Biogassen kommer

Det prosjekterte biogass-anlegget på Skogn

Det prosjekterte biogass-anlegget på Skogn

I regi av Green Highway, og i samarbeid med en lang rekke andre aktører, ble det 15. mai avholdt et seminar i Trondheim om biogass i transportsektoren. Her var få politikere, men mange representanter for næringslivet og den tredje sektor.

Det har  lenge vært en forutsetning at bussene i Trondheim skal over på  biogass. Forberedelsene er allerede gjort ved at 209 busser er gassdrevne, foreløpig med fossilgass fra Nordsjøen. Kjemisk er biogass og fossilgass nøyaktig det samme, nemlig metan. Forskjellen er at biogass går inn i et kort karbon-kretsløp, der utslippene tas opp av tilsvarende nye planter og trær, mens den fossile gassen inngår i et kretsløp på millioner av år. Biogassen regnes derfor som i prinsippet karbon-nøytral mens fossilgassen anses å gi varige økninger av CO2-innholdet i atmosfæren. Mer

Reklamer

Ny transportplan: mere av det samme

34031_img___1365526700465Nasjonal Transportplan er et av de viktigste politiske dokumentene her til lands. Der spesifiserer regjeringa hvilke tiltak som skal prioriteres på transportsektoren i en tiårsperiode. Den nye planen som nå er lagt fram gjelder derfor for perioden fram til 2023. Det er både gode og dårlige signaler i meldinga.

Det langstrakte Norge, med fjorder og fjell overalt, gjør samferdsel til et viktigere politisk stridstema enn i land der utbygging er enklere. Vi har nylig hatt en debatt om effekten av de mange fastlandsforbindelsene som knytter tynt befolkede øyer til riksveinettet uten ferje. Onde tunger har lenge hevdet at slike forbindelser først og fremst gjør det lettere for folk å flytte vekk fra distriktene, de stedene der bedre kommunikasjon har stanset  avfolkinga later iallfall til å være få. Ikke dessto mindre vil  regjeringa nå satse på «fergefri E.39», et milliardsluk som neppe kan ha annen  effekt enn å stimulere til mere bilkjøring og styrke Senterpartiets velgergrunnlag. Mer

Kampen om arealene

Trondheim er blitt Norges dårligste jordvern-kommune etter bystyrets behandling av ny arealplan. Sandnes på Jæren har vært verre, men nå passer vi dem med god margin, og den ivrigste pådriveren har vært SV.

Rådmann, fylkesmann og riksantikvar frarår utbygging på dnene tomta. Men APs og SV fikk støtte fra FrP, Hog V til å bygge ut. Nå må miljøministreen avgjøre.

Rådmann, fylkesmann og riksantikvar frarår utbygging på disse tomtene. Men AP  og SV fikk støtte fra FrP, H og V til å omregulere dem. (Foto: Rotvoll Eiendom)

Kommuneplanen og den tilhørende arealplanen er blant de viktigste sakene bystyret håndterer. I arealplanen fastsettes hvor det skal bygges boliger, hvor det skal være næringsarealer, kollektivårer og offentlige bygg. Det er vanlig at det blir strid mellom jordvernere og naturverninteresser på den ene sida og ønsker om mest mulig utbygging på den andre.

Kommuneplanen behandles bare en gang hver fjerde år, og denne gangen var det forventet sterk uenighet om de bynære landbruksområdene på Øvre Rotvoll. Bruket står foran et generasjonskifte, og arvingene ønsker ikke å drive videre. De ansatte derfor tidligere gruppeleder for Arbeiderpartiet i Trondheim, Aase Sætran, som leder for en bedrift hvis hensikt er å sikre omregulering av Rotvoll Øvre til utbyggingsområde, med påfølgende milliongevinster.
Det styrende flertallet i Trondheim (AP, SV, MDG, SP og KrF) forsøkte å komme fram til en felles holdning til arealplanen, men dette lyktes ikke, spesielt fordi SV – som for et år siden tok avstand fra utbygging på Rotvoll – nå sto sammen med Arbeiderpartiet om å bygge ut langt større arealer enn det rådmannen anbefalte. Mer

Bildeling og byutvikling

Slik promoterer Trondheim Bilkollektiv seg

Slik promoterer Trondheim Bilkollektiv seg

(Debattinnledning på årsmøtet i Trondheim Bilkollektiv)

Det mest miljøvennlige transportmidlet er det som før kaltes apostlenes hester – altså føttene. Menneskets naturlige og medfødte måte å forflytte seg på er ved hjelp av beina; det er å gå !

Men av og til er avstanden for stor, reisemålene for mange eller lasta for stor til at det er praktisk å gå, da er det greit å ha tilgang til bil. Det er derfor de fleste familier i dag har egen bil, og at utgifter til bilhold for mange blir en betydelig post i husholdnings-budsjettet.

Men det er ikke nødvendig å eie en egen bil for å kunne bruke et motorisert kjøretøy når behovet tilsier det. Det er tilstrekkelig å være med i en bildele-ring, et bilkollektiv. Der vil man få tilgang til ikke bare en bil, men mange biler som dekker ulike behov. Mer

Bilismens virkelige pris

Samfunnet må betale 1600 Euro årlig for hver enste bil i EU

Samfunnet må betale 1600 Euro årlig for hver eneste bil i EU

De fleste husholdninger i dagens Norge disponerer egen bil (skjønt noen av oss er fornøyd med å delta i bildeling); For de fleste er dette et praktisk spørsmål, mange gjøremål blir enklere med bil for hånden.

Dette fører igjen til at arrangementer og tilbud av alle slag er basert på at de som skal delta har adgang til bil.  Dermed blir bilen en forutsetning for å delta på mange av   samfunnets arenaer, og bilen en nødvendig utgiftspost. Og som på så mange områder ønsker enhver å redusere sine egne utgifter (selv om vi undervurderer hvor mye bilbruken koster oss). Økte utgifter til bilhold er derfor ikke populært, men det er likevel bare et mindretall av bilbrukerne som til enhver tid klager over  den prisen samfunnet setter på bilbruken. De som klager er til gjengjeld ofte høyrøstet, veiene i Norge er krøtterstier, vi blir levende flådd av bompenger og bensinpriser, parkeringsavgifter osv.  Dette hylekoret munner gjerne ut i klisjépregede formulering om at bilismen er «statens melkeku». Mer

Fjernvarmens paradokser

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Trondheim har varmet opp bygninger med vann fra forbrenningsanlegget på Heimdal siden 1982. Mye har skjedd på de tretti åra som har gått siden da, og fordelene ved avfallsforbrenning og fjernvarmesystemer er ikke lenger så åpenbare som de dengang lot til å være.
I 1982 ble forbrenning lansert som en elegant måte å bli kvitt verdiløst avfall på, men idag er avfall en handelsvare som er etterspurt av bedrifter over hele verden. Både gjenvinning og avfalls-megling er næringer i vekst. Avfallsforbrenning er dessuten ekstremt kostbart og miljøregnskapene ikke overbevisende. Norske anlegg kommer spesielt dårlig ut; de er langt mindre effektive enn tilsvarende anlegg f. eks. i Sverige.

Utbygging av fjernvarme har vært vært bra for miljøet i den grad fjernvarmen har erstattet oppvarming med olje eller elektrisitet. Der anleggene er utbygd er det derfor tilknytningplikt til fjernvarme for nye bygg. Men i dag må fjernvarmen stilles opp mot mere avanserte oppvarmingsmetoder, og forbrenning må stilles opp mot andre former for gjenvinning av verdiene i søpla. Mer

Signalbyggernes Trondheim

Borkeplassen-  vellykket tilpassing?

Borkeplassen- vellykket tilpassing?

Kjernen i Trondheims identitet er den historiske bykjernen innenfor elveslyngen, med sine brygger og trehus, med sine flotte jugendbygg og med Nidarosdomen og Vår Frue Kirke som markører.

Det er riktig at denne bykjernen er utsatt for voldsomme og ufølsomme inngrep i form av moteriktige nybygg. Verst av nyere bygg er kanskje det store trebygget i Nordre Gate, Borkeplassen, men her finnes nok av andre eksempler. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries