Byutvikling og Trondheim

(Innlegg på Sosiologistudentenes debatt om byutvikling 28.november 2012)
Flertallet av menneskeheten bor nå i byer. Det er selvsagt mange årsaker til dette, men vi må forutsette at folk mener det er bedre å bo i by enn på landsbygda.

Bryggene er en viktig del av bybildet i Trondheim,

Urbaniseringa kan antas å tilfredsstille viktige behov, men den byr også på en mengde problemer. Blant de overordna er ressursbruk (muligheten til økt forbruk er blant de faktorene som tiltrekker folk) , forurensning og økte klimautslipp. Byene ligger ofte på gode jordbruksområder, og byvekst fører derfor til nedbygging av produktive områder med stort biologisk mangfold.
For Trondheim sitt vedkommende har vi en historisk bykjerne innenfor elveslyngen, med mange verneverdige bygninger og betydelige innslag av grønt. Men byen er i dag langt mer enn dette. Dagens byvekst foregår slike steder som Ranheim, Tempe og Tiller. Rett nok har vi en fortettingspolitikk, men vi har også en betydelig befolkningsvekst på rundt 3000 personer i året. Disse skal ha boliger og arbeidsplasser. Fortettingspolitikken kan derfor bare begrense den geografiske byveksten. Mer

Elendighetens arkitektur

Forsida til «En sort bok om arkitektur» har et bilde av Operaen i forfall; et bilde som aktualiseres av det store vedlikeholdsbehovet dette bygget allerede har avdekket.

En sosiolog og en kunstmaler har i fellesskap skrevet «En sort  bok om arkitektur» med den provoserende undertittelen  «Hvorfor moderne arkitektur har blitt så stygg». Christopher Rådlund og Alexander Ibsen tar for seg i tekst og bilder den estetiske utarming og brutalisering av bymiljøene som følger av de arkitektoniske motene som har vært framherskende etter annen verdenskrig. En debatt som er blitt aktualisert av debatten om plassering og utforming av nytt Munch-museum i Oslo.

Et av hovedpoengene til Rådlund og Ibsen  er, som det går fram av tittelen, at modernistiske  bygninger av de fleste ikke oppfattes som vakre.  Blant arkitekter avvises dette gjerne med det underlige aksiomet at «pent og stygt er uinteressant».  Eller i ytterste konsekvens at utsmykning er kriminelt, (!)

Derfor vakte det også bestyrtelse da Arbeiderpartiets gruppeleder i Oslo, Libe Rieber-Mohn, uttalte at hun ikke synes Lambda er særlig pent. Journalister, arkitekter og byplanleggere himlet med øynene og anklaget henne for å være «smaksdommer». Lekfolk (herunder politikere) skal nemlig ikke vurdere estetikken i modernistiske bygninger, det er det bare autoriserte fagfolk som kan. Og et hovedprinsipp i moderne arkitektonisk formgiving er kontrast; bygningen skal først og fremst være annerledes; den skal skille seg  ut fra omgivelsene. Mer

Framtidens byer og bygg

Ingen trøndere fikk plass i miljøvernministerens råd for byutvikling.

Framtidens Byer er nok det viktigste programmet for  klima- og miljøinnsats i de norske byområdene. På de halvårlige toppmøtene skal ledende politikere og byråkrater fra 13 norske byområder møte hverandre og høre representanter for fire departementer fortelle om sine planer.

Toppmøtet 20 november 2012 var intet unntak. Samferdselsminister Marit Arnstad fortalte at regjeringa vil satse på å styrke kollektivtransporten, mens miljøvernminister Bård Vegard Solhjell lanserte 10 bud for miljøvennlig byutvikling. De ti budene liknet mistenkelig på det som har vært Trondheim kommunes offisielle politikk de siste åra, men ingen hverken fra Trondheim Kommune eller fra fagmiljøene på NTNU er funnet verdig til en plass i Solhjells nyopprettede råd for miljøvennlig bypolitikk. Mer

Passivhus – og hva så?

Passivhus-konferansen har valgt et tradisjonelt hus til sin logo

I bevissthet om at bygningene sluker 40% av all energi som brukes her tillands er det etter hvert blitt stort trykk på hus med lavt energibruk, og begrepet «passivhus» er for mange blitt synonymt med slike bygninger. For kort tid siden ble det derfor i Trondheim arrangert den 6. nordiske konferansen om passivhus.

Hovedinnleder var Fiona Hall som representerer de britiske liberal-demokratene i EU-parlamentet. EUs målsetting – nedfelt i formelen 20-20-20 – innebærer en reduksjon av klimagassutslipp på 20% innen 2020, og Fiona Hall har vært sentral i arbeidet med to relevante EU-direktiver; Ett om energibruk bygninger og ett om energieffektivitet generelt . Det en kan merke seg er at begrepet «passivhus» ikke brukes i noen av dem; det finnes  nemlig ingen  europeisk passivhus-standard. I Tyskland defineres passivhus annerledes enn i Frankrike. Og de britiske måler det helt annerledes: den måler karbonutslipp og ikke energibruk.

Mer

Kurdisk verdenskonferanse

Møtene finner sted i det nyoppførte Saad-senteret

Kurdere fra nær og fjern er nå samlet her i Arbil (eller, som det heter på kurdisk, i Hewler). Det er kurdere i eksil og venner av kurderne som arrangerer en konferanse om vitenskap, med finansiering og bistand fra den kurdiske regjeringa.

Blant de mange kurderne som har forlatt fra sine hjemland er det ikke minst mange akademikere og andre intellektuelle. Etter at den kurdiske regionen i Irak er opprettet har det blitt aktuelt å mobilisere ressursene i diasporaen til beste for dette reellt eksisterende Kurdistan. Foredragene på konferansen dreier seg derfor i stor grad om de problemene den kurdiske regionen står overfor. Mer

Byforming i Trondheim

Rådmannen i Trondheim har lagt fram to viktige dokumenter om hvordan byen vår skal formes i åra som kommer. «Veileder for byform«og «Veileder for bebyggelsen i Midtbyen» inngår i den omfattende revisjonen av kommuneplanen. De skal bestemme hvordan det skal bygges i Trondheim for framtida.

Nå har disse dokumentene mange gode ord og mange runde formuleringer, men det er vanskelig å trekke ut konkrete standpunkter. Det står for eksempel at «Byforming  og arkitektur skal gi estetiske opplevelser i byen», en påstand få kan være uenig i, men som først får konkret innhold når et foreslått byggverk skal vurderes. Mer

Dragvoll-campusen: et varslet mord

Det kompakte universitet: teknokratenes våte drøm.

Det er gått seks år siden visjonene om samlokalisering falt til bakken etter en heftig debatt. Nå har SV og Arbeiderpartiet gjenopplivet planene om å avvikle det humanistiske universitets-senteret på Dragvoll og flytte studenter, lærere og administrasjon til nye, ennå ikke prosjekterte, lokaler rundt Gløshaugen.

Den umiddelbare konsekvensen er at studenter og lærere ved de humanistiske fagene må fortsette å leve med usikkerhet og trangboddhet i mange år, mens den samlokaliserte maurtua utredes, planlegges, prosjekteres og bygges. Det har lenge vært et skrikende behov for nye lokaler for Dragvoll-fakultetene, men pengene har uteblitt. Nå har åpenbart de rødgrønne regjeringspartiene fått løfter om statlig velvilje til samlokalisering, men det er ikke småpenger det er snakk om. Anlegget på Dragvoll har kostet rundt 2,5 milliarder. Nye og tidsmessige lokaler med tilsvarende kapasitet, og gjerne med de ekstra arealene Dragvoll mangler, vil fort komme opp i det dobbelte. (Til sammenligning er det beregnet at man for 800 millioner kroner får en bybane som gir ei reisetid på 10 minutter eller mindre mellom Dragvoll og sentrum .) Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries