Økologi og spiritualitet

vi er alle deler av ett liv

Vi er alle deler av ett liv

Økologien er læren om hvordan alt liv henger sammen. Den springer ut av naturvitenskapelig tradisjon, men har utviklet seg til en klase av filosofiske og politiske holdninger som overskrider naturvitenskapens rammer. Når økologisk innsikt forenes med spirituell følsomhet oppstår nye religiøse og spirituelle uttrykk. Økologisk erkjennelse har både påvirket eksisterende trossamfunn og bidratt til at nye har oppstått. Mer

Bookchin og byen

Murray Bookchin 1921 - 2006

Murray Bookchin 1921 – 2006

Dette er forordet til den norske utgaven av Murray Bookchins bok Byens Begrensninger, som nå er Tilgjengelig på scribd.

Murray Bookchin var en viktig og original politisk filosof i store deler av forrige århundre. Med bakgrunn i marxistisk organisasjonsarbeid på 1930-tallet, utviklet han i 1960 og 70-åra en anarkistisk kritikk av marxismens teori og praksis. Hans skarpe polemikk mot det han så som en avlegs dyrking av en idealisert arbeiderklasse tråkket også mange anarkister på tærne.

Bookchins politiske filosofi var i denne perioden sterkt farget av den dynamiske alternativbevegelsen i USA som han observerte på nært hold. Hippiene i USA og deres åndsfrender i Europa utviklet en praksis som sto utopistisk og anarkistisk tradisjon nær, men manglet ofte en ideologisk ballast som Bookchin gjerne ville bidra til, som utenforstående sympatisør.

Men et hovedelement i hippienes alternativpraksis var å vende tilbake til naturen, å frigjøre seg fra teknologien. Der var aldri Bookchin. Han kunne nok sympatisere med de økologiske kollektivene, men mistet aldri interessen for teknologiens frigjørende muligheter og bylivets forlokkende løfter om frihet.

Da ”The Limits of the City” kom ut i 1975 var kollektivbølgen på sitt sterkeste. Jeg bodde sjøl i et jordbrukskollektiv og mente som mange andre at bylivet var grunnleggende livsfiendtlig. Bookchin gjorde det klart hvilket potensiale byen hadde, så vel som hvor nytteløst det ville være å økologisere bare landsbygda når 50% av verdens befolkning bor i byene. Dette perspektivet er naturligvis like relevant i dag. Urbaniseringa har bare skutt fart på de 40 åra siden boka første gang kom ut. Mer

Bahros grønne vei

Rudolf Bahro

Rudolf Bahro

Utviklinga av grønn parti-politikk har tiltrukket seg mange originale tenkere. Den øst-tyske dissidenten Rudolf Bahro var en av stjernene i Die Grünen tidlig på 1980 tallet, men valgte snart en annen, mere radikal retning.

I boka Jernteppet skildrer Anne Applebaum hvordan kommunistpartiene i Østeuropa under Stalins ledelse knuste all organisert opposisjon. Hun forklarer også de ulike strategiene folk måtte velge for å overleve i systemet. Rudolf Bahro som var 10 år gammel da 2. verdenskrig sluttet, ble medlem i den kommunistiske ungdomsorganisasjonen FDJ og fant seg etterhvert en plass i det øst-tyske partiapparatet. Men da Sovjethæren invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 og gjorde slutt på Dubceks «sosialisme med et menneskelig ansikt», brøt Bahro med partiet. Han hadde lenge arbeidet med en ideologisk kritikk av det sosialistiske systemet, den klarte han å få  utgitt  i Vesttyskland i 1977 under tittelen  Alternativet. Mer

Levende gudinner

Fokus på Kumbh Mela er ei gudinne som kalles Ma Ganga – Mor Ganges. Hun har som de fleste av oss både en åndelig og en fysisk natur, men det er ingen tvil om hennes femininitet. I hinduisk mytologi er naturen gjerne feminin og det åndelige gjerne  maskulint. Av dette kunne man lett slutte både at naturen er underordnet det spirituelle og at det feminine er underordnet det maskuline. Begge deler ville være forhastet.

Ikke bare floder som Ganges og Yamuna oppfattes som feminine, det samme gjelder hele det indiske kontinentet  som representeres av gudinna Bharat Ma, og hele jordkloden, som er den fysiske skikkelsen til gudinna Mahisvarupa. (Fra slike forestillinger kan man, som tidligere påvist,  utvikle dypøkologisk tenkning.) Mer

Grønne hinduer

Solnedgangen feires med en lys-seremoni, men all røyken i lufta hindrer sikten.

Solnedgangen feires med en lys-seremoni, men all røyken i lufta hindrer sikten.

Miljøvennlig er neppe det første inntrykket Kumbh Mela gir av hinduisme i praksis. Om kvelden er lufta stinn av røyk fra de mange bålene, og lufta like stinn av lyder. Utallige høyttalere sender taler og  sanger ut i lufta, og det later ikke til at noen av dem er er innstilt på klar og skarp lyd. Legg til pulserende signaler fra utallige lyskilder som konkurrerer om din oppmerksomhet og resultatet blir ikke sjelefred, men sensorisk og miljømessig overbelastning.

Tallerken av pressede palmeblader.

Tallerken av pressede palmeblader.

Likevel later det til at både kroppens urenheter og annet avfall blir bedre ivaretatt her enn i selve Allahabad, og bevisstheten om økologiske utfordringer er voksende. Den tradisjonelle bruken av palmeblader som tallerken og engangs-koppene av leire har  lenge vært under press fra moderne konkurrenter i hvit plastikk, men finner nå veien tilbake i moderne formstøpte utgaver. Dette og den omfattende utbygginga av pissoarer og toaletter er blant de mange tiltak festivalens administrasjon har satt i verk for å redusere belastningen på miljøet. Og plastikkposer er forbudt på årets mela.

Denne innsatsen oppmuntres og stimuleres av et internasjonalt nettverk av grønne pilegrimsbyer, i regien av det tverr-religiøse prosjektet ARC.  Også Trondheim tilhører dette nettverket, som arbeider for å utvikle en global, økologisk fundert pilegrims-praksis.  ARCs lokale partner i India,  the Bhumi Project, er engasjert i å forbedre miljøet på Kumbh Mela, og har bl. a. fått dekning i New York Times. Mer

Økologiens dybder

Holistisk tenkning i slekt med dypøkologien kommer til uttrykk mange steder.

Holistisk tenkning i slekt med dypøkologien kommer til uttrykk mange steder.

Dyp-økologien til Arne Næss har hatt enorm betydning for utviklinga av den internasjonale miljøbevegelsen, men har i seinere år fått mindre oppmerksomhet. Filosofen Espen Gamlund spør i en artikkel i Norsk Filosofisk tidsskrift hvorfor. Kort sammenfattet kan vi si at Gamlund mener dypøkologien er for personlig og krevende til å få politisk gjennomslagskraft, og derfor er uegnet som grunnlag for politisk virksomhet i vår tid.

Næss ville erstatte etiske krav med personlig erfaring; han mente at direkte opplevelse av enheten i naturen og erkjennelse av seg selv som dypt innvevd i livets nettverk naturlig vil føre til handlingsvalg som er gunstige for selvrealisering. Implikasjonen er at den som har realisert sitt selv også vil handle til beste for fellesskapet og den økologiske helheten.

Gamlund spør om moderne urbane mennesker virkelig kan identifisere seg med en natur som de sjelden eller aldri opplever direkte. Nå har nok Arne Næss ment at friluftsliv gir impulser til utvikling av dypøkologisk erkjennelse, ikke desto mindre er det fullt mulig å sitte i en byleilighet og oppleve sin egen eksistens som et aspekt av en større helhet av liv. Næss sin egen variant, Økosofi T, forutsetter jo nettopp at de grunnleggende premissene – så vel som handlingsalternativene på lavere nivåer – kan være forskjellige fra person til person. Det er derfor ingen grunn til å tro at Næss forutsetter at fjellklatring eller andre former for friluftsliv er forutsetninger for dypøkologisk erkjennelse. Mer

Bookchin tenker dypt

Bookchin var en karismatisk folketaler

Bookchin var en karismatisk folketaler

Som jeg skreiv i forrige blogg, har Murray Bookchins viktige bidrag til moderne økologisk politikk kommet i skyggen av hans ufine angrep på Arne Næss og andre dypøkologer i 1987. Kjernen i hans kritikk er at menneskeheten ikke er ei udifferensiert smørje, men et samfunn med store indre ulikheter. Hadde han nøyd seg med å påpeke at ansvaret for miljø-ødeleggelser må plasseres hos de som har hatt mulighet til å ta de viktige avgjørelsene, ville få ha protestert. Men Bookchin valgte å samle all sin frustrasjon over utviklinga i amerikansk alternativkultur i en eneste utblåsing. Han slo i alle retninger og gjorde mange til fiender. Mer

Bookchin får juling

Murray Bookchin

Murray Bookchin

Murray Bookchin var kanskje den fremste fornyeren av anarkismen etter annen verdenskrig. Hans innsats for å forene økologi med anarkistisk tenkning fikk gjenklang langt utenom de anarkistiske smågruppene, og Bookchins essays om forening av alternativ teknologi med desentraliserte maktstrukturer ble en del av grunnlaget for aktivister og miljøvernere verden over.

Det var derfor naturlig at Bookchin ble invitert til å holde et innledningsforedrag på stiftelses-konferansen for et amerikansk grønt parti i 1987. Men det han leverte var noe helt annet enn den pep-talk arrangørene hadde forventet; Bookchin valgte å gå til frontalangrep på dyp økologi, den filosofisk-politiske retningen som var grunnlagt av Arne Næss. Og han nøyde seg ikke med en akademisk kritikk; Bookchins foredrag var proppet med personangrep og utskjelling. Sammenlikninger av dyp økologi med nazisme og fascisme ble gjentatt til det kjedsommelige. Mer

Vår vekstsyke økonomi

Intet tre vokser inn i himmelen, og jordkloden har sin avgrensede størrelse. Dette fører nødvendigvis til at menneskets forbruk av jordklodens ressurser før eller seinere vil støte på fysiske begrensninger. Dette er ikke nye tanker, de ble inngående drøftet allerede i forskningsrapporten Limits to Growth fra 1972, med norske Jørgen Randers som medforfatter.

Et av scenariene fra «Limits to growth».

Ettersom folketallet og forbruket på jorda øker rykker uunngåelig disse grensene nærmere i tid. Den som påpeker slike enkle fakta blir gjerne avfeid som en dommedagsprofet. Ulike teoretiske spekulasjoner brukes til å bevise at det alltid vil være nok ressurser tilgjengelig, og det er gjerne markedet som trekkes fram som den evige problemløser. For eksempel hevder danske Bjørn Lomborg i Foreign Affairs nr 4/2012 at framskrivingene i Limits to Growth har slått feil, og gjør narr av dem som trekker nødvendigheten av og muligheten for økonomisk vekst i tvil. Lomborg hyller menneskelig oppfinnsomhet og hevder at det alltid vil være mulig å finne nye teknologier til å erstatte de gamle. Videre peker han på at økonomisk vekst de siste 40 år har løftet hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom. Han hevder at det derfor er umoralsk å forkaste fortsatt økonomisk vekst. Mer

Krigen mot klimaforskerne

Michael Mann studerte blant annet treringer for å finne ut hvordan klimaet har utviklet seg. Det har kostet ham dyrt.

De store oljeselskapene bruker alle midler for så tvil om realiteten i menneskeskapte klimaendringer. Lenge var hoved-strategien å benekte forskningsresultatene, men klimafornekterne går også til personlige angrep på klimaforskerne. I noen tilfelle fysisk, men vanligvis gjennom offentlig skitkasting. Også her i Norge kan vi se hvordan klimafornekterne systematisk framstiller sine meningsmotstandere som løgnaktige og korrupte.

Hvordan disse skitne metodene organiseres og finansieres er grundig dokumentert av Naomi Oreskes og Erik Conway i boka Merchants of Doubt. De påviser at kampanjen mot klimaforskningen drives av de samme interessene – og ofte de samme personene – som tidligere har motarbeidet forskning som har truet tobakksindustri, kjemisk industri og andre forurensere.

Få har fått merke de personlige belastningene av dette sterkere enn Michael Mann. Han ble ei viktig skyteskive på grunn av sitt arbeide med den berømte hockey-kølla, den grafiske framstillinga av hvordan temperaturen har skutt i været de siste hundre år. I boka The Hockey Stick and the Climate Wars forteller han detaljert både om forskningen bak hockeykølla og om hvordan han ble utsatt for mer og mer nærgående forfølgelse. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries