PKK vil samarbeide

20190102-20190101-rojavae136d4-imagee00a72-imageDet er svært interessant – og gledelig – at partier i PKK-familien nå strekker sine hender ut mot andre partier i den kurdiske floraen. Siden nyheten om dette nå er presentert både av PKK selv, via nettstedet ANF, [i] og fra motstanderen KDP, via nettstedet Rudaw,[ii] kan vi trygt anta at det er sant.  Egentlig er det snakk om to nyheter: utviklinga gjelder begge de områdene der partier i PKK-familien er dominerende bant kurderne, nemlig Tyrkia og Syria.

Sammenhengen understrekes av at det skal dreie seg om et initiativ fra KNK, paraplyorganisasjonen for disse partiene, som fra sitt hovedkvarter i de irakiske Qandil-fjellene trekker i trådene både her og der.

I Syria står det dominerende partiet PYD i en svært krevende situasjon etter at tilbaketrekking av de amerikanske styrkene i Syria er aktualisert. De fåtallige amerikanske soldatenes nærvær har hittil hindret Tyrkias president Erdogan i å gjennomføre sitt erklærte mål om å «begrave de kurdiske styrkene i sine skyttergraver». Den varslede tilbaketrekkinga tvinger PYD til å søke beskyttelse hos Bashar Assad   i Damaskus. Dette gir vann på mølla til PYDs motstandere, som er mange

Arabiske opprørsgrupper som anser PYD som Assad-regimets allierte, har fått sine fordommer bekreftet.  Kurdiske partier utenfor PKKS krets, som nektes å operere i PYDS maktområde, har lenge klaget over politisk ensretting og undertrykking av opposisjonen.  At PYD nå, etter marsjordre fra KNK, opphever forbudet mot «ikke registrerte partier» er derfor et minimumstiltak i retning av politisk pluralisme. Men opposisjonspartiene er naturlig nok skeptiske og avventer den videre utvikling. Det er ingen tvil om det vil styrke administrasjonen i Nord- og Øst Syria i kampen om støtte fra internasjonal opinion, hvis de troverdig kan framstå med støtte fra alle deler av det kurdiske samfunnet.

Situasjonen i Tyrkia er også krevende, om ikke så tilspisset som på syrisk side av grensa. Men det ledende kurderpartiet HDP, som står PKK nær, står overfor tøff mostand. Mange av deres parlamentarikere er arrestert, ordførere er avsatt og erstattet med Erdogans tilhenger, og arbeidet på alle nivåer hemmes av overvåking og undertrykkelse. Når HDP nå inngår en samarbeidsavtale med de fleste andre kurdiske partiene, herunder PKK-fiendtlige partier som KDP-B, er det et tegn på at muren mellom PKK-partiene og kurdisk opinion for øvrig er blitt lavere.

En enhetsfront mellom kurdiske partier har mange tatt til orde for gjennom tidene, men dype motsetninger av så vel politisk som personlig art forhindrer et forpliktende samarbeide. Likevel viser det seg at angrep utenfra kan styrke det kurdiske samholdet. Trusselen fra Erdogan ser  i dag ut til å være en slik faktor som forbinder de ulike kurdiske fraksjonene sammen.

 

[i] https://anfenglishmobile.com/rojava-northern-syria/committee-to-unite-kurdish-political-parties-formed-in-rojava-31840

 

[ii] http://www.rudaw.net/english/middleeast/syria/060120195

Reklamer
%d bloggere like this: