Løsning i Elgeseter gate

I lang tid har de politiske partiene i Trondheim Bystyre ført en skyttergravskrig om det framtidige kjøremønsteret for metrobussen i Elgeseter gate. I siste bystyremøte klarte imidlertid Miljøpartiet De Grønne å bryte den fastlåste situasjonen og mobilisere et flertall for et kompromiss. Varaordfører Ola Lund Renolen la nemlig fram et forslag som løser mange av de problemene som har ligget til grunn for uenigheten.

Det nye forslaget kalles parallell-stilt trasé; det vil si at kollektivtrafikken får to felt på den ene siden av gata, mens annen motorisert trafikk får to felt på den andre siden av gata. Et slikt system praktiseres allerede mange steder i verden, både for skinnegående trafikk og for buss, for eksempel i den tyske byen Darmstadt.

Bookchin og byen

Murray Bookchin 1921 – 2006

Dette er forordet til den norske utgaven av Murray Bookchins bok Byens Begrensninger, som nå er Tilgjengelig på scribd.

Murray Bookchin var en viktig og original politisk filosof i store deler av forrige århundre. Med bakgrunn i marxistisk organisasjonsarbeid på 1930-tallet, utviklet han i 1960 og 70-åra en anarkistisk kritikk av marxismens teori og praksis. Hans skarpe polemikk mot det han så som en avlegs dyrking av en idealisert arbeiderklasse tråkket også mange anarkister på tærne.

Bookchins politiske filosofi var i denne perioden sterkt farget av den dynamiske alternativbevegelsen i USA som han observerte på nært hold. Hippiene i USA og deres åndsfrender i Europa utviklet en praksis som sto utopistisk og anarkistisk tradisjon nær, men manglet ofte en ideologisk ballast som Bookchin gjerne ville bidra til, som utenforstående sympatisør.

Men et hovedelement i hippienes alternativpraksis var å vende tilbake til naturen, å frigjøre seg fra teknologien. Der var aldri Bookchin. Han kunne nok sympatisere med de økologiske kollektivene, men mistet aldri interessen for teknologiens frigjørende muligheter og bylivets forlokkende løfter om frihet.

Da ”The Limits of the City” kom ut i 1975 var kollektivbølgen på sitt sterkeste. Jeg bodde sjøl i et jordbrukskollektiv og mente som mange andre at bylivet var grunnleggende livsfiendtlig. Bookchin gjorde det klart hvilket potensiale byen hadde, så vel som hvor nytteløst det ville være å økologisere bare landsbygda når 50% av verdens befolkning bor i byene. Dette perspektivet er naturligvis like relevant i dag. Urbaniseringa har bare skutt fart på de 40 åra siden boka første gang kom ut.

Skyt i drikkevannet !

Jonsvatnet

Tre partier i Trondheim bystyre – Ap, Høyre og FrP – avfeier faglige innvendinger og jubler fram en kontroversiell utvidelse av en gammel skytebane i nedslagfeltet til byens drikkevann.

På Digresmyra ved Jonsvatnet har det vært skytebane i nesten hundre år. Området har LNF-status og er viktig for biologisk mangfold. Det ligger dessuten i nedslagsfeltet til Jonsvatnet som er byens drikkevannkilde. Da skytebanen ble anlagt først på 1900-tallet var det liten eller ingen oppmerksomhet om  være seg forurensing, støy, eller biologisk mangfold, men kunnskapen om slike tema har økt dramatisk siden da, og det har i mange år vært arbeidet for å finne en alternativ plassering for skytebanen.

Kurdiske forskere i Stockholm

Et Stockholm i høstfarger ønsker i disse dager kurdere og venner av kurdere velkommen til Den tredje kurdiske vitenskapkonferansen. Her legges det fram resultater av forskning på og av kurdere og kurdiske områder. Hensikten er å undersøke hvordan kunnskapen til de mange velutdannede eksilkurderne kan bidra til å bygge morgendagens Kurdistan.

Konferansen finansieres av den kurdiske regjeringa i Nord-Irak, som også er representert av flere ministre. Mye av materialet som presenteres tar naturlig nok utgangspunkt i dette området, det eneste internasjonalt anerkjente området som idag styres av kurdere. Men mange av deltakerne på konferansen kommer fra de kurdiske områdene i nabolandene.

Høyre på (by)banen

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Det har vakt oppsikt i trønderhovedstaden at Høyres gruppeleder Yngve Brox, med dekning fra partiets bystyregruppe, nå tar til orde for et nytt bybanesystem. Høyre har tradisjonelt vært fanatiske motstandere av alt som heter sporvei, og en kritisk kommentar fra journalist Gunnar Okstad i Adresseavisen er antakelig fortsatt representativ for mange av Høyres kjernevelgere.

Bakgrunnen for Høyres kursendring er selvfølgelig at forventede økninger i folketallet gjør et attraktivt kollektivsystem med høy kapasitet nødvendig. Den store suksessen bybanen i Bergen har hatt og har, viser også at et skinnegående kollektivsystem virkelig tiltrekker seg reisende

Grønn storbypolitikk

Grønne politikere fra tyske storbyer.

Sist helg hadde jeg gleden av å delta på et møte i Berlin mellom folkevalgte fra europeiske storbyer.

Trondheim er, med sine mindre enn 200 000 innbyggere avgjort en spurv i denne sammenhengen, men problemstillingene er likevel i stor grad de samme som i metropolene Sarajevo, Budapest, Paris og Wien. Byvekst, høye boligpriser, nedbygging av grøntarealer og miljøfiendtlig trafikk er blant de gjennomgående temaene som sto på dagsorden. Byene har store utfordringer, men de er derfor også laboratorier der nye modeller for sosial og fysisk organisering kan prøves ut.

I de fleste byene som var representert sitter De Grønne ved makta som del av et rød-grønt samarbeide, mens Berlin styres av Die Linke og SDP. Et gjennomgående problem er avhengigheten av sosialdemokratene, som bremser reformer overalt, men mange steder er jo idag De Grønne jevnstore med sossene, og kan i større grad kreve gjennomslag for sine prosjekter enn i Trondheim.

Brysomme trær

Den flotte eika med underskriftslister for bevaring festet rundt stammen.

Jo mer forurenset og tettbygd byene blir, jo viktigere blir de grønne lungene, og ikke minst bytrærne. De største kjempene ble jo plantet før bilismen oppsto, og hadde dermed helt andre livsbetingelser enn de trærne som plantes i dag. Men presset for å fjerne store gamle trær er stort. Folk klager over at de skygger for sola, at det blir visne blader i gata, at fugler skiter på biler parkert under trærne osv. Det er derfor nødvendig med en planmessig innsats for å ta vare på eksisterende bytrær og ikke minst å sørge for at det blir plantet nye.

Utfordringen med å ta vare på bytrærne er felles for alle store byer. I Oslo ropes det nå varsku, og organisasjonen Treets venner er blant dem som engasjerer seg. I Trondheim Bystyre fikk De Grønne for mange år siden igjennom et vedtak om vern av bytrær, et vedtak som har ført til at alle større trær skal kartlegges og gjøres rede for ved planer om utbygging.

Biogassen kommer

Det prosjekterte biogass-anlegget på Skogn

I regi av Green Highway, og i samarbeid med en lang rekke andre aktører, ble det 15. mai avholdt et seminar i Trondheim om biogass i transportsektoren. Her var få politikere, men mange representanter for næringslivet og den tredje sektor.

Det har  lenge vært en forutsetning at bussene i Trondheim skal over på  biogass. Forberedelsene er allerede gjort ved at 209 busser er gassdrevne, foreløpig med fossilgass fra Nordsjøen. Kjemisk er biogass og fossilgass nøyaktig det samme, nemlig metan. Forskjellen er at biogass går inn i et kort karbon-kretsløp, der utslippene tas opp av tilsvarende nye planter og trær, mens den fossile gassen inngår i et kretsløp på millioner av år. Biogassen regnes derfor som i prinsippet karbon-nøytral mens fossilgassen anses å gi varige økninger av CO2-innholdet i atmosfæren.

Ny transportplan: mere av det samme

Nasjonal Transportplan er et av de viktigste politiske dokumentene her til lands. Der spesifiserer regjeringa hvilke tiltak som skal prioriteres på transportsektoren i en tiårsperiode. Den nye planen som nå er lagt fram gjelder derfor for perioden fram til 2023. Det er både gode og dårlige signaler i meldinga.

Det langstrakte Norge, med fjorder og fjell overalt, gjør samferdsel til et viktigere politisk stridstema enn i land der utbygging er enklere. Vi har nylig hatt en debatt om effekten av de mange fastlandsforbindelsene som knytter tynt befolkede øyer til riksveinettet uten ferje. Onde tunger har lenge hevdet at slike forbindelser først og fremst gjør det lettere for folk å flytte vekk fra distriktene, de stedene der bedre kommunikasjon har stanset  avfolkinga later iallfall til å være få. Ikke dessto mindre vil  regjeringa nå satse på «fergefri E.39», et milliardsluk som neppe kan ha annen  effekt enn å stimulere til mere bilkjøring og styrke Senterpartiets velgergrunnlag.

Kampen om arealene

Trondheim er blitt Norges dårligste jordvern-kommune etter bystyrets behandling av ny arealplan. Sandnes på Jæren har vært verre, men nå passer vi dem med god margin, og den ivrigste pådriveren har vært SV.

Rådmann, fylkesmann og riksantikvar frarår utbygging på disse tomtene. Men AP  og SV fikk støtte fra FrP, H og V til å omregulere dem. (Foto: Rotvoll Eiendom)

Kommuneplanen og den tilhørende arealplanen er blant de viktigste sakene bystyret håndterer. I arealplanen fastsettes hvor det skal bygges boliger, hvor det skal være næringsarealer, kollektivårer og offentlige bygg. Det er vanlig at det blir strid mellom jordvernere og naturverninteresser på den ene sida og ønsker om mest mulig utbygging på den andre.

Kommuneplanen behandles bare en gang hver fjerde år, og denne gangen var det forventet sterk uenighet om de bynære landbruksområdene på Øvre Rotvoll. Bruket står foran et generasjonskifte, og arvingene ønsker ikke å drive videre. De ansatte derfor tidligere gruppeleder for Arbeiderpartiet i Trondheim, Aase Sætran, som leder for en bedrift hvis hensikt er å sikre omregulering av Rotvoll Øvre til utbyggingsområde, med påfølgende milliongevinster.
Det styrende flertallet i Trondheim (AP, SV, MDG, SP og KrF) forsøkte å komme fram til en felles holdning til arealplanen, men dette lyktes ikke, spesielt fordi SV – som for et år siden tok avstand fra utbygging på Rotvoll – nå sto sammen med Arbeiderpartiet om å bygge ut langt større arealer enn det rådmannen anbefalte.