Hvem vil ha en kurdisk stat?

iraq-kurdistan-referendum

Over hele verden har kurdere demonstrert  for løsrivelse fra Irak, på tvers av politiske skillelinjer.

25. september skal det avholdes folkeavstemning i de kurdiske områdene av Irak. Velgerne  skal ta stilling til om regionen skal løsrive seg fra de arabiske delene av landet. Det er liten tvil om at det  blir et overveldende ja-flertall; meningsmålinger antyder 75% ja.

En fersk måling fra firmaet OTT  tyder på at mange vil stemme ja selv om de ikke forventer at det gir hverken økt trygghet eller økt velstand. Ønsket om å få en egen stat er altså viktigere for dem enn kortsiktig trygghet. Men det er viktige variasjoner mellom provinsene. Provinsene Duhok og Erbil har massive flertall for selvstendighet (80-90%). Folk i den store Suleimania-provinsen, som grenser til Iran, er langt mere skeptiske, men det er likevel et klart ja-flertall også her.

Hvorfor er flere i tvil i Suleimania? Svaret er politikk. Folkeavstemningen er utlyst av det dominerende partiet KDP, som har sin base i Duhok og som også dominerer Arbil. KDP ledes av Massoud Barzani som sitter som president fire år etter at hans mandat utløp. Opposisjonspartiene, som står sterkest i Suleimania, frykter at folkeavstemningen vil styrke Barzanis makt og forlenge hans presidentperiode inn i evigheten. Reformpartiet Gorran og islamistpartiet Komal har derfor nektet å delta i forberedelsene til folkeavstemning uten et mandat fra det kurdiske parlamentet, som Barzani stengte i 2015. De reelle makthaverne i Suleimania, det dypt splittede partiet PUK, har etter mye nøling bestemt seg for å støtte folkeavstemningen, mot vage løfter fra KDP om framtidig demokratisering.

Den harde kjerne i det revolusjonære kurder-partiet PKK, som er sterkt fiendtlig overfor Barzani og hans KDP, har også agitert mot folkeavstemningen, De mener uavhengighet for den irakiske delen av Kurdistan undergraver kurdernes kamp i nabolandene, der PKK står sterkere enn i Irak. Likevel har lederne i det bredere partiet  i Tyrkia som PKK støtter, HDP,  gitt sin støtte til kurdisk  uavhengighet fra Irak.

Det internasjonale samfunn, Norge inkludert, insisterer på Iraks territorielle integritet, angivelig for ikke å destabilisere regionen, men mange vil nok endre holdning når og hvis selvstendighet er et faktum. Noen land aksepterer kurdernes rett til selvbestemmelse, men hevder at tidspunktet er feil. Det er imidlertid liten grunn til å tro at disse landene vil akseptere en folkeavstemning på et annet tidspunkt.

Og fra et kurdisk synspunkt er tidspunktet riktig, fordi regjeringa i Bagdad er svak og kurdiske styrker har de facto kontroll over omstridte områder som Kirkuk og Nineve-slettene. I motsetning til Catalonia, der føderale spanske myndigheter har en stor grad av kontroll og forsøker å stanse folkeavstemningen ved hjelp av politistyrker, er irakisk Kurdistan under full kontroll av kurdiske styrker. For mange irakiske arabere er Kurdistan allerede et fremmed land.

Barzanis motstandere, hjemme og ute, må forberede seg på hvordan de skal håndtere en situasjon der han har skaffet seg et sterkt folkelig mandat for å formalisere den faktiske uavhengigheten Sør-Kurdistan lenge har hatt.

Reklamer

Drømmen om sosialisme

Stortinget kommer ikke til å avskaffe  kapitalismen i kommende valgperiode, uansett hvor mange stemmer Rødt og SV måtte få.

download

Teoriene til Karl Marx   har dominert den sosialistiske bevegelsen siden 1850.

I kjølvannet av den franske revolusjonen oppsto grunnlaget for moderne politisk debatt. Det ble mulig å forestille seg grunnleggende endringer i måten samfunnet fungerte og var organisert på. Utover i det nittende århundre ble et stort antall planer for bedre og mere rettferdige samfunn presentert. Mange av disse systemene tok sikte på å fordele samfunnets rikdommer bedre, og etiketten sosialisme ble tatt i bruk på et bredt utvalg av disse. De mest ytterliggående, som forutsatte opphevelse av den private eiendomsretten ble kalt kommunisme. Den tyske forfatteren Karl Marx formulerte det som skulle bli den dominerende varianten, i skarp strid med de anarkistiske variantene til Mikhail Bakunin og Pierre Proudhon.

De fleste anarkister og marxister var enige om at sosialismen bare kunne vinne fram gjennom bruk av makt, og viljen til bruk av makt ble klart demonstrert av Marx og hans tilhengere da de brukte alle organisatoriske knep de rådde over for å sikre seg flertall i den første sosialistiske internasjonalen, og å ekskludere Bakunin og mange av hans tilhengere. De anarkistiske og syndikalistiske retningene fortsatte likevel å utfordre marxistenes dominans, spesielt i Sør-Europa,.

download-1

Sosialdemokrater som Einar Gerhardsen  valgte likevel å bruke demokratiske metoder.

I det tjuende århundre opplevde verden flere kommunistiske revolusjoner, men det ble fort klart at selve det marxistiske tenkesettet hadde sterke autoritære trekk. Den reellt eksisterende sosialismen var ikke like vakker som drømmene. Dette styrket de sosialistene som ønsket å utvikle et mere rettferdig samfunn ved demokratiske og ikkevoldelige midler. Det Norske Arbeiderparti brøt med Moskva og la i likhet med sosialdemokratiske partier i andre land ut på en tung, men etterhvert fruktbar vei mot demokratisk makt. Den sosialdemokratiske reformismen har oppnådd langt mere rettferdige og egalitære samfunn enn de kommunistiske revolusjonære har klart å skape. Naturligvis skyldes dette i stor grad utgangspunktene i Skandinavia og Vest-Europa, men det er åpenbart også knyttet til selve den revolusjonære prosessen.

Væpnet revolusjon innebærer å bruke makt for å tvinge fram sin vilje. Denne viljen forsvinner ikke når de revolusjonære har overtatt samfunnets kommando-poster. Vi ser derfor at det er regelen heller enn unntaket at væpnede opprørere med de edleste hensikter grunnlegger brutale diktatur-stater. Vietnam, Nicaragua og Eritrea er tre tilfeldig valgte eksempler fra vår egen tid.

Dette forhindrer ikke at begrepet sosialisme for mange har en god klang. Det er attraktivt å drømme om et samfunn de de sosiale forskjellene er fjernet, der ingen er fattige eller lider nød. De triste eksemplene på sosialisme i praksis avfeies som beklagelige feilgrep, men en realistisk vei til det sosialistiske paradiset har ingen kunnet peke ut .

Rødt

Tale Hammerø Ellingvåg fra Rødt mener miljøbevegelsen må være «antikapitalistisk»

Det er derfor med en følelse av uvirkelighet vi opplever at representanter for partiet Rødt nå angriper Miljøpartiet de Grønne for å være «for kapitalisme». Heller ikke Rødt tror at Stortinget vil vedta å avskaffe kapitalismen i kommende valgperiode. Det antikapitalistiske sinnelaget koker derfor ned til et krav om fjerne muligheten for private til å tjene på offentlige omsorgsoppgaver, som barnehager skoler og sjukehjem, formulert i slagord som «Nei til velferdsprofitørene». Dette er imidlertid tanker Rødt ikke er aleine om; SV, MdG og mange langt inn i Arbeiderpartiet deler bekymringen for at offentlige midler skummes av kyniske profitører. Det er naturligvis viktig å hindre den utviklinga vi ser på dette området. Det er jo derfor Rødt velger dette som valgkampsak. Å tro at offentlig organisering av tjenestetilbudene er veien til sosialisme, er imidlertid forbeholdt ytterpunktene på høyre-venstreaksen; her møtes Frp og Rødt.

Drømmen om sosialisme er vakker, og mange gode mennesker har båret den fram, ofte med store personlige omkostninger. Å gjøre dagens valgkamp i Norge til et spørsmål om «for eller mot kapitalisme»er imidlertid en avsporing som fjerner oppmerksomheten fra viktige saksområder Stortinget skal ta stilling til, og der det er viktige forskjeller mellom partiene i Norge.

Et selvstendig Kurdistan ?

Denne artikkelen sto på trykk i Klassekampen 16. august. Forhandlingene mellom ulike kurdiske partier pågår stadig, følg med!

download

Massoud Barzani vil ha folkeavstemning i det kurdiske Nord-Irak om løsrivelse fra Bagdad.

I september i år blir det arrangert folkeavstemning i den kurdiske delen av Irak. Velgerne skal ta stilling til om regionen skal erklære seg uavhengig. Det er ventet overveldende ja-flertall, om kanskje  ikke så stort som ved en tilsvarende avstemning i 2005 da mer enn 98 % stemte for uavhengighet. Mer

Assyrernes tragedier

christianbodies2

Etter massakren i Semila

De assyriske kristne markerer den 7. august hvert år en massakre som fant sted i den irakiske byen Semila i 1933. Flere tusen ubevæpnede assyrere – menn, kvinner og barn – skal ha blitt slaktet av den irakiske hæren.

Massakren i Semila inngår i en lang rekke rystende overgrep mot assyrerne, som ofte kommer i skyggen av overgrepene mot de armenske kristne. Men folkemordet mot den armenske befolkningen i det osmanske riket for hundre år siden rammet også assyrerne, som var – og er – langt færre. Mer

Jesidienes tragedier

( Dette innlegget er refusert i en rekke norske aviser)

Den 3. august 214 gikk den såkalte Islamske Stat, eller Daesh, til angrep på Shingal (arabisk Sinjar) et fjellområde ved grensa mellom Irak og Syria. Lokalbefolkningen består stort sett av jesidier, ei kurdisktalende folkegruppe som ikke er muslimer men følger sin egen religiøse tradisjon. Dette gjør jesidiene til vantro, og dermed et mål for de militante daesh-krigerne.

De kurdiske styrkene som skulle forsvare området, peshmergas fra partiet KDP,  forsvant hurtig og etterlot seg en forsvarsløs befolkning som ble et lett bytte for islamistenes brutalitet. Noen få menn og kvinner dannet forsvarsgrupper som holdt Daesh tilbake. Mange tusen jesidier klarte å flykte til de kurdiske områdene lenger nord, eller opp på selve Shingal-fjellet. Der manglet de både mat og vann i den brennende heten, dette gikk særlig ut over de gamle og de minste. Etter flere uker ble de overlevende omsider reddet av kurdiske styrker tilknyttet det radikale partiet PKK. Mer

Er global forbudspolitikk bra ?

download.jpg

President Santos i Colombia deler ikke Øystein Schjetnes syn på narkotikapolitikken

 (En versjon av dette innlegget ble refusert av Dagbladet)

Øystein Schjetne fra Stiftelsen Golden Colombia har i flere artikler i Dagbladet  i juli 2017 hevdet at totalforbudet mot «narkotiske stoffer»  må opprettholdes av hensyn til situasjonen i den tredje verden. Der tar han grundig feil.

Det er utmerket at Schjetne forsøker å se de internasjonale perspektivene ved rusmiddel-politikken. Desto mere påfallende er det at han ikke referer til den debatten om dette som foregår nettopp  i Latin-amerika. Mer

Mere om Folkvord og Rojava

 

(Trykt i tidsskriftet Gnist, nr /2017)

Det er påfallende hvor liten interessen er i Norge for det kurdiske folks situasjon. Liten interesse henger gjerne sammen med lite kunnskap. Opplysning er derfor viktig, og Erling Folkvords nye bok «Rojava -Kurderne i kamp for ei framtid uten Assad, Erdogan og Daesh» gir mye god informasjon.

Folkvord er antakelig den nordmann som kjenner Kurdistan og kurdisk politikk best; han har personlig møtt de fleste av det kurdiske folks ledere og har besøkt de ulike delene av Kurdistan en lang rekke ganger, Som en av få nordmenn har han også vært i de kurdiske delene av Syria ved flere anledninger.  Og det er nettopp den dramatiske utviklinga i Syria som har gitt tittel til ei bok som favner hele bredden i det kurdiske spørsmålet.

Det som først og fremst gjør boka verdifull er Folkvords beretninger om sine mange møter med ulike mennesker i Kurdistan. For denne leseren er hans storpolitiske vurderinger langt mindre interessante eller overbevisende, med sin klare tilknytning til det politiske prosjektet til partiet Rødt, som også er utgiver av boka. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries