«Narkotiske stoffer»

images

Avgifter på salg av cannabis ventes å tilføre statskassa i California en milliard dollar i året.

Forandringens vinder endrer nå ruspolitikken i mange land. Kriminaliseringen av andre rusmidler enn alkohol er på retur. I USA har  California blitt den åttende delstaten  som legaliserer omsetning av marihuana. Flere delstater ventes å følge etter, det samme vil Canada, mens Uruguay begynte å selge marihuana til registrerte brukere allerede i fjor.

I  det meste av Europa er endringer på vei. Bruk og besittelse av de forbudte rusmidlene tolereres allerede mange steder, og lovendringer vil nok komme når erfaringene fra Amerika siger inn. For Colorado, og andre delstater der cannabis har vært lovlig i flere år har ikke opplevd noen katastrofale konsekvenser, bruken av cannabis blant tenåringer har gått ned og ingen økning i kriminalitet er blitt registrert, derimot kan myndighetene i delstaten glede seg over mange millioner dollar i inntekter fra avgiften på salget.

Også i Norge har det skjedd store endringer i opinionen. Et flertall på Stortinget mener nå narkotikaproblemer må behandles som sjukdom og ikke som forbrytelser. Tilmed Adresseavisa applauderer dette i sin leder 15.desember. Men om holdningene er endret er det fortsatt mange fordommer og misforståelser som sitter igjen, så også hos lederskribenten i Adressa. En viktig forkludrende faktor er selve begrepet «narkotika» og det avledede begrepet «narkotiske stoffer». Disse begrepene skaper inntrykk av viktige felles egenskaper som skiller stoffene på narkotikalista fra legale nytelsesmidler som vin, tobakk og kaffe, Slik er det imidlertid ikke. Det eneste som er felles for stoffene på narkotikalista er nettopp dette, at de står på narkotikalista. Det er ingen biologiske eller kjemiske egenskaper som er felles for disse stoffene.

Bruken av begrepet «narkotiske stoffer» gir ikke bare inntrykk av at det er felles virkninger av hasj, LSD og heroin, det forsterker dessuten den utbredte troen på at alle disse «narkotiske stoffene» er langt farligere enn alkohol. Den som har observert dritfull ungdom på byen og tror cannabis er verre, vil naturligvis protestere mot «frislepp av hasj».

DSc6SzRXUAM0E9E

Mange tror fortsatt at  alle «narkotiske stoffer» er farligere  enn den alkoholen personer på dette bildet har inntatt..

For snart 100 år siden var vin og brennevin forbudt i Norge. Etter få år ble forbudet opphevet; i stedet ble det innført en strengt regulert og kontrollert omsetning av alkohol, med bla. aldersgrenser, kvalitetskontroll, regulerte åpningstider og andre restriksjoner. Få vil på dette grunnlaget hevde at det har foregått et «frislepp av sprit». Skjenkepolitikken er underlagt løpende politisk kontroll, noe som bare er mulig fordi omsetning av alkohol ikke er underlagt totalforbud.

Om Stortinget vedtar å avkriminalisere bruk og besittelse av alle, eller noen, av dagens forbudte stoffer, vil likevel det kriminelle markedet bestå. Bare ved offentlig kontroll av omsetningen kan den svarte økonomien reduseres. Men vellykket regulering forutsetter også at det differensieres mellom de ulike substansene som i dag kalles «narkotika». Det er åpenbart at omsetning av heroin må reguleres langt strengere enn stoffer som marihuana, coca-blader eller khat.

Motivet bak de endringene Stortinget nå skal behandle er først og fremst hensynet til de synlige narkomane, de som er avhengige av de tunge stoffene, først og fremst opioider som heroin. Det er naturligvis et stort og viktig framskritt dersom alvorlig sjuke mennesker får tilbud om hjelp i stedet for å bli hundset, jaget og bøtelagt. En overføring av rusomsorgen fra politi til helsevesen er et viktig humanitært tiltak. Men for det store flertallet brukere av ulovlige rusmidler er det ikke påkrevet med noen medisinsk bistand. Kontrollert omsetning av de lettere rusmidlene vil ikke bare frigi ressurser hos politi og rettsvesen, det vil også frata de kriminelle nettverkene store inntekter, og føre disse pengene  inn i statskassa.

At AP og Høyre nå er villige til å vurdere en forsiktig snuoperasjon, og nærmer seg de standpunktene Venstre og MdG lenge har hatt, er naturligvis positivt. Men evnen til å vurdere situasjonen saklig og prinsipielt er, som alltid i politikken, underlagt hensynet til opinionen. Store partier som AP og Høyre tør ikke utfordre velgernes antatte fordommer på et så følelsesladet område som ruspolitikken. Ikke minst er ordet legalisering  tungt belastet med negativt innhold. Vi skal derfor  ønske endringene velkommen, uten å innbille oss at blir spesielt dyptgripende.

Reklamer

Er global forbudspolitikk bra ?

download.jpg

President Santos i Colombia deler ikke Øystein Schjetnes syn på narkotikapolitikken

 (En versjon av dette innlegget ble refusert av Dagbladet)

Øystein Schjetne fra Stiftelsen Golden Colombia har i flere artikler i Dagbladet  i juli 2017 hevdet at totalforbudet mot «narkotiske stoffer»  må opprettholdes av hensyn til situasjonen i den tredje verden. Der tar han grundig feil.

Det er utmerket at Schjetne forsøker å se de internasjonale perspektivene ved rusmiddel-politikken. Desto mere påfallende er det at han ikke referer til den debatten om dette som foregår nettopp  i Latin-amerika. Mer

Cannabisforbudet vakler

colorado-medical-marijuana-group-argues-weed-is-safer-than-boozeVelgerne i USA skulle 8. november ikke bare utpeke en ny president i verdens mektigste land, Mange av dem skulle også ta stilling til den legale situasjonen for cannabis.

I fire av de fem delstatene der legalisering sto på kartet, stemte et flertall for å tillate bruk av cannabis for alle voksne, i ytterligere fire delstater – av fire mulige – stemte et flertall for å tillate cannabis brukt som medisin. Med dette er det åpenbart at cannabis-forbudets dager går mot slutten, noe som bekreftes av opinionsmålinger der over 50% av amerikanerne i flere år har erklært seg som tilhengere av å legalisere weed. Mer

Endringer i internasjonal narkotika-politikk

Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan er medlemmer av reformgruppa "The Global Commission on Drug Policy

Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan er medlemmer av den viktige reformgruppa «The Global Commission on Drug Policy

De internasjonale strategiene for bekjempelse av narkotika er basert på et knippe traktater, først og fremst den såkalte «Single Convention» fra 1961. Den pålegger medlemsstatene, de flest land i verden, å forby produksjon, omsetning og bruk av en lang rekke populære rusmidler. Det gjelder tradisjonelle naturprodukter som marihuana og hasjisj, opium og cocablader (men ikke khat); videre gjelder det raffinerte produkter som morfin, heroin og kokain; og dessuten en lang rekke syntetiske produkter som amfetaminer, ecstasy osv.

Narkotikatraktatene inngår i FN-systemet og omfatter to organisasjoner; UNODC og INCB. Den underliggende målsettinga for disse internasjonale organene har vært visjonen om en verden fri for narkotika («a drug-free world»). Utviklinga har imidlertid gått i motsatt retning. De fleste stoffene som omfattes av traktatene er langt mere utbredt på global basis idag enn for femti år siden. Den innsatsen disse organene koordinerer har også vist seg å ha en lang rekke uforutsette og uheldige bivirkninger. Det har derfor vokst fram en internasjonal opinion for å endre traktatene.

Denne opinionen kritiserer særlig dagens politikk på to sentrale områder: situasjonen for brukere som utsettes for straff og annen forfølgelse, og situasjonen i land – spesielt i Latin-Amerika – der militære kampanjer mot bønder som dyrker coca, cannabis og opium er blitt møtt med eskalerende vold fra søkkrike narkotika-karteller.
Mer

Legalisering av marihuana

Cannabistilhengere i Denver, Colorado,  feirer seieren ved folkeavstemningen høsten 2012.

Cannabistilhengere i Denver, Colorado, feirer seieren ved folkeavstemningen høsten 2012..

«Kampen mot cannabis-forbudet har nådd et vendepunkt.» Ethan Nadelman

Norsk presse har de siste dagene hatt flere store reportasjer fra de to amerikanske delstatene Colorado og Washington, der cannabis nå er legalisert som følge av folkeavstemninger. Cannabis fikk begge steder flere stemmer enn Barack Obama, hvilket viser at legalisering har støtte i begge de to store partiene; i tillegg til mindre partier som libertarianerne og De Grønne.

Aftenpostens reportasje bruker utrykket «narkotisk stoff» i ingressen Dette reiser et interessant definisjons-problem. De stoffene som kalles «narkotika» har jo – stikk i strid med hva mange tror – ingen andre felles egenskaper enn at de er forbudt. Det er ingen felles «narkotisk» effekt av amfetamin, heroin og hasj. Den eneste brukbare og realistiske definisjonen på narkotika er illegale rusmidler. Når cannabis blir legalt vil det derfor være logisk feil å bruke denne merkelappen.

At legaliseringa kommer nettopp i USA er viktig, fordi USA har vært den fremste pådriveren i den internasjonale forbudspolitikken. Stormakten har brukt alle tilgjengelige virkemidler for å hindre oppmyking av narkotikapolitikken i andre land. Parlamentet på Jamaica har, for eksempel, lagt vekk flere utredninger som anbefalte lemping på  ganja-forbudet, etter trusler om økonomiske sanksjoner. Og mange land i Asia ble i slutten av forrige århundre tvunget til å stenge sine lovlige cannabis-utsalg etter påtrykk fra FN og USA. Mer

Grønn ruspolitikk

lm2På sitt landsmøte i april vedtok Miljøpartiet De Grønne et nytt arbeidsprogram for de neste fire år. Hovedvekt ligger naturligvis på klima- og miljøpolitikken, men De Grønnes program rommer også en radikal sosial- og kriminalpolitikk.

I innledningen til kapitlet om justispolitikk heter det:
En svært stor del av domstolenes og fengselsvesenets kapasitet går i dag med til narkotikarelaterte lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at mange av disse lovbruddene kunne vært unngått med en bedre helsepolitikk for rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør håndteres primært som et helseproblem, i tråd med Stoltenberg-utvalgets konklusjoner.

Konsekvensene av dette synet ser vi i handlingspunkt nr. 15, der det heter at MDG vil – føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart.

I disse formuleringene ligger selve grunnlaget for en bedre ruspolitikk. Skadelig bruk av rusmidler er et helseproblem, og har ingenting i rettsvesenet å gjøre. Tvert imot viser det seg at straffetrusselen hindrer rusbrukere i å søke hjelp, også for plager som ikke har sammenheng med rus-bruken. Det er heller ikke påvist at forbud mot bruk og besittelse har vesentlig effekt på forbruksnivået. Mer

Kritikkløst i Adressa

custom_300«Never check a good story» skal det visstnok hete i tabloid-journalistenes verden. Redaksjonen i Adresseavisa tar dette munnhellet enda et steg videre. De fyller forsida med en overskrift som deres egen reportasje ikke underbygger. Ansvarlige journalister prøver gjerne å sjekke påstander før de setter dem på trykk, også dersom påstandene stammer fra politiet. Når det gjelder narko-politiet er det åpenbart annerledes, iallfall i Adressa. Flere dager på rad har denne etaten fått kolportere grove beskyldninger mot afrikanske asylsøkere, uten noen som helst form for bevis. Mer

Forrige Eldre innlegg