Hasj og politikk

Thor Erik Forsberg

Stormen rundt AP-politiker Thor Erik Forsberg har gitt nytt liv til narkotikadebatten generelt og til diskusjonene om cannabis spesielt. Forsberg har innrømmet å ha røkt cannabis og nominasjonskomiteen i Østfold AP ønsker ham derfor ikke lenger på Stortinget. Dessuten har politiet innledet etterforskning av en forbrytelse som kvalifiserer til en bot på et par tusen kroner. Ingen tror at slike reaksjoner ville kommet dersom Forsberg hadde begått andre forbrytelser med tilsvarende strafferamme; for eksempel ved å bryte fartsgrensene. Ikke en gang om han hadde kjørt i fylla eller kjøpt sex, forbrytelser som har langt høyere strafferammer enn hasjrøyking, ville vi opplevd noe liknende.

Forsvar for disse reaksjonene basert på at lovgiveren Forsberg har brutt norsk lov er derfor åpenbart sekundære. I bunnen ligger i virkeligheten moralisering basert på årelang og systematisk feilinformasjon om så vel cannabis som andre forbudte rusmidler. Til tross for den nylig offentliggjorte rapporten om at cannabisbruk i tenårene kan redusere intelligensen på lang sikt, er det stor faglig konsensus om at cannabis er et langt tryggere rusmiddel enn alkohol. Mer

Intet nytt fra rusfronten

Politiaksjon på «Plata» i Oslo.

Regjeringa presenterte sin melding  om ruspolitikken, En helhetlig ruspolitikk,  22. juni. For den som hadde ventet seg nytenking må meldinga være skuffende; her legges det først og fremst vekt på at alt skal fortsette som før. Utskriving av heroin avvises kontant, og bruk av cannabis som medisin er ikke engang nevnt.

Det  mest  positive er at alkohol og andre rusmidler blir sett i sammenheng. Det slås fast at de største sosiale og medisinske skadene forårsakes av det normale forbruket av alkohol:  «Det er den store gruppen med moderat forbruk av rusmidler, først og fremst alkohol, som forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene».

Det er også positivt at det fra «1. februar 2012 ble  innført «promillegrenser» for 20 narkotiske stoffer og legemidler med rus-potensial. Norge er det første landet i verden med straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre rusmidler enn alkohol i trafikken.» Dette er et viktig skritt i retning  av likebehandling mellom alkohol og andre rusmidler.

Mer

Den store dop-dagen

Bruken av cocablader har lange tradisjoner i Bolivia, og landet har nå meldt seg ut av det internasjonale narkotikasamarbeidet heller enn å slå ned på cocaen.

26. juni er av FN utpekt til å være en dag da det skal rettes oppmerk-somhet mot narkotikaproblemene.

For få dager siden kom den norske regjeringa med sin rus-melding (som jeg skal komme tilbake til), og idag har flere av de store internasjonale organisasjonene publisert rapporter om utviklinger på rusfeltet. FNs kontor for narkotika og kriminalitet, UNODC, lanserte for eksempel sin årlige rapport, mens Foreningen for Human Narkotikapolitikk brukte  dagen til minnemarkering for overdoseofre.

UNODC forutsetter at overdoser skyldes rusmidlenes iboende egenskaper; men FHN påpeker at de fleste kunne vært unngått med en annen politikk. Den rådende forbudspolitikken er basert på en femti år gammel avtale, The Single Convention on Narcotic Drugs. Premisset er at alle andre rusmidler enn alkohol skal forbys og at de som bruker dem skal straffes. Denne avtalen markerte starskuddet for det som siden er blitt kjent som krigen mot narkotika.

Til tross for det internasjonale forbudet og den ytterst hardhendte praktiseringa av dette, har omfanget av produksjon, omsetning og bruk av andre rusmidler enn alkohol bare økt og økt. Det er derfor flere og flere som spør om det kan finnes mere hensiktsmessige metoder til å redusere skadevirkningene av slike rusmidler – for eksempel ved tilsvarende kontrollmetoder som idag brukes overfor tobakk eller alkohol. Mer

Narkokrig i klasserommet

Dette bildet viser en narkohund på Ringstabekk skole i Bærum.  FOTO: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN

I kampen mot narkotika overskrides normale grenser for personvern og rettssikkerhet i økende grad, og protestene blir neglisjert. Det siste mote-tiltaket mot narkotika er uanmeldte besøk med narkohund på skolene. Jurister påpeker at dette er i strid med grunnleggende menneskerettigheter og elevorganisasjonene fortviler, men til liten nytte. Det eneste stortingspartiet som tør å si klart nei til dette er Venstre, og heldigvis fikk de gjennomslag for å modifisere forslaget noe. I Bystyret i Oslo har MDG forsøkt  å samle et flertall for å stanse overgrepene. Mer

Grenser for rus

Påvirkede sjåfører er skyld i mange alvorlige trafikkulykker

Norge innfører den 1. februar nye bestemmelser i vegtrafikkloven som behandler påvirkning av ulike berusende og bedøvende stoffer hos bilførere. Tidligere har vi som kjent en grense på 0,2 promille alkohol i blodet hos bilførere.

Lovendringene innebærer at et fagråd skal fastsette grenseverdier for de aktuelle stoffene. De nye bestemmelsene presenteres som et middel til å luke ut berusede og bedøvede sjåfører fra trafikken, og dermed redusere ulykkestallet på veien. Likevel har det vært framført kritikk  fra ulike hold. Enkelte har fryktet at en slik lovendring er et skritt på veien mot det marerittet som heter Legalisering, mens det blant brukere av illegale rusmidler og folk som får utskrevet sterke medisiner på resept er en frykt for å bli fratatt retten til å kjøre bil.

Bilen oppleves som en nødvendighet av mange, men det er likevel ikke en menneskerettighet å kjøre bil . Det kreves våkenhet for å håndtere et motorisert kjøretøy i høy hastighet og/eller tett trafikk. Den som har redusert reaksjonsevne, uansett årsak, kan ikke ha rett til å sette seg bak rattet. Mer

Avblås krigen mot narkotika

Stoltenberg, Papandreou og Annan krever endringer i narkotikapolitikken.

I ei uke da norske media forteller os  at metadonbrukere bør forbys å bli gravide, at småpushere bør forvises fra storbyene vår og at hasjrøykere må jages vekk fra parkene, er det på sin plass å gjengi hovedkonklusjonene fra den rapporten om internasjonal narkotikapolitikk som idag ble offentligjort i New York, undertegnet av blant andre Kofi Annan, George Papandreou og Thorvald Stoltenberg:

————

Den globale krigen mot narkotika har slått feil, med ødeleggende konsekvenser for individer og samfunn over hele verden. Femti år etter innføringa av FNs Single Convention on Narcotic Drugs, og førti år etter at president Nixon lanserte den amerikanske regjerings krig mot narkotika, er det påtrengende behov for grunnleggende reformer i politikken som styrer kontroll med rusmidler, både nasjonalt og globalt. Enorme utgifter til kriminalisering og undertrykkende tiltak rettet mot produsenter, distributører og forbrukere av illegale rusmidler har åpenbart ikke lyktes i effektiv begrensning av tilbud eller forbruk. Tilsynelatende seire som eliminerer én kilde eller ett distribusjonsledd oppheves nesten umiddelbart ved at nye kilder og nye distributører dukker fram. Repressive tiltak rettet mot forbrukerne hindrer bedre tiltak for folkehelse som kan redusere HIV/AIDS, overdosedødsfall og andre  skadelige følger av rus-bruk. Offentlige utgifter til mislykkede tiltak for å stanse tilførsel eller til innesperring, fortrenger mere kostnadseffektive og bevislig mere effektive investeringer i tiltak for å begrense etterspørsel og skade.

Våre prinsipper og anbefalinger kan oppsummeres slik: Stans kriminalisering. marginalisering og stigmatisering av mennesker som bruker narkotika men ikke skader andre. Vanlige misforståelser om narkotikahandel, narkotikabruk og avhengighet må utfordres. Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis, men vi oppfordrer også til andre eksperimenter med avkriminalisering og lovregulering som kan nå disse målene og inspirere andre til etterfølgelse. Mer

Solhjell varsler tøvær

Det er et godt tegn at SVs nestleder Bård Vegar Solhjell nå  slutter seg  til dem som vil ha en slutt på krigen mot  brukere av illegale rusmidler.

I et stort oppslått intervju med Aftenposten sier han:  Jeg ønsker ikke å legalisere bruk av stoff. Det skal fortsatt være forbudt. Men besittelse av brukerdoser av narkotika bør ikke regnes som en straffbar handling som kan utløse fengselsstraff, bøter og anmerkning på rullebladet.

Det er veldig bra at Solhjell knytter sin åpenhjertighet direkte til Stoltenberg-utvalgets rapport, og høringsfristen som går ut om noen uker. Positivt er det også at han viser til erfaringene fra Portugal . Ekstra positivt er det at han, i motsetning til f.eks. Venstre, ikke nøyer seg nøyer seg med å argumentere ut fra et stereotypt bilde av den stakkars hjelpetrengende narkotikamisbrukeren, men også (riktignok svært forsiktig) tør berøre spørsmålet om kontrollert omsetning av cannabis slik f.eks. Willy Pedersen har tatt til orde for.

At Solhjell på denne måten legitimerer en fordomsfri debatt om ruspolitikken kommer selvsagt ikke som et lyn fra blå himmel. Det har lenge vært klart at en nyorientering er på vei.  Der det før bare var noen få konsekvente jurister som Nils Christie som våget å si fra, er det nå en hel flokk mennesker med ulike bakgrunn som åpent står fram for å kreve endringer, Ikke minst den uredde og energiske Arild Knutsen har vært en overbevisende stemme som med Foreningen for Human Narkoitkapolitikk har bidratt til  så vel Stoltenberg-utvalgets rapport som Solhjells offentlige omvendelse. Mer

Pedersen og proposition 19

Skjebnens ironi ville at Willy Pedersen lanserte sin bok ”Cannabiskultur” samme dag som resultatene fra mellomvalgene i USA ble kjent. Det interessante resultatet i denne sammenhengen er forslaget om legalisering av marihuana i California, proposition 19, som fikk 46 % av de avgitte stemmene ved folkeavstemning. Den som henger seg opp i at initiativet ikke oppnådde flertall risikerer å overse betydningen av at 3,4 millioner californiere stemte for et forslag som mange marihuana-brukere og ikke minst mange marihuana-dyrkere var imot.

Nyheten fra California la likevel ingen demper på stemningen hos Aschehougs forlag der et hundretalls mennesker hadde møtt opp til lansering av denne boka, som også var grundig forhåndslansert gjennom kronikker og intervjuer i et stort antall medier. Mange av de frammøtte var selv cannabisbrukere og flere fortalte engasjert om sine møter med norsk rettsvesen og helsebyråkrati. Professor Thomas Hylland Eriksen demonstrerte hvordan man røyker en joint uten at den berører leppene, som kommentar til Pedersens betoning av nettopp dette at jointen går fra munn til munn, og derved viser et viktig ledd i cannabis-kulturen, nemlig fellesskapet.

Pedersen og hans medforfatter Sveinung Sandberg har intervjuet et stort antall norske cannabisbrukere, og mener å kunne slå fast at det ikke er normalt å røyke hasj, men at det heller ikke er så farlig som mange tror. De viktigste skadevirkningene er etter Pedersens syn konsekvenser av forbudet; brukere av cannabis risikerer å bli straffeforfulgt, og derved få et rulleblad som kan gi dem varige problemer. Sannsynligheten for juridiske problemer øker når man blir viklet inn i cannabisøkonomien, noe Pedersen og Sundberg anser som en normal del av cannabiskulturen. Mer

Svenska hampan

De norske gjestene studerer en åker full av Fedora 17.

Til tross for at jeg i mange år har interessert meg for hampeplanten og dens kulturhistorie var det først igår jeg fikk se en skikkelig hampeåker på nært hold. Det skjedde i Grästorp i Västra Götaland, der Roger Olofsson, innehaver av firmaet Hampaprodukter tok imot en gruppe interesserte som var fraktet ned fra Oslo av Foreningen for Norske Hampebønder.

Olofsson er en av sju bønder i Grästorp som inngår i en forsøksring for hampedyrking. Han har i år dyrket tre ulike sorter hamp som nå skal få stå til over nyttår før høsting. Fedora 17 heter den lengste sorten, som han dyrker for fibrenes skyld; mens sorten USO 31 gir store mengder oljeholdige frø. Den tredje sorten, Futura 75, blir også svært høy med lange fibre men bærer også mye frø. Problemet er blant annet å finne maskiner som kan høste frøene fra toppen av planten uten å skjære ned fibrene.

Olofsson har eksperimentert mye, og sier – med et snev av ironi – at det er mange som gjerne vil dyrke hamp, når bare han og hans venner har funnet ut hvordan det er best å gjøre det. Mer

Lovlig cannabis – men hvordan?

Et utsalg for medisinsk marihuana i California.

Det er ikke usannsynlig at velgerne i California seinere i år vil si ja til kontrollert omsetning av cannabis til vanlige brukere, slik det idag er tillatt med omsetning på medisinsk grunnlag. Også i Norge blir nå forslag om legal cannabis tatt på alvor. Ei ny bok fra verdens fremste cannabisforskere viser hvordan det internasjonale avtaleverket kan endres.

Frontene i narkotikapolitikken beveger seg nå raskt, tilmed i Norge. Stoltenberg-kommisjonens rapport fører kanskje ikke i første omgang til et norsk forsøk med utskriving av heroin, men den vil ganske sikkert føre til forbedringer i norsk politikk overfor de tyngste brukerne.

Rapporten har dessuten utløst en forfriskende debatt og tilmed et halvveis løfte fra justisminster Storberget om å stanse straffeforfølgelse av brukere. Når vi husker hvordan den tidligere britiske statsminister Gordon Brown neglisjerte faglige råd i narkotikapolitikken, med den følge at de fleste av hans faglige rådgivere på området trakk seg, og hvordan straffelovkommisjonen og andre faginstanser i Norge er blitt overhørt når de har anbefalt at straffene for rus fjernes, er det håp om forbedring i Storbergets uttalelser.

Nå har denne debatten først og fremst dreidd seg om de mest belastede narkomane, både om deres problemer og om samfunnets problemer med dem. Det er imidlertid slik at de synlige gate-junkiene bare er en liten del av dem som rammes av krigen mot narkotika. De aller fleste ofrene er cannabisbrukere, som har helt andre problemer enn dem sprøytebrukeren står overfor, og som ikke på samme måte utfordrer det gode borgerskap ved sin framtoning og sitt nærvær. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries