Er global forbudspolitikk bra ?

President Santos i Colombia deler ikke Øystein Schjetnes syn på narkotikapolitikken

 (En versjon av dette innlegget ble refusert av Dagbladet)

Øystein Schjetne fra Stiftelsen Golden Colombia har i flere artikler i Dagbladet  i juli 2017 hevdet at totalforbudet mot «narkotiske stoffer»  må opprettholdes av hensyn til situasjonen i den tredje verden. Der tar han grundig feil.

Det er utmerket at Schjetne forsøker å se de internasjonale perspektivene ved rusmiddel-politikken. Desto mere påfallende er det at han ikke referer til den debatten om dette som foregår nettopp  i Latin-amerika.

Rus-reform er grønn politikk

Krigen mot Narkotika øker problemene i stedet for å redusere dem.

Det er bevegelse i norsk narkotikadebatt. Mens temaet rus-reform lenge var forbeholdt jurister og dopere, er det i løpet av de siste åra åpnet for en bred debatt om mål og midler i ruspolitikken.

Over hele det politiske spekteret dukker det nå opp reflekterte resonnementer for å revidere forbudspolitikken.

I Adresseavisa skreiv Ina Roll Spinnangr fra Venstre en kronikk 5 mars under tittelen  Debatten ingen  vil ta. Tittelen er heldigvis noe misvisende, men det er interessant at Adressa dagen før hadde en artikkel om hvor bra  det er for hasjrøykende ungdom å bli tatt av politiet (!), og dagen etter et stort oppslag om ei jente som hevder å være blitt dopet på en fyllefest.

I Dagbladet  påpekte seniorforsker Ole Røgeberg fra  Frisch-senteret, også den 5. mars, under overskriften Ikke faktabasert at narkotikapolitikken mangler vitenskapelig belegg, og de siste ukene har brakt flere interessante utspill i samme retning; Fremskrittspartiets Ungdom  har gått  inn for full legalisering av narkotika, og lokallag av såvel Venstre som SV på St Hanshaugen i Oslo har gått inn for det samme.

Våren er grønn

I festlige øyeblikk kan vi som er med i Miljøpartiet De Grønne skryte av å tilhøre det første virkelig globale partiet. Vårt parti tilhører European Greens, som igjen inngår i Global Greens Coordination. Flere titalls partier på alle kontinenter som drives fram av samme motiv: Behovet for en politikk som setter livet i sentrum og sikrer at mennesker og andre livsformer skal kunne ha det godt på denne planeten også i framtida.

Maria Wetterstrand og Peter Eriksson er likestilte språkrör (talspersoner) i det svenske Miljöpartiet de Gröna

I disse dager kan vi glede oss over at grønne politiske verdier ser ut til å oppleve en global renessanse. Ikke bare seiler vårt svenske søsterparti høyt på meningsmålingene, språkrøret Maria Wetterstrand nyter høyere tillit enn nesten alle ander svenske politikere, og hennes kollega Peter Eriksson ligger ikke langt etter.

Det berømte grønne partiet i Tyskland er også på hugget. Die Grünen gjorde i begynnelsen av mai et brakvalg i Nordrhein-Westfalen. 12,5 % av velgerne i denne staten med over 18 millioner innbyggere viste sin tillit til dem.

Virkelig jubel i den grønne leiren ble det likevel først med nyheten om at Green Party of England and Wales har erobret sitt første mandat i det britiske parlamentet. Caroline Lucas klarte mot alle odds å bli størst av alle i Brighton Pavilion, en av britenes 650 enmannskretser. Hennes kommentarer til valgresultatet og det påfølgende regjeringsskiftet er selvsagt at Clegg og Cameron ikke tilbyr den nye politikken Storbritannia og jordkloden virkelig trenger

Og jordkloden er full av grønne partier. Det er flest i Europa, der så godt som alle land har sitt grønne parti, men grønne partier er også etablert mange steder i Afrika og Asia og Amerika.

Kampen om ruspolitikken,

Hovedmotsetningene i ruspolitikken kommer klart fram av to ulike dokumenter som nylig er offentliggjort. En kommisjon av prominente latinamerikanere står bak en rapport som hevder at «krigen mot narkotika» er totalt mislykket og krever en ny kurs, mens den årlige rapporten fra INCB i Wien ikke ser andre feil ved forbudspolitikken enn at den ikke gjennomføres med tilstrekkelig styrke og konsekvens.

Det bør ikke overraske noen at FNs dinosaurbyrå holder krampaktig fast ved den politikk byrået har forvaltet i førti år. Når vi registrerer at byråkratene der også i år avviser ethvert alternativ til forbud, straff og maktbruk, og fortsetter å komme med skarpe angrep såvel på utdeling av sterile sprøyter som på avkriminalisering av cannabis, må vi lure på hvor lenge en feilslått politikk må forsvares før fornuften tar over, men vi kan til gjengjeld glede oss over de mange tegn på at en annen global narkotikapolitikk ikke bare er mulig og nødvendig, men at den er iferd med å tvinge seg fram.

Kokain, høyesterett og khat

Overskriften Kokainflom etter høyesterettsdom pryder hele forsida på Dagsavisen lørdag 15. desember. I artikkelen kan vi lese at forbruket av kokain er økende i Norge. Artikelforfatteren Tore Lervik knytter denne økningen til en høyesterettsdom fra 1996 som slo fast at kokain er mildere enn heroin. At kokainforbruket også øker kraftig i resten av Europa, der norske høyesterettsdommer må antas å ha liten innflytelse, er ikke nevnt. For Tore Lervik er sammenhengen åpenbar.

Livstegn fra Ingrid Betancourt

For få dager siden ble det offentliggjort en video som beslaglagt av den colombianske regjeringshæren fra FARC-geriljaen . Den viser at Ingrid Betancourt og flere andre som i mange år har vært fanger hos FARC fortsatt er i live. Betancourt, den mest kjente av dem, var kandidat for miljøpartiet Oxygena ved presidentvalget i Colombia da hun for snart 6 år siden ble tatt til fange. På videoen er hun mager og herjet og ser ned.

Idag er det dessuten offentliggjort deler av et brev fra Betancourt som ble funnet sammen med videoen, der hun forteller om sin fortvilede situasjon