalles «narkotika». Det er åpenbart at omsetning av heroin må reguleres langt strengere enn stoffer som marihuana, coca-blader eller khat.

Motivet bak de endringene Stortinget nå skal behandle er først og fremst hensynet til de synlige narkomane, de som er avhengige av de tunge stoffene, først og fremst opioider som heroin. Det er naturligvis et stort og viktig framskritt dersom alvorlig sjuke mennesker får tilbud om hjelp i stedet for å bli hundset, jaget og bøtelagt. En overføring av rusomsorgen fra politi til helsevesen er et viktig humanitært tiltak. Men for det store flertallet brukere av ulovlige rusmidler er det ikke påkrevet med noen medisinsk bistand. Kontrollert omsetning av de lettere rusmidlene vil ikke bare frigi ressurser hos politi og rettsvesen, det vil også frata de kriminelle nettverkene store inntekter, og føre disse pengene  inn i statskassa.

At AP og Høyre nå er villige til å vurdere en forsiktig snuoperasjon, og nærmer seg de standpunktene Venstre og MdG lenge har hatt, er naturligvis positivt. Men evnen til å vurdere situasjonen saklig og prinsipielt er, som alltid i politikken, underlagt hensynet til opinionen. Store partier som AP og Høyre tør ikke utfordre velgernes antatte fordommer på et så følelsesladet område som ruspolitikken. Ikke minst er ordet legalisering  tungt belastet med negativt innhold. Vi skal derfor  ønske endringene velkommen, uten å innbille oss at blir spesielt dyptgripende.

Reklamer

Fra Assad til Rouhani

DSXe-F8W4AA-Qkz

Dette bildet av en ung kvinne i Teheran, som har tatt av seg den påbudte hijaben og heiser den  i været, er blitt et av de iranske demonstrantenes sentrale symboler.

Det er mange år siden folk i Iran har utfordret regimet med slik styrke som de siste dagene. Opposisjonelle krefter i Iran tillyser nå en generalstreik i hele landet imorgen, 2. januar. Dermed står mulla-regimet overfor sin største utfordring på lange tider.

President Rouhani, hvis reformiver antas å ha blitt holdt tilbake av mere konservative elementer i regimet, kan benytte anledningen til å innføre små åpninger, som den nylig kunngjorte avkriminaliseringen av utildekket hår. Det er likevel liten grunn til å tro at dette vil tilfredsstille de mange tusen, særlig unge, som nå fyller gatene i iranske byer fra Kurdistan i vest til Baluchistan i Øst. Mer

Vandrende sjeler

Mer eller mindre tilfeldig har jeg i jula blitt sittende med to skjønnlitterære bøker som på ulike vis drøfter problemer rundt menneskets sjel, herunder forholdet mellom sjel og legeme, og muligheten for at menneskets sjel kan overleve den fysiske død og ta bolig i et nytt legeme: det vi gjerne kaller reinkarnasjon eller sjelevandring.

Tom Egelands bok «Lasarus-effekten» er en spennende underholdning i slekt med Egelands tidlige bøker. Han skriver, i samme genre som «Da Vinci-koden», om hemmelige sammenslutninger med urgamle kunnskaper som utfordrer den katolske kirkes dogmer. I årets bok er reinkarnasjon en farlig hemmelighet som er sensurert bort fra Bibelen, og som skumle og brutale sammenslutninger vil holde skjult. Dersom menneskets sjel etter døden fødes igjen i et annet legeme forutsetter intrigen nemlig at den kristne lære, om en framtidig tilværelse i himmel eller helvete, undergraves.

Egeland bruker sin rammefortelling til å la personene drøfte ulike teorier om den menneskelige sjel og dens skjebne etter døden. Han introduserer dessuten et originalt element; et laboratorium der hvitfrakkede forskere organiserer overføring av en sjel fra et døende menneske til et nyfødt barn. I den forbindelse prøver han å gjøre sjelen til et materielt fenomen, iallfall nesten, og et fenomen hvis økonomiske og militære potensialer motiverer mye av handlingen i boka.

Philip Pullman går enda et skritt videre i materialistisk retning: i tillegg til å knytt bevisstheten til sitt postulerte grunnstoff, Dust, konkretiserer han menneskets sjel i form av et fysisk dyr. Hvert individ har et slikt dyr, og hvordan dette dyret er og oppfører seg henger sammen med den enkeltes personlighet, omtrent som det som i norsk folketro het fylgje.

Wikipedia skriver: «Et fylgje, på norrønt fylgja («den som følger»), er en ånd eller vette, enten usynlig eller i form av et dyr, som ifølge nordisk folketro følger hver enkelt menneske. Hvilket dyr som fulgte en, ble bestemt av personligheten til mennesket; dets alter ego.»

Språklig viser Pullmans daemon naturligvis til det opprinnelige greske ordet, som kan bety engel eller ånd, og som hos Platon og hans etterfølger Proclus brukes som betegnelse på det høyere selv, den menneskelige ånd, eller det innerste i den menneskelige sjel. Proclus førte det platonske akademiet videre i tida mellom  religionsstifterne Jesus og  Muhammed og har hatt kontakt med de mange mystikere i Mesopotamia og Midtøsten som kalles batenier. I dette miljøet oppsto også den bogomilske religionen som var utbredt i Bosnia og som var en viktig forløper for de kristne katarene. Katarene hadde mange tilhengere i Italia og Sør-Frankrike, og ble utslettet av et pavelig sanksjonert korstog tidlig på 1200-tallet, for sin vranglære som ikke minst omfattet troen på reinkarnasjon

Både Egeland og Pullman er klart anti-kirkelige, og prøver meget prisverdig å utforske grensene for den materielle virkelighet og den menneskelige bevissthet utenom fastlåste dogmer. De beveger seg likevel i stor grad innenfor et univers der de bibelske beretningene og forståelsesformene ligger til grunn. Rett nok fører Egeland sine bibeltolkninger tilbake til det gamle Mesopotamia, og knytter intrigen opp mot beretninger som først skal ha blitt nedtegnet i kileskrift flere tusen år før den kristne tidsregning tar til. Desto mere påfallende er det at han ikke nærmer seg de mange religiøse grupperingene i våre dagers Mesopotamia som nettopp forener elementer av gamle mesopotamiske religionsformer, herunder troen på reinkarnasjon, med elementer fra de abrahamiske religionene, jødedom. kristendom og islam.

Yarsaniene i Iran anser at de selv og deres åndelige ledere fødes igjen og igjen innenfor sitt samfunn.

En av disse religiøse kulturene er yezidismen, og de beslektede grupperingene som kalles yarsanier og alevier; andre er alawitter og drusere. Bortsett fra yezidiene regnes alle disse som avledet av sjia-islam. Noen av dem vurderes som såvidt innenfor islam, herunder alawitter og alevier, andre plasseres vanligvis utenfor, herunder yezidier og drusere.

Tidligere i høst hadde jeg gleden av å treffe Erlendur Haraldsson som forærte meg «I Saw a Light and Came Here», den siste i ei lang rekke bøker han har forfattet om sin forskning på reinkarnasjon. Han har intervjuet barn som hevder å huske sine tidligere liv og forsøkt å kontrollere de opplysningene som har kommet fram. Han har særlig tatt for seg barn på Sri Lanka og blant druserne i Libanon.

At mange barn i miljøer der reinkarnasjon er alminnelig akseptert kan fortelle at de har levd før, er kanskje ikke så overraskende, men det gjør unektelig inntrykk når de kan fortelle detaljert om sine tidligere liv i fjerntliggende landsbyer, og disse detaljene lar seg verifisere.

Når slike beretninger lar seg kontrollere på denne måten forutsetter det at gjenfødselen skjer kort etter at det forrige livet tok slutt, om ikke fullt så fort som i Tom Egelands spenningsroman. Under arbeidet med min bok om mystikkens historie, støtte jeg på en annen historie med samme forutsetning. Den drusiske soldaten Mohammed Zayed Salem, som i 1987 ble dømt for desertering fra den israelske hæren. Han hevdet at han i sitt forrige liv som syrisk druser ble drept av en israelsk stridsvogn.

At reinkarnasjon blir tema i populær-litteraturen tyder både på at dette er et tema som engasjerer mange og at det likevel i den store sammenhengen er litt for kontroversielt til å drøftes annet enn som fiksjon.

Krise i Kurdistan

Demonstranter i Rania

I den kurdiske delen av Irak har det lenge vært voksende uro i befolkningen, og den 19. desember brøt det ut omfattende demonstrasjoner i flere byer. Størst omfang fikk de i byen Rania, byen der det i 1991 brøt ut et opprør mot Saddam Husseins diktatur som la grunnlaget for dagens selvstyrte region.  Under de pågående urolighetene har demonstrantene i Rania satt kontorene til alle de store politiske partiene i brann. Sikkerhetsstyrker har skutt med skarpt og minst fem personer er drept. Mer

Yezidienes modige stemme

DQj9l6UW4AA50UBSommeren 2014 hadde de nådeløse fanatikerne i Den Islamske Stat, Daesh, bestemt seg for å utslette de ikke-muslimske yezidiene for godt. De angrep yezidienes landsbyer rundt Sinjarfjellet og drepte alle mannlige yezidier de kunne  få tak i, mens tusenvis av yezidi-kvinner ble gjort til slaver. Mer

Grønn inspirasjon

ls

Landsstyremøte i Miljøpartiet de Grønne er en underlig, men oppløftende opplevelse for en veteran som meg. Det er en glede å møte de mange dyktige, kunnskapsrike og engasjerte medarbeiderne partiet nå rommer. Det er en helt annen virkelighet enn den vi opplevde vinteren 1989 da jeg og 50 andre på egen bekostning dro til partiets første landsmøte. Det fant sted i gymsalen på landsgymnaset i Bø, der vi diskuterte, spiste og sov på flatseng . Mer

Gripende om yezidi-kvinner

Otten-Life-After-ISIS-Slavery-For-Yazidi

Kvinner som har unnsluppet slavetilværelsen hos Daesh. feirer yedienes nyttår i Lalish

Mord og voldtekt er elementer i alle kriger, men framferden til Daesh («den Islamske Stat») overfor yezidi-befolkningen på Shingal i Irak overgår det meste i grusomhet.  Siden yezidiene ansees som djevledyrkere, mener Daesh det er ikke bare riktig. men også nødvendig, å drepe flest mulig av dem og å utnytte kvinnene som slaver. Mer

Forrige Eldre innlegg