30 grønne år

Over hele verden streiker skoleungdom mot sine foreldres klima og miljøpolitikk, og på Fornebu  samles 200 grønne aktivister til landsmøte i Miljøpartiet De Grønne. For tretti år siden var vi femti stykker som møttes i gymsalen på Bø Landsgymnas, sov på flatseng og smurte brødskiver på en benk.

Det er utrolig morsomt å se at partiet dag er blitt en viktig aktør i norsk politikk på alle nivåer; med representanter i kommunestyrer over hele landet, i samtlige fylkesting og på stortinget. Vi møtes i år til et velorganisert landsmøte Men det har ikke kommet gratis. Den håndfullen med entusiaster som holdt partiet i live i de tretti åra som har gått,  gjorde det under langt dårligere betingelser enn dagens folkevalgte og partiets korps av byråkrater heldigvis kan nyte godt av.

Harald Nissen driver valgkamp på torget i Trondheim

Etter at vi ikke klarte å bryte lydmuren ved Stortingsvalget i 1989, mistet vi mange av de kunnskapsrike og engasjerte menneskene som var med å starte partiet. Vi gikk inn i en lang periode med ørkenvandring, der bare et lite antall kommunestyrerepresentanter og små lokallag hold partiet i live. Selv kom jeg inn i Trondheim Bystyre i 1991 og satt som partiets eneste representant der, fram til Harald Nissen tok over i 2003. Valget av Harald falt sammen med et maktskifte i Trondheims-politikken som førte oss inn i arbeiderpartiets flertallskonstellasjon, der vi fortsatt sitter. Det var et av de første tegn på at MdG var i ferd med å bli en maktfaktor også i Norge..

Det går nok både opp og ned på meningsmålinger og ved valg, men tendensen har siden 2003 vært opp. Vi har trukket til oss et stort antall dyktige og kunnskapsrike medlemmer Med nominasjonen av Rasmus Hansson foran Stortingsvalget i 2013 fikk vi en nasjonal synlighet. Som stortingsrepresentant og talsmann har Rasmus – sammen med mange andre – løftet oss til voksende innflytelse.

lanmarie

Lan Marie Berg

Ikke minst har posisjonen i Oslo vært viktig. Med en utrolig evne til å tåle hets og trusler har Lan Marie Berg blitt et mektig symbol på grønn politikk. Når vi nå går inn i en ny kamp om plasser i kommunestyrer og fylkesting har vi mye å være stolte av, og har grunn til å håpe på vårt beste valgresultat noen sinne.

Men heller ikke grønn politikk kan unngå personkonflikter. Medlemmer av MdG har vært og vil være i tottene på hverandre både lokalt og sentralt. Dette viser seg blant annet i striden om hvordan partiet skal ledes.

Et av de sære trekk som har preget de grønne partiene internasjonalt er viljen til å utfordre mulig maktkonsentrasjon ved å velge to likestilte talspersoner i stedet for én partileder. Folk som er mere opptatt av kortsiktig gevinst enn langsiktig endring ser på denne ordningen med stor forakt. Selv har jeg vært en av to talspersoner for mdg nasjonalt i flere runder. Jeg hadde også tittelen partileder i ett år, men den ordningen gikk partiet raskt bort fra.

3grønne

Tre tidligere talspersoner: Birte Simonsen, Jan B Vindheim og Ane Aadland.

I MdGs historie har en rekke ulike konstellasjoner av menn og kvinner fylt rollen som nasjonale talspersoner – i én periode var det faktisk to kvinner – men bare i to tilfeller har samarbeidet mellom talspersonene skjært seg. Den første gangen var da Hannah Marcussen og Sondre Båtstrand ikke hadde den nødvendige kjemien, den andre gangen var da forholdet mellom Rasmus Hansson og Hilde Opoku gikk fullstendig vranglås. Ikke minst med konflikten mellom Hilde og Rasmus i friskt minne, har ropet om en tradisjonell Partileder økt i styrke

Nå er det naturligvis mange grønne partier som fungerer helt utmerket med partileder. Det har mye med personlighet å gjøre: i England ble sterke og tydelige Caroline Lucas valgt til partileder i 2008, men er idag talsperson sammen Jonathan Bartley.

Vårt norske grønne parti avholdt en uravstemning om talspersonmodellen i 2018, som ga et klart flertall for ledermodellen. For oss som liker modellen med talspersoner er dette naturligvis skuffende, men ikke verre enn at vi kan leve med det. Det som er tyngre å svelge er prosessen fram til realisering av vedtaket. Tilhengerne av effektivitet (som jo er hovedargumentet for å ha en Leder) tok ingen sjanser.

Partiets vedtekter sier klart og utvetydig at vedtektene bare kan endres av landsmøte, med 2/3 flertall, men effektivitets-forkjemperne fikk landsstyret til sette vedtektene til side. Det ble vedtatt at uravstemning  med simpelt flertall kunne endre vedtektene. Ikke nok med dette; dette klare bruddet på partidemokratiet ble velsignet av partiets kontrollkomite. Når vi nå samles til landsmøte forutsettes det derfor at vedtektene er endret gjennom en uravstemning, i klar konflikt med partiets egne vedtekter.

Det er mange som mener at de sammenknyttede miljø- og klima-konfliktene er så alvorlige at demokratiet må erstattes av folk med handlekraft. Det er urovekkende at slike tendenser kryper inn i Miljøpartiet De Grønne. Vi må håpe at dette maktovergrepet fra leder-tilhengerne blir et engangstilfelle.

 

Reklamer

Helhetlig vannforvaltning

Alt vann i Norge skal nå  få akseptabel kvalitet ved hjelp av et direktiv fra EU.

 Uten at det får noen stor oppmerksomhet i media, foregår gjennomføring av EUs vanndirektiv i ti vannregioner over hele Norge. De fleste styringsgruppene er befolket av ordførere og fylkesordførere, men i tre regioner har MdG fått ansvaret for å lede dette arbeidet: Vannregion Vestviken ledes av Hanna Lisa Matt, Vannregion Hordaland ledes av Tom Sverre Tomren og Vannregion Trøndelag ledes av meg.

vannregion

Vannregion Trøndelag er delt inn i 12 vannområder, og omfatter vassdrag som krysser både fylkesgrenser og landegrenser

Det er ikke uten grunn vi Grønne er satt inn i disse rollene. Dette er nemlig et arbeid som griper direkte inn i utviklinga av et økologisk forsvarlig samfunn og som legger økologisk helhetstenking til grunn.

Vann blir gjerne karakterisert som vårt viktigste næringsmiddel, tilgang på reint vann er en forutsetning for menneskelig liv, og for de fleste andre livsformer, flora så vel som fauna. Vanntilgang er en forutsetning for mange typer næringsvirksomhet; og vassdrag, innsjøer og hav har i tillegg viktig estetisk verdi. Mer

Mellomstore motsetninger

images.jpg

Idyll i partitoppen?

Miljøpartiet De Grønne er i hektisk utvikling. På få år har vi utviklet oss fra et mini-parti med noen få kommunestyre-representanter, til et mellomstort parti med representasjon på Stortinget, i samtlige fylkesting og i mer enn hundre kommunestyrer og bydelsutvalg.

Tusenvis av nye medlemmer har på kort tid kommet til organisasjonen, og når store deler av medlemsmassen er nyankomne blir det også usikkerhet om partiets politikk. Landsmøtene er derfor et viktig møtested for å drøfte hva partiet skal stå for og hvordan vi skal arbeide for å nå våre mål. Mer

Vindkraft på Fosen – et stort feilgrep

th.jpg

foto:  energibransjen.no

Den planlagte og snart påbegynte  utplasseringa av gigantiske vindturbiner på Fosen, Snillfjord og Hitra er et ufattelig og antakelig irreversibelt overgrep mot natur og miljø. Store inngrepsfrie naturområder skal raseres og grunnlaget for reindrifta rives vekk. Flora og fauna blir skadelidende. Mer

Bookchin sett av Biehl

biehl cover Murray Bookchin var en tidlig forkjemper for økologisk politikk, og også forrige århundres viktigste fornyer av anarkismen. Med sine skarpe analyser og sin ofte krasse kritikk la han seg ut med de fleste, og døde temmelig isolert i 2006. Han hadde imidlertid plantet frø som fortsatt spirer, gjennom et langt aktivist-liv og en omfattende skriftlig produksjon . Bookchins innsats er i dag ukjent for mange, og det er derfor gledelig at det nå foreligger en biografi, skrevet av hans mangeårige sekretær og samboer Janet Biehl.

Biehl gir i denne boka en samlet framstilling av Bookchins liv og utviklinga i hans teorier som vi hittil har manglet. Ikke minst er det interessant å følge hans politiske oppvåkning i 1930-tallets New York. Han ble født i 1922 som sønn av russiske immigranter, vokste opp i et fattig og politisk radikalt miljø, og kom tidlig inn i det den gang så sterke amerikanske kommunistpartiets ungdomsbevegelse. Mer

Høyre! Venstre! På stedet marsj!

image-devSånn som MDG fosser fram på meningsmålingene er det naturlig at vi blir angrepet fra alle kanter. Således ble vi på en og samme dag skjelt ut som høyrevridde av Andreas Halse i Aftenposten og som venstrevridde av Jan Arild Snoen på Minervanett.

Etter 24 år i Trondheim Bystyre må jeg nok gi Snoen mest rett – vi stemmer oftere sammen med Rødt enn med FrP, og nesten alltid sammen med SV. Det Halse og andre henger seg opp i er imidlertid de sakene der vi skiller oss fra venstresosialistene. Siden det er valgkamp blåser han disse atskillig mere opp enn de fortjener.  La oss likevel ikke underslå at det virkelig er grunnleggende forskjeller mellom det sosialistiske verdensbildet til SV og det økologiske verdensbildet til MDG og andre grønne partier. Mer

Den grønne paven

url-1Norge er et sekulært land, og miljøbevegelsen i Norge gjør seg flid med å framstå som objektiv og vitenskapelig. Få har derfor brydd seg med at lederen for verdens største religionssamfunn har sluttet seg til miljøvernernes rekker. Det er synd, for den nye encyklikaen til den katolske kirkes overhode Pave Frans, den første som har tatt navn etter Frans av Assisi, er et av de mest radikale miljømanifestene jeg har lest.

Den pavelige encyklika som har tittelen «Laudato si – om omsorgen for vårt felles hjem» kunne i store deler vært hentet rett ut av programmet til Miljøpartiet de Grønne: her er det lange avsnitt om problemer knyttet til forurensing og klimaendringer, ressursutarming og tap av biologisk mangfold. Mer

Forrige Eldre innlegg