Drømmen om sosialisme

Stortinget kommer ikke til å avskaffe  kapitalismen i kommende valgperiode, uansett hvor mange stemmer Rødt og SV måtte få.

download

Teoriene til Karl Marx   har dominert den sosialistiske bevegelsen siden 1850.

I kjølvannet av den franske revolusjonen oppsto grunnlaget for moderne politisk debatt. Det ble mulig å forestille seg grunnleggende endringer i måten samfunnet fungerte og var organisert på. Utover i det nittende århundre ble et stort antall planer for bedre og mere rettferdige samfunn presentert. Mange av disse systemene tok sikte på å fordele samfunnets rikdommer bedre, og etiketten sosialisme ble tatt i bruk på et bredt utvalg av disse. De mest ytterliggående, som forutsatte opphevelse av den private eiendomsretten ble kalt kommunisme. Den tyske forfatteren Karl Marx formulerte det som skulle bli den dominerende varianten, i skarp strid med de anarkistiske variantene til Mikhail Bakunin og Pierre Proudhon.

De fleste anarkister og marxister var enige om at sosialismen bare kunne vinne fram gjennom bruk av makt, og viljen til bruk av makt ble klart demonstrert av Marx og hans tilhengere da de brukte alle organisatoriske knep de rådde over for å sikre seg flertall i den første sosialistiske internasjonalen, og å ekskludere Bakunin og mange av hans tilhengere. De anarkistiske og syndikalistiske retningene fortsatte likevel å utfordre marxistenes dominans, spesielt i Sør-Europa,.

download-1

Sosialdemokrater som Einar Gerhardsen  valgte likevel å bruke demokratiske metoder.

I det tjuende århundre opplevde verden flere kommunistiske revolusjoner, men det ble fort klart at selve det marxistiske tenkesettet hadde sterke autoritære trekk. Den reellt eksisterende sosialismen var ikke like vakker som drømmene. Dette styrket de sosialistene som ønsket å utvikle et mere rettferdig samfunn ved demokratiske og ikkevoldelige midler. Det Norske Arbeiderparti brøt med Moskva og la i likhet med sosialdemokratiske partier i andre land ut på en tung, men etterhvert fruktbar vei mot demokratisk makt. Den sosialdemokratiske reformismen har oppnådd langt mere rettferdige og egalitære samfunn enn de kommunistiske revolusjonære har klart å skape. Naturligvis skyldes dette i stor grad utgangspunktene i Skandinavia og Vest-Europa, men det er åpenbart også knyttet til selve den revolusjonære prosessen.

Væpnet revolusjon innebærer å bruke makt for å tvinge fram sin vilje. Denne viljen forsvinner ikke når de revolusjonære har overtatt samfunnets kommando-poster. Vi ser derfor at det er regelen heller enn unntaket at væpnede opprørere med de edleste hensikter grunnlegger brutale diktatur-stater. Vietnam, Nicaragua og Eritrea er tre tilfeldig valgte eksempler fra vår egen tid.

Dette forhindrer ikke at begrepet sosialisme for mange har en god klang. Det er attraktivt å drømme om et samfunn de de sosiale forskjellene er fjernet, der ingen er fattige eller lider nød. De triste eksemplene på sosialisme i praksis avfeies som beklagelige feilgrep, men en realistisk vei til det sosialistiske paradiset har ingen kunnet peke ut .

Rødt

Tale Hammerø Ellingvåg fra Rødt mener miljøbevegelsen må være «antikapitalistisk»

Det er derfor med en følelse av uvirkelighet vi opplever at representanter for partiet Rødt nå angriper Miljøpartiet de Grønne for å være «for kapitalisme». Heller ikke Rødt tror at Stortinget vil vedta å avskaffe kapitalismen i kommende valgperiode. Det antikapitalistiske sinnelaget koker derfor ned til et krav om fjerne muligheten for private til å tjene på offentlige omsorgsoppgaver, som barnehager skoler og sjukehjem, formulert i slagord som «Nei til velferdsprofitørene». Dette er imidlertid tanker Rødt ikke er aleine om; SV, MdG og mange langt inn i Arbeiderpartiet deler bekymringen for at offentlige midler skummes av kyniske profitører. Det er naturligvis viktig å hindre den utviklinga vi ser på dette området. Det er jo derfor Rødt velger dette som valgkampsak. Å tro at offentlig organisering av tjenestetilbudene er veien til sosialisme, er imidlertid forbeholdt ytterpunktene på høyre-venstreaksen; her møtes Frp og Rødt.

Drømmen om sosialisme er vakker, og mange gode mennesker har båret den fram, ofte med store personlige omkostninger. Å gjøre dagens valgkamp i Norge til et spørsmål om «for eller mot kapitalisme»er imidlertid en avsporing som fjerner oppmerksomheten fra viktige saksområder Stortinget skal ta stilling til, og der det er viktige forskjeller mellom partiene i Norge.

Advertisements

Grønne opprørere og konformister

omu-d1186-03

Det tok ikke lang tid før det rød-grønne byrådet i Oslo la seg ut med Hausmania. Foto: Oslo Museum

(Innlegg i Klassekampen 2.mars 2017)

Det er hyggelig at Klassekampen setter av plass til en diskusjon om grønn politikk generelt og om Miljøpartiet De Grønne spesielt. Det er to sammenhengende problem-stillinger jeg gjerne vil kommentere; blokkuavhengighet og reformisme. Mer

Havet gir og havet tar

imgres

Merder ved kysten. foto: Naturvernforbundet

Norge er et land med lang kyst. Helt fra de første mennesker ankom landet har ressursene fra havet vært en vesentlig del av eksistens-grunnlaget. Derfor har Norge blitt en ledende fiskerinasjon og en ledende skipsfartsnasjon. Men selv ikke den dyktigste fisker finner alltid fisk, derfor har glupe hoder begynt med fiskeoppdrett. De runde merdene som i store antall stiger opp av sjøen langs kysten vår gir gode inntekter til mange mennesker og sikrer eksistensen til en rekke lokalsamfunn.

Men mange individer på liten plass er en oppskrift på epidemier og andre miljøproblemer, enten det dreier seg om laks eller folk. De siste dagene har media vist bilder fra oppdrettsanlegg utenfor Frøya der hundretusener av laks svømmer rundt med store sår som følge av luseangrep. Dette er naturligvis uakseptabelt i et dyrevernperspektiv. Kjemikalier som brukes for å fjerne lusa gir på sin side miljøproblemer som kommer i tillegg til de betydelige normale utslippene fra merdene. Mer

Helhetlig vannforvaltning

Alt vann i Norge skal nå  få akseptabel kvalitet ved hjelp av et direktiv fra EU.

 Uten at det får noen stor oppmerksomhet i media, foregår gjennomføring av EUs vanndirektiv i ti vannregioner over hele Norge. De fleste styringsgruppene er befolket av ordførere og fylkesordførere, men i tre regioner har MdG fått ansvaret for å lede dette arbeidet: Vannregion Vestviken ledes av Hanna Lisa Matt, Vannregion Hordaland ledes av Tom Sverre Tomren og Vannregion Trøndelag ledes av meg.

vannregion

Vannregion Trøndelag er delt inn i 12 vannområder, og omfatter vassdrag som krysser både fylkesgrenser og landegrenser

Det er ikke uten grunn vi Grønne er satt inn i disse rollene. Dette er nemlig et arbeid som griper direkte inn i utviklinga av et økologisk forsvarlig samfunn og som legger økologisk helhetstenking til grunn.

Vann blir gjerne karakterisert som vårt viktigste næringsmiddel, tilgang på reint vann er en forutsetning for menneskelig liv, og for de fleste andre livsformer, flora så vel som fauna. Vanntilgang er en forutsetning for mange typer næringsvirksomhet; og vassdrag, innsjøer og hav har i tillegg viktig estetisk verdi. Mer

Høy pris for en messe

 

16276191.PDF

Den foreslåtte storhallen vil dominere landskapet rundt elveslyngen

Sommerens store debatt i Trondheim har dreidd seg om Trondheim Spektrum. Dette idretts- og messeanlegget, omgitt av Nidelva på tre kanter, har lenge hatt en håpløs plassering i enden av ei boliggate med vanskelige trafikkforhold, Det ligger dessuten på et svært synlig sted, i hjertet av byens kulturlandskap. Planer om utvidelser har versert lenge og det lot til å være tverrpolitisk enighet om at utbygging måtte skje på samme sted som før, der idrettsanlegget har spist mere og mere av et grøntområde som i sin tid ble donert byen til bruk som park. Mer

Grønn økonomi og grønn politikk

27e7938208-Ove 6.JPG

Ove Jakobsens arbeide med økologisk økonomi var ikke interessant for MdGs økonomiutvalg.

Et temautvalg i MdG har lagt fram en fyldig rapport om økonomisk politikk, og enkelte konkrete forslag til programformuleringer. Det er prisverdig at partiets temautvalg forsøker å tenke nytt, men det spørs om utvalgets medlemmer har vært litt for ivrige til å kassere den økonomiske tenking som partiet har syslet med tidligere.

Det er pussig at utvalget har valgt å ikke problematisere vekst-begrepet, men i stedet har lagt inn «ekte grønn vekst» som en selvfølgelig og overordnet målsetting. Og dert er påfallende at den klart viktigste kilden utvalget viser til for sine konklusjoner er Finansdepartementet. Det er ikke en eneste henvisning til alternativ økonomisk tenkning. Mer

Grønne floskler i media

944938_1270008059683307_1060577035247765453_n

De Grønne er et ungt parti med et brennende engasjement.

Det er gått ei lita uke siden landsmøtet i De Grønne, og media har skiftet fokus til andre partier. Resultatene av landsmøtet synker inn, og vi ser at partiet har tatt et skritt videre. Den tidvis bitre og usaklige kritikken mot  MdG har veket plass for intervjuer med framtredende mdg-ere om vår videre vei mot makt og innflytelse. Det kan være på tide å rydde litt opp i flosklene. Mer

Previous Older Entries