Bildeling og byutvikling

Slik promoterer Trondheim Bilkollektiv seg

Slik promoterer Trondheim Bilkollektiv seg

(Debattinnledning på årsmøtet i Trondheim Bilkollektiv)

Det mest miljøvennlige transportmidlet er det som før kaltes apostlenes hester – altså føttene. Menneskets naturlige og medfødte måte å forflytte seg på er ved hjelp av beina; det er å gå !

Men av og til er avstanden for stor, reisemålene for mange eller lasta for stor til at det er praktisk å gå, da er det greit å ha tilgang til bil. Det er derfor de fleste familier i dag har egen bil, og at utgifter til bilhold for mange blir en betydelig post i husholdnings-budsjettet.

Men det er ikke nødvendig å eie en egen bil for å kunne bruke et motorisert kjøretøy når behovet tilsier det. Det er tilstrekkelig å være med i en bildele-ring, et bilkollektiv. Der vil man få tilgang til ikke bare en bil, men mange biler som dekker ulike behov. Mer

Bilismens virkelige pris

Samfunnet må betale 1600 Euro årlig for hver enste bil i EU

Samfunnet må betale 1600 Euro årlig for hver eneste bil i EU

De fleste husholdninger i dagens Norge disponerer egen bil (skjønt noen av oss er fornøyd med å delta i bildeling); For de fleste er dette et praktisk spørsmål, mange gjøremål blir enklere med bil for hånden.

Dette fører igjen til at arrangementer og tilbud av alle slag er basert på at de som skal delta har adgang til bil.  Dermed blir bilen en forutsetning for å delta på mange av   samfunnets arenaer, og bilen en nødvendig utgiftspost. Og som på så mange områder ønsker enhver å redusere sine egne utgifter (selv om vi undervurderer hvor mye bilbruken koster oss). Økte utgifter til bilhold er derfor ikke populært, men det er likevel bare et mindretall av bilbrukerne som til enhver tid klager over  den prisen samfunnet setter på bilbruken. De som klager er til gjengjeld ofte høyrøstet, veiene i Norge er krøtterstier, vi blir levende flådd av bompenger og bensinpriser, parkeringsavgifter osv.  Dette hylekoret munner gjerne ut i klisjépregede formulering om at bilismen er «statens melkeku». Mer

Fjernvarmens paradokser

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Trondheim har varmet opp bygninger med vann fra forbrenningsanlegget på Heimdal siden 1982. Mye har skjedd på de tretti åra som har gått siden da, og fordelene ved avfallsforbrenning og fjernvarmesystemer er ikke lenger så åpenbare som de dengang lot til å være.
I 1982 ble forbrenning lansert som en elegant måte å bli kvitt verdiløst avfall på, men idag er avfall en handelsvare som er etterspurt av bedrifter over hele verden. Både gjenvinning og avfalls-megling er næringer i vekst. Avfallsforbrenning er dessuten ekstremt kostbart og miljøregnskapene ikke overbevisende. Norske anlegg kommer spesielt dårlig ut; de er langt mindre effektive enn tilsvarende anlegg f. eks. i Sverige.

Utbygging av fjernvarme har vært vært bra for miljøet i den grad fjernvarmen har erstattet oppvarming med olje eller elektrisitet. Der anleggene er utbygd er det derfor tilknytningplikt til fjernvarme for nye bygg. Men i dag må fjernvarmen stilles opp mot mere avanserte oppvarmingsmetoder, og forbrenning må stilles opp mot andre former for gjenvinning av verdiene i søpla. Mer

Signalbyggernes Trondheim

Borkeplassen-  vellykket tilpassing?

Borkeplassen- vellykket tilpassing?

Kjernen i Trondheims identitet er den historiske bykjernen innenfor elveslyngen, med sine brygger og trehus, med sine flotte jugendbygg og med Nidarosdomen og Vår Frue Kirke som markører.

Det er riktig at denne bykjernen er utsatt for voldsomme og ufølsomme inngrep i form av moteriktige nybygg. Verst av nyere bygg er kanskje det store trebygget i Nordre Gate, Borkeplassen, men her finnes nok av andre eksempler. Mer

Byutvikling og Trondheim

(Innlegg på Sosiologistudentenes debatt om byutvikling 28.november 2012)
Flertallet av menneskeheten bor nå i byer. Det er selvsagt mange årsaker til dette, men vi må forutsette at folk mener det er bedre å bo i by enn på landsbygda.

Bryggene er en viktig del av bybildet i Trondheim,

Urbaniseringa kan antas å tilfredsstille viktige behov, men den byr også på en mengde problemer. Blant de overordna er ressursbruk (muligheten til økt forbruk er blant de faktorene som tiltrekker folk) , forurensning og økte klimautslipp. Byene ligger ofte på gode jordbruksområder, og byvekst fører derfor til nedbygging av produktive områder med stort biologisk mangfold.
For Trondheim sitt vedkommende har vi en historisk bykjerne innenfor elveslyngen, med mange verneverdige bygninger og betydelige innslag av grønt. Men byen er i dag langt mer enn dette. Dagens byvekst foregår slike steder som Ranheim, Tempe og Tiller. Rett nok har vi en fortettingspolitikk, men vi har også en betydelig befolkningsvekst på rundt 3000 personer i året. Disse skal ha boliger og arbeidsplasser. Fortettingspolitikken kan derfor bare begrense den geografiske byveksten. Mer

Elendighetens arkitektur

Forsida til «En sort bok om arkitektur» har et bilde av Operaen i forfall; et bilde som aktualiseres av det store vedlikeholdsbehovet dette bygget allerede har avdekket.

En sosiolog og en kunstmaler har i fellesskap skrevet «En sort  bok om arkitektur» med den provoserende undertittelen  «Hvorfor moderne arkitektur har blitt så stygg». Christopher Rådlund og Alexander Ibsen tar for seg i tekst og bilder den estetiske utarming og brutalisering av bymiljøene som følger av de arkitektoniske motene som har vært framherskende etter annen verdenskrig. En debatt som er blitt aktualisert av debatten om plassering og utforming av nytt Munch-museum i Oslo.

Et av hovedpoengene til Rådlund og Ibsen  er, som det går fram av tittelen, at modernistiske  bygninger av de fleste ikke oppfattes som vakre.  Blant arkitekter avvises dette gjerne med det underlige aksiomet at «pent og stygt er uinteressant».  Eller i ytterste konsekvens at utsmykning er kriminelt, (!)

Derfor vakte det også bestyrtelse da Arbeiderpartiets gruppeleder i Oslo, Libe Rieber-Mohn, uttalte at hun ikke synes Lambda er særlig pent. Journalister, arkitekter og byplanleggere himlet med øynene og anklaget henne for å være «smaksdommer». Lekfolk (herunder politikere) skal nemlig ikke vurdere estetikken i modernistiske bygninger, det er det bare autoriserte fagfolk som kan. Og et hovedprinsipp i moderne arkitektonisk formgiving er kontrast; bygningen skal først og fremst være annerledes; den skal skille seg  ut fra omgivelsene. Mer

Framtidens byer og bygg

Ingen trøndere fikk plass i miljøvernministerens råd for byutvikling.

Framtidens Byer er nok det viktigste programmet for  klima- og miljøinnsats i de norske byområdene. På de halvårlige toppmøtene skal ledende politikere og byråkrater fra 13 norske byområder møte hverandre og høre representanter for fire departementer fortelle om sine planer.

Toppmøtet 20 november 2012 var intet unntak. Samferdselsminister Marit Arnstad fortalte at regjeringa vil satse på å styrke kollektivtransporten, mens miljøvernminister Bård Vegard Solhjell lanserte 10 bud for miljøvennlig byutvikling. De ti budene liknet mistenkelig på det som har vært Trondheim kommunes offisielle politikk de siste åra, men ingen hverken fra Trondheim Kommune eller fra fagmiljøene på NTNU er funnet verdig til en plass i Solhjells nyopprettede råd for miljøvennlig bypolitikk. Mer

Passivhus – og hva så?

Passivhus-konferansen har valgt et tradisjonelt hus til sin logo

I bevissthet om at bygningene sluker 40% av all energi som brukes her tillands er det etter hvert blitt stort trykk på hus med lavt energibruk, og begrepet «passivhus» er for mange blitt synonymt med slike bygninger. For kort tid siden ble det derfor i Trondheim arrangert den 6. nordiske konferansen om passivhus.

Hovedinnleder var Fiona Hall som representerer de britiske liberal-demokratene i EU-parlamentet. EUs målsetting – nedfelt i formelen 20-20-20 – innebærer en reduksjon av klimagassutslipp på 20% innen 2020, og Fiona Hall har vært sentral i arbeidet med to relevante EU-direktiver; Ett om energibruk bygninger og ett om energieffektivitet generelt . Det en kan merke seg er at begrepet «passivhus» ikke brukes i noen av dem; det finnes  nemlig ingen  europeisk passivhus-standard. I Tyskland defineres passivhus annerledes enn i Frankrike. Og de britiske måler det helt annerledes: den måler karbonutslipp og ikke energibruk.

Mer

Kurdisk verdenskonferanse

Møtene finner sted i det nyoppførte Saad-senteret

Kurdere fra nær og fjern er nå samlet her i Arbil (eller, som det heter på kurdisk, i Hewler). Det er kurdere i eksil og venner av kurderne som arrangerer en konferanse om vitenskap, med finansiering og bistand fra den kurdiske regjeringa.

Blant de mange kurderne som har forlatt fra sine hjemland er det ikke minst mange akademikere og andre intellektuelle. Etter at den kurdiske regionen i Irak er opprettet har det blitt aktuelt å mobilisere ressursene i diasporaen til beste for dette reellt eksisterende Kurdistan. Foredragene på konferansen dreier seg derfor i stor grad om de problemene den kurdiske regionen står overfor. Mer

Byforming i Trondheim

Rådmannen i Trondheim har lagt fram to viktige dokumenter om hvordan byen vår skal formes i åra som kommer. «Veileder for byform«og «Veileder for bebyggelsen i Midtbyen» inngår i den omfattende revisjonen av kommuneplanen. De skal bestemme hvordan det skal bygges i Trondheim for framtida.

Nå har disse dokumentene mange gode ord og mange runde formuleringer, men det er vanskelig å trekke ut konkrete standpunkter. Det står for eksempel at «Byforming  og arkitektur skal gi estetiske opplevelser i byen», en påstand få kan være uenig i, men som først får konkret innhold når et foreslått byggverk skal vurderes. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries