Trondheimsmodellen : ny vri i museumsdebatten

Trondheimsmodellen til arkitektene Østevik, Austnes og Wellinger viderefører eksisterende bygninger og bymiljø

Forslaget om å erstatte  to tradisjonsrike museer i Midtbyen med et moderne nybygg et helt annet sted har slukt store ressurser i mange år. Utredninger og rapporter har florert  siden daværende sjef for Museene i Sør-trøndelag (Mist) Suzette Paasche, lanserte planen for mer enn fem år siden.  «Om alt går som det skal, blir det  bygd et nytt museum som huser Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum», skreiv Adressa den gangen, uten antydning til motforestillinger.  Tvil om klokskapen i en slik sammenslåing har likevel florert og gjort planlegginga vanskelig. Et nytt forslag kalt Trondheimsmodellen, har nå  åpnet et konstruktivt spor for den videre prosessen.

Forestillingene om at stordrift og nybygg er veien mot lyset, også i museumsbransjen, ville kanskje møtt motbør i alle fall, men utviklinga i Oslo ble avgjørende. Der ble det i 2003 vedtatt å samlokalisere Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst i et nytt Nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design. Iveren etter  et nytt «tidsriktig» museumsbygg var så stor at det ikke forelå noen som helst planer for etterbruk av de tidligere lokalene.  Det flotte klassiske Nasjonalgalleriet i Universitetsgata, og andre velfungerende lokaler ble derfor stående ubrukt, mens det ble støpt ei ny betongkasse vest for Rådhuset.  

I miljømessig sammenheng er det selvfølgelig galskap å ikke planlegge for gjenbruk, men også i et et museumsfaglig perspektiv er vraking av spesialtilpassede og monumentale bygninger som Nasjonalgalleriet i modernitetens navn forkastelig. I Trondheim ble det klart at Mist sin drøm  om nybygg ville  sette  framtida til dagens museumsbygninger i Midtbyen i fare.

Men det var ikke bare de materielle konsekvensene av et eventuelt nybygg som skapte bekymring. Det kom sterke faglige innvendinger mot den foreslåtte omorganiseringa. Kunsthåndverkere fryktet at den særlige identiteten til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ville bli borte i et sammenslått museum.

Prosessen har likefullt rullet videre av egen tyngde, og et nybygg til å huse en sammenslått organisasjon  og sammenslåtte samlinger lot til å være det ufravikelige resultatet. Troen på at dagens bygninger kunne være grunnlag også for framtidas museum fikk en knekk, da Mist  på tampen av 2021 la fram en  rapport om lokalisering  av «det nye museet». Slik det såkalte «0+  alternativet», altså videre utvikling med utgangspunkt i dagens  bygninger, ble presentert der, ville det medføre fjerning av Møllers sølvsmed-bedrift og massiv nedbygging av Rådhusparken.

Det   var derfor med  stor tilfredshet både jeg og mange andre under en høring i Rådhuset denne uka  tok imot  et forslag utarbeidet av Christian Østevik og Sverre Austnes i samarbeid med  professor Steffen Wellinger. Den  viser at  det er mulig å videreutvikle dagens museumsbygninger uten den miljøraseringa som ligger i forslaget fra Mist. 

 Bystyret, må, som planmyndighet, vedta hvor  et eventuelt nytt museum skal plasseres. Det ligger nå an til at bystyret vil be om at  «0+ alternativet»  utredes videre med utgangspunkt i Trondheimsmodellen.

Høy pris for en messe

 

16276191.PDF

Den foreslåtte storhallen vil dominere landskapet rundt elveslyngen

Sommerens store debatt i Trondheim har dreidd seg om Trondheim Spektrum. Dette idretts- og messeanlegget, omgitt av Nidelva på tre kanter, har lenge hatt en håpløs plassering i enden av ei boliggate med vanskelige trafikkforhold, Det ligger dessuten på et svært synlig sted, i hjertet av byens kulturlandskap. Planer om utvidelser har versert lenge og det lot til å være tverrpolitisk enighet om at utbygging måtte skje på samme sted som før, der idrettsanlegget har spist mere og mere av et grøntområde som i sin tid ble donert byen til bruk som park. Mer

Den grønne paven

url-1Norge er et sekulært land, og miljøbevegelsen i Norge gjør seg flid med å framstå som objektiv og vitenskapelig. Få har derfor brydd seg med at lederen for verdens største religionssamfunn har sluttet seg til miljøvernernes rekker. Det er synd, for den nye encyklikaen til den katolske kirkes overhode Pave Frans, den første som har tatt navn etter Frans av Assisi, er et av de mest radikale miljømanifestene jeg har lest.

Den pavelige encyklika som har tittelen «Laudato si – om omsorgen for vårt felles hjem» kunne i store deler vært hentet rett ut av programmet til Miljøpartiet de Grønne: her er det lange avsnitt om problemer knyttet til forurensing og klimaendringer, ressursutarming og tap av biologisk mangfold. Mer

Kampen om massene

Hestsjøen : Det området der Ola B. Moe vil ha massedeponi ligger bak fjellknatten til venstre.

Hestsjøen: Det området der Ola B. Moe vil ha massedeponi ligger bak fjellknatten.

De mange store utbyggingsprosjektene i Trondheimsområdet skaper store mengder med avfall i form av såkalte reine masser; dvs. jord, stein og grus. Disse massene må plasseres et eller annet sted, og det er kommunens oppgave å anvise egnede steder. For grunneiere er det mange fordeler ved å tilby slike arealer, man får jo betalt for å planere og oppgradere utmarka, men grunneiernes ønsker må veies opp mot mange andre hensyn; ikke minst gjelder dette miljø og naturmangfold. Mer

Høyre på (by)banen

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Det har vakt oppsikt i trønderhovedstaden at Høyres gruppeleder Yngve Brox, med dekning fra partiets bystyregruppe, nå tar til orde for et nytt bybanesystem. Høyre har tradisjonelt vært fanatiske motstandere av alt som heter sporvei, og en kritisk kommentar fra journalist Gunnar Okstad i Adresseavisen er antakelig fortsatt representativ for mange av Høyres kjernevelgere.

Bakgrunnen for Høyres kursendring er selvfølgelig at forventede økninger i folketallet gjør et attraktivt kollektivsystem med høy kapasitet nødvendig. Den store suksessen bybanen i Bergen har hatt og har, viser også at et skinnegående kollektivsystem virkelig tiltrekker seg reisende Mer

Andelslandbruk

Andelseierne deltar i dyrkinga og ser produktene vokse fram gjennom sesongen

Andelseierne deltar i dyrkinga og ser produktene vokse fram gjennom sesongen

I helga kunne jeg hente de første salathodene fra en åker jeg er medeier i. Sammen med rundt 80 andre trøndere eier jeg nemlig en andel i Medalhus andelslandbruk. Dette er en forening som på medlemmenes vegne dyrker grønnsaker på en økologisk gård i Melhus kommune.

En gruppe idealistiske Trondhjemmere samarbeider med Halfdan Stendahl som driver gården Medalhus Øvre og gjerne vil utvide kundegrunnlaget.

Samarbeidet med Halfdan gjør at også vår produksjonen er Debio-godkjent. Ellers er det ingen nødvendig kobling mellom andelslandbruk og økologisk drift, skjønt de som er interessert i andelslandbruk nok gjerne vil ha økologiske produkter også.

Medalhus andelslandbruk ble stiftet tidligere i år. Dette er derfor vår første sesong, og vi er alle spent på både produktene fra jordbruket og på det økonomiske resultatet. Foreløpig produserer vi bare grønnsaker fra egen jord, men vi arbeider også for å tilby medlemmene økologisk kjøtt fra svin og får samt andre produkter fra økologisk drift i nabolaget. Mer

Grønn storbypolitikk

Grønne politikere fra tyske storbyer.

Grønne politikere fra tyske storbyer.

Sist helg hadde jeg gleden av å delta på et møte i Berlin mellom folkevalgte fra europeiske storbyer.

Trondheim er, med sine mindre enn 200 000 innbyggere avgjort en spurv i denne sammenhengen, men problemstillingene er likevel i stor grad de samme som i metropolene Sarajevo, Budapest, Paris og Wien. Byvekst, høye boligpriser, nedbygging av grøntarealer og miljøfiendtlig trafikk er blant de gjennomgående temaene som sto på dagsorden. Byene har store utfordringer, men de er derfor også laboratorier der nye modeller for sosial og fysisk organisering kan prøves ut.

I de fleste byene som var representert sitter De Grønne ved makta som del av et rød-grønt samarbeide, mens Berlin styres av Die Linke og SDP. Et gjennomgående problem er avhengigheten av sosialdemokratene, som bremser reformer overalt, men mange steder er jo idag De Grønne jevnstore med sossene, og kan i større grad kreve gjennomslag for sine prosjekter enn i Trondheim. Mer

Kampen om kinomarkedet

det er ikek de amerikanske syuperstjernen vi gpr glipp av om det kommunale kinotilbudet forsvinner

Det er neppe de amerikanske superstjernene til venstre  vi går glipp av om det kommunale kinotilbudet forsvinner.

Norge har de siste hundre år hatt et system med kommunale kinoer. Disse kinoene har vært et viktig kulturtilbud til innbyggerne, og har ikke hatt som hensikt å oppnå økonomisk gevinst, men  systemet er nå i ferd med å bryte sammen. Både i Bergen og Oslo er kinoene overtatt av internasjonale medie-konsern. Den eneste byen i Norge av noen størrelse der det fortsatt er et bredt kommunalt kinotilbud er dermed Trondheim, men også Trondheim Kino merker presset fra de kommersielle markedskreftene.

Fremskrittspartiet og Høyre har i mange år presset på for et salg av kinoen. Et slikt forslag ble også fremmet 23. mai 2013, men ble nedstemt av et bredt flertall i Bystyret. Miljøpartiet De Grønne mener det er av største betydning å holde Trondheim Kino på kommunale hender og dermed sikre et bredt tilbud av norske og utenlandske filmer. De private konkurrentene vil utvilsomt konsentrere seg om de mest lønnsomme filmene, hovedsakelig giga-produksjoner fra USA. Det er ingen hemmelighet at disse internasjonale kino-konsernene også er interessert i å etablere seg i Trondheim. Mer

Biogassen kommer

Det prosjekterte biogass-anlegget på Skogn

Det prosjekterte biogass-anlegget på Skogn

I regi av Green Highway, og i samarbeid med en lang rekke andre aktører, ble det 15. mai avholdt et seminar i Trondheim om biogass i transportsektoren. Her var få politikere, men mange representanter for næringslivet og den tredje sektor.

Det har  lenge vært en forutsetning at bussene i Trondheim skal over på  biogass. Forberedelsene er allerede gjort ved at 209 busser er gassdrevne, foreløpig med fossilgass fra Nordsjøen. Kjemisk er biogass og fossilgass nøyaktig det samme, nemlig metan. Forskjellen er at biogass går inn i et kort karbon-kretsløp, der utslippene tas opp av tilsvarende nye planter og trær, mens den fossile gassen inngår i et kretsløp på millioner av år. Biogassen regnes derfor som i prinsippet karbon-nøytral mens fossilgassen anses å gi varige økninger av CO2-innholdet i atmosfæren. Mer

Kampen om arealene

Trondheim er blitt Norges dårligste jordvern-kommune etter bystyrets behandling av ny arealplan. Sandnes på Jæren har vært verre, men nå passer vi dem med god margin, og den ivrigste pådriveren har vært SV.

Rådmann, fylkesmann og riksantikvar frarår utbygging på dnene tomta. Men APs og SV fikk støtte fra FrP, Hog V til å bygge ut. Nå må miljøministreen avgjøre.

Rådmann, fylkesmann og riksantikvar frarår utbygging på disse tomtene. Men AP  og SV fikk støtte fra FrP, H og V til å omregulere dem. (Foto: Rotvoll Eiendom)

Kommuneplanen og den tilhørende arealplanen er blant de viktigste sakene bystyret håndterer. I arealplanen fastsettes hvor det skal bygges boliger, hvor det skal være næringsarealer, kollektivårer og offentlige bygg. Det er vanlig at det blir strid mellom jordvernere og naturverninteresser på den ene sida og ønsker om mest mulig utbygging på den andre.

Kommuneplanen behandles bare en gang hver fjerde år, og denne gangen var det forventet sterk uenighet om de bynære landbruksområdene på Øvre Rotvoll. Bruket står foran et generasjonskifte, og arvingene ønsker ikke å drive videre. De ansatte derfor tidligere gruppeleder for Arbeiderpartiet i Trondheim, Aase Sætran, som leder for en bedrift hvis hensikt er å sikre omregulering av Rotvoll Øvre til utbyggingsområde, med påfølgende milliongevinster.
Det styrende flertallet i Trondheim (AP, SV, MDG, SP og KrF) forsøkte å komme fram til en felles holdning til arealplanen, men dette lyktes ikke, spesielt fordi SV – som for et år siden tok avstand fra utbygging på Rotvoll – nå sto sammen med Arbeiderpartiet om å bygge ut langt større arealer enn det rådmannen anbefalte. Mer

Forrige Eldre innlegg