Retten til å krenke Profeten

Redaksjonen i Charlie Hebdo betalte med livet for sin rett til å krenke Profeten.

Vi lever i de krenkedes tidsalder, der devisen er blitt: «Jeg er krenket, derfor er jeg.» Tyskervitser, kleine sjekketriks og transfobe tvitringer mottas alle som krigserklæringer, og de skyldige må betale såvel økonomisk som sosialt. Det er likevel ingen som står hardere på sin rett til å bli krenket, og til å slå tilbake mot krenkerne, enn enkelte grupper av muslimer.

Mye dårlig oppførsel fortjener utvilsomt å kritiseres, men motstanden mot krenkende ord og handlinger kan umerkelig ta overhånd og gjøre den offentlige samtalen vanskelig, for ikke å si umulig eller tilmed straffbar.

Det er ingen tvil om hva en organisasjon som SIAN ønsker å oppnå ved å skjende Koranen. Og når deres opptreden utløser voldelige motdemonstrasjoner har de fått det akkurat slik de vil. Min sympati med Lars Thorsen er – forsiktig formulert – liten. Men det kan være verdt å få med seg at det i disse dager pågår en rettssak i Paris mot folk som bidro til angrepet på Charlie Hebdo i 2015, der 12 mennesker ble drept for den samme forbrytelsen Thorsen gjør seg skyldig i, nemlig å krenke islam.

Lars Thorsens ytringsfrihet er hverken mer eller mindre viktig enn ytringsfriheten til journalister og tegnere i Charlie Hebdo. Som talsmannen for organisasjonen Ex-muslimer i Norge påpeker er det farlig å kritisere Koranen, Profeten Muhammed eller den islamske religion. Mange steder, som Pakistan, Iran og Saudi.-Arabia praktiseres dødsstraff for slik blasfemi. Og der staten ikke hevner blasfemi, er det nok av dem som vil utføre straffen på egen hånd.

Nå omgås jeg mange muslimer, praktiserende så vel som frafalne, og har ingen problemer med Islam som religion. For mange millioner mennesker er Islam en åpning mot en dypere virkelighet. Koranen provoserer meg ikke mere enn Bibelen, og jeg klarer ikke å hisse meg opp over Profetens Muhammeds livsførsel. Heller ikke tror jeg at norske muslimer går med planer om å innføre sharialover og utrydde den etnisk norske befolkningen (hva nå den måtte være). De muslimene jeg kjenner har faktisk like mange og ulike politiske holdninger som de norske. Tenk det.

Det er likevel ikke til å komme fra at Islam rommer uhyggelige tendenser. Det er viktig at muslimer i Norge lærer seg å tåle kritikk av sin religion, slik de kristne har måtte tåle kritikk av sin. Jeg har ingen sympati med demonstranter som banker opp fiender av islam. Derimot har jeg stor sympati med de mange ofrene for muslimsk fanatisme som jeg har møtt både i Norge og i Midtøsten.

Jeg holder meg derfor for nesa, og forsvarer Lars Thorsens rett til å være ufin.

Nybygg i himmelen, eller vedlikehold av dagens museer?

Nordenfjeldske Kundstindustrimuseum trenger omfattende reparasjoner. Foto: Wikimedia/Mahlum

Det er en god nyhet at Karen Espelund har fått jobben som direktør for MiST; det er en jobb hun er super-kvalifisert til. Likevel har jeg ikke bare gode forventninger til hvordan MiST skal utvikle seg under hennes ledelse.

Mer

Sinjar må gjenreises

kandala bredDen 3. august er det seks år siden den Islamske Stat gikk til angrep på jesidienes landsbyer rundt Sinjar-fjellet. Islamistene er nå fordrevet fra Sinjar, men ødeleggelsene de skapte er ikke forsvunnet. De fleste av Sinjars jesidier lever fortsatt i flyktningeleire i den kurdiske regionen. Det er på tide Norge bidrar til at de kan vende tilbake. Mer

Lukten av TERF-blod

 

Noen av de mer høflige kommentarene Rowling har fått på Twitter

Inntil nylig anså jeg debatten om menneskers rett til å definere sin egen kjønnsidentitet som en naturlig videreføring av det langvarige arbeidet for å hente seksualiteten opp av de lumre og innestengte fordommenes rom. En kamp som har gjort det mulig for homofile å stå fram offentlig, som gjør det mulig å elske hvem man vil og gifte seg med dem, hvis det er det man ønsker. De grove angrepene som nå rettes mot J K Rowling og andre som stiller spørsmålstegn ved hvor denne prosessen er på vei, har imidlertid gjort meg dypt urolig. Mer

Slaget om Stiklestad-senteret

1280px-Stiklestad_kultursenter_hotell_Nord-Trøndelag_teater_Norway_2016-09-05_distorted_panorama_02
Hovedinngangen til kulturhuset der også Stiklestad Hotell holder til. Bygget ble reist i 1992.       Foto Wolfmann/Wikimedia

Det er en underlig prosess som foregår rundt Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Nå skal det innrømmes at SNK også er en underlig konstruksjon: en kombinasjon av slike elementer som et hotell, en temapark og et museum, med et historie-spel som kjerne. Spelet og senteret på Stiklestad vekker dessuten sterke følelser. Mytene rundt slaget på Stiklestad og saligkåringen av krigerkongen Olav Haraldsson kan nok by på store faghistoriske problemer, men har en dyp klangbunn i (nord)trøndersk identitet.

Så er det ikke tvil om at dagens virksomhet har sine problemer både av økonomisk og organisatorisk art. Den rapporten om SNK som nå er til politisk behandling har imidlertid sprunget ut av en byråkratisk tilnærming som har sine røtter i den statlige museumsreformen fra noen år tilbake. Reformen har ført til at svært ulike museer i alle deler av landet har blitt «konsoliderte museumsenheter» med felles administrasjon. SNK er derfor idag paraplyorganisasjon for en konsolidert museumsenhet som også omfatter så ulike institusjoner som Egge museum, Nils Aas kunstverksted og Levanger fotomuseum

Det ligger i slike sammenslutningers logikk – enten det dreier seg om museer, sjukehus, universiteter eller andre virksomheter – at noen på toppen, før eller seinere – gjerne før – vil finne ut at noen av de underliggende enhetene kan slankes, rasjonaliseres eller avvikles. Det er er derfor ikke til å undres over at økonomiske problemer knyttet til Spelet på Stiklestad har ført til en utredning om SNKs organisering. Det er også helt logisk at utredningen munner ut i en konklusjon om at SNK skal kvitte seg med de enhetene som ikke inngår i normal og rasjonell museumsdrift.

På direkte spørsmål fra undertegnede svarte seniorrådgiver Johan Fredrik Urnes at konklusjonen om å skille ut hotellet, spelet og temaparken utelukkende skyldes at disse virksomhetene ikke passer inn i malen for hva et museum pr. definisjon skal være, og at anbefalingene ikke er begrunnet i problemer i samspillet mellom de ulike elementene SNK reellt omfatter.

Det spørsmålet utredningen svarer på er altså ikke hvorvidt dagens SNK fungerer bra, men om organisasjonen passer til det byråkratiske kartet. Det er ikke til å undre seg over at et mindretall i utvalget, representantene for SNKs vertskommune, Verdal, har nektet å stille seg bak flertallets konklusjon.

Dette er kanskje hverdagslige administrative problemer i Norge som i andre land. Men situasjonen forverres av en stygg politisk prosess. Vanligvis behandles saker i Trøndelag fylke først i et hovedutvalg, og  går siden til Fylkestinget, eventuelt via Fylkesutvalget. Viktige saker behandles ofte i flere omganger, og skal i alle fall være de folkevalgte i hende i god tid før de behandles. Så ikke i dette tilfellet. Utredningen om SNK ble tilgjengelig for medlemmene i Hovedutvalg for Kultur mandag 25 mai. På møtet i hovedutvalget 27 mai, ble saka presentert utenom sakslista, og uten at det ble åpnet for debatt. Representantene kunne bare stille spørsmål til utrederne, men fikk ikke anledning til å drøfte saka..

Planen fra rådmannens side er at Fylkesutvalget skal drøfte saka og lage innstilling til Fylkestinget den 9. juni, ei uke før fylkestinget skal avgjøre saka. Det er med andre ord lagt opp til et hastverk i strid med normal politisk framgangsmåte. Det er denne viktige og følelsesladde saka dårlig tjent med.

Drittpakke fra Michael Moore

planet-of-the-humans-montasjeEtter å ha spandert en times tid på å se den omdiskuterte filmen Planet of the Humans  synes jeg den har en del gode poeng, men først og fremst at den har noen svært grove feilskjær. At en slik film lanseres av  Michael Moore (som er blitt multimillionær på å utfordre det etablerte) er ekstra ille, fordi hans renommé gir  filmen en ufortjent tyngde. Mer

GU: Genmanipulerende Ungdom

webimage-F65352DC-248B-4992-9239FD431D027C5EGenteknologi er utvilsomt et spennende fagfelt, et fagfelt som åpner svimlende perspektiver. Faktisk så svimlende for noen at evnen til kritisk tenkning forsvinner. Rettere sagt:  kritikken blir en trussel, en trussel som må bekjempes med hån og spott. Drømmene presenteres som harde fakta.

Det er ingen ydmykhet å spore hos tilhengerne av det genmodifiserte landbruket. GMOer er nødvendig, for å brødfø verden, intet mindre. At bevisene som en slik påstand kunne bygge på er total fraværende spiller ingen rolle. Enhver skepsis til GMOenes velsignelser må bunne i mangel på kunnskap, hevdes det. Forskning som undergraver visjonene må, pr. definisjon, være dårlig forskning. Kritikk av de multinasjonale GM-pushernes påstander sidestilles systematisk med vaksinemotstand, klimaskepsis og troen på at jorda er flat. Mer

Skjebnetime for Syrias lidende folk.

I 2011 demonstrerte millioner av syrere mot Assad-regimet

De som trodde krigen i Syria ikke kunne bli verre, har nok en gang tatt feil. Tragedien som snart har vart i 10 år kan se ut til å gå mot et grusomt klimaks. Hvordan det ender er det umulig å si.

I en blodig offensiv mot Idlib har Putin og Assad, i strid med vedtatte avtaler, drevet nok en million sivile på flukt. I Tyrkia, som jo allerede har gitt rom til flere millioner flyktninger fra Assads terror, har Erdogan svart ved å øke sin militære innsats, i håp om å bevare en sone for flyktningene på syrisk side, slik at  ikke også de kommer inn i Tyrkia. Mer

Religion i det grønne skiftet.

I Norge og Vesten tror vi gjerne at politisk handling må hvile på grunnleggende sekulære, eller rett og slett materialistiske holdninger. Vi har derfor lett for å neglisjere og nedvurdere religiøse tilnærminger til bærekraft og klimaendringer. Likevel er det et faktum at det overveldende flertall av verdens befolkning har et grunnleggende religiøst livssyn, og begrunner sine politiske vurderinger i dette livssynet. Det er derfor vesentlig å bidra til at økologiske perspektiver lar seg integrere, og blir integrert, i religiøse tilnærminger til virkeligheten. Religiøse leder besitter en moralsk autoritet som kan bidra sterkt til å påvirke holdningene og oppførselen hos deres tilhengere.

Dette er utgangspunktet for den konferansen om religioner, klima og bærekraft som denne uka har vært arrangert i Bergen by. Som deltaker på konferansen har jeg fått møte reflekterte representanter for kristne tradisjoner fra ulike deler av verden, så vel som muslimer, buddhister og andre ikke-kristne mennesker med et dypt engasjement for klima og miljø. Mer

Når blir det jesidienes tur?

En teltleir i det nordlige Irak, for flyktninger fra Sinjar.

Av humanitære årsaker har Norge hentet hjem fra Syria en norsk kvinne og hennes to barn. Men blant jesidier, og andre ofre for den islamske stats fanatisme, har det skapt bitterhet at terroristen får mere hjelp og sympati enn ekstremistenes ofre. Mer

Forrige Eldre innlegg