Kjøtthuer i media

Er det en menneskerett å fortære døde dyr hver eneste dag?

Som ledd i en verdensomspennende kampanje har Framtiden i Våre Hender og Grønn Hverdag sendt en oppfordring til norske kommuner om å  la være å servere kjøtt i sine kantiner på mandager.

Bakgrunnen er blant annet de helsemessige konsekvensene av overdrevent kjøttforbruk (hver nordmann spiser nå i gjennomsnitt 50% mere kjøtt enn i 1990), de negative konsekvensene for miljø og ressurser av industrialisert kjøttproduksjon, og de store klimautslippene fra beitende storfe.

Miljøpartiet de Grønne har tatt opp dette forslaget i flere kommuner, blant annet i Oslo og Trondheim. I Trondheim kommune har saka vært behandlet i Komiteen for Helse og Omsorg, som sender den videre til bystyret med innstilling om at de kommunale enhetene selv skal avgjøre om de vil delta i kampanjen kjøttfri mandag, men at de i alle fall skal ha kjøttfrie alternativer på menyen for dem som ønsker det. Mer

Den store dop-dagen

Bruken av cocablader har lange tradisjoner i Bolivia, og landet har nå meldt seg ut av det internasjonale narkotikasamarbeidet heller enn å slå ned på cocaen.

26. juni er av FN utpekt til å være en dag da det skal rettes oppmerk-somhet mot narkotikaproblemene.

For få dager siden kom den norske regjeringa med sin rus-melding (som jeg skal komme tilbake til), og idag har flere av de store internasjonale organisasjonene publisert rapporter om utviklinger på rusfeltet. FNs kontor for narkotika og kriminalitet, UNODC, lanserte for eksempel sin årlige rapport, mens Foreningen for Human Narkotikapolitikk brukte  dagen til minnemarkering for overdoseofre.

UNODC forutsetter at overdoser skyldes rusmidlenes iboende egenskaper; men FHN påpeker at de fleste kunne vært unngått med en annen politikk. Den rådende forbudspolitikken er basert på en femti år gammel avtale, The Single Convention on Narcotic Drugs. Premisset er at alle andre rusmidler enn alkohol skal forbys og at de som bruker dem skal straffes. Denne avtalen markerte starskuddet for det som siden er blitt kjent som krigen mot narkotika.

Til tross for det internasjonale forbudet og den ytterst hardhendte praktiseringa av dette, har omfanget av produksjon, omsetning og bruk av andre rusmidler enn alkohol bare økt og økt. Det er derfor flere og flere som spør om det kan finnes mere hensiktsmessige metoder til å redusere skadevirkningene av slike rusmidler – for eksempel ved tilsvarende kontrollmetoder som idag brukes overfor tobakk eller alkohol. Mer

Narkokrig i klasserommet

Dette bildet viser en narkohund på Ringstabekk skole i Bærum.  FOTO: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN

I kampen mot narkotika overskrides normale grenser for personvern og rettssikkerhet i økende grad, og protestene blir neglisjert. Det siste mote-tiltaket mot narkotika er uanmeldte besøk med narkohund på skolene. Jurister påpeker at dette er i strid med grunnleggende menneskerettigheter og elevorganisasjonene fortviler, men til liten nytte. Det eneste stortingspartiet som tør å si klart nei til dette er Venstre, og heldigvis fikk de gjennomslag for å modifisere forslaget noe. I Bystyret i Oslo har MDG forsøkt  å samle et flertall for å stanse overgrepene. Mer

Hva kan vi gjøre med boligprisene?

(Innledning på Byutviklingskomiteens seminar om boligpriser 21. mars 2012)

I boligprogrammet som Trondheim Kommune vedtok i fjor er første hovedmål at ”Trondheim sin boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og godt fungerende boligmarked”. Det kan hevdes at vi har et stykke igjen før vi har innfridd noen av de to leddene i denne setningen.

Boligproduksjonen i Trondheim er for lav og boligprisene er for høye. Blant de spørsmål vi håper å belyse i løpet av dagen er i hvilken grad dette skyldes spesielle forhold i Trondheim, og i hvilken grad det følger av trender og rammebetingelser som ligger utenfor vår kontroll.

Boligprisen korrigert for utviklingen i konsumprisene. 1970-2010. 2007=1 (Statistisk sentralbyrå)

Det er et faktum at vi har regulerte boligarealer som utbyggerne ikke tar i bruk, men i hovedsak følger prisutviklinga på boligmarkedet i Trondheim de nasjonale trendene. Det som er interessant er likevel at prisveksten i det norske eiendomsmarkedet  de siste åra har hatt en annen utvikling enn tilsvarende markeder i Europa og Amerika.

De siste 20 åra har eiendomsprisene i Norge blitt  mer enn firedoblet, mens konsumprisindeksen  bare har økt med 50 %.  Både norske og internasjonale eksperter gir uttrykk for økende bekymring, og  mange karakteriserer det norske boligmarkedet som en boble.  Noen av oss husker da den forrige boligbobla sprakk, og mange vil vite at sammenbrudd  i boligprisene   på det amerikanske markedet var en viktig  utløsende faktor for den alvorlige finanskrisa USA ennå sliter med å komme seg ut av. Mer

Grenser for rus

Påvirkede sjåfører er skyld i mange alvorlige trafikkulykker

Norge innfører den 1. februar nye bestemmelser i vegtrafikkloven som behandler påvirkning av ulike berusende og bedøvende stoffer hos bilførere. Tidligere har vi som kjent en grense på 0,2 promille alkohol i blodet hos bilførere.

Lovendringene innebærer at et fagråd skal fastsette grenseverdier for de aktuelle stoffene. De nye bestemmelsene presenteres som et middel til å luke ut berusede og bedøvede sjåfører fra trafikken, og dermed redusere ulykkestallet på veien. Likevel har det vært framført kritikk  fra ulike hold. Enkelte har fryktet at en slik lovendring er et skritt på veien mot det marerittet som heter Legalisering, mens det blant brukere av illegale rusmidler og folk som får utskrevet sterke medisiner på resept er en frykt for å bli fratatt retten til å kjøre bil.

Bilen oppleves som en nødvendighet av mange, men det er likevel ikke en menneskerettighet å kjøre bil . Det kreves våkenhet for å håndtere et motorisert kjøretøy i høy hastighet og/eller tett trafikk. Den som har redusert reaksjonsevne, uansett årsak, kan ikke ha rett til å sette seg bak rattet. Mer

Tvilens kremmere

Når verdens nasjoner nå er samlet i Durban for å drøfte tiltak mot klimaendringer, kan det være verdt å reflektere litt over de kreftene som kjemper mot reduserte utslipp av klimagasser.

De internasjonale forskningsmiljøene er ikke lenger i tvil om at menneskeskapte utslipp bidrar til en økning av drivhuseffekten. Ikke dessto mindre blir det ofte skapt et inntrykk av at spørsmålet fortsatt står åpent. Selvutnevnte eksperter kritiserer «den såkalla ekspertisen ved FN’s klimapanel», noe som  er spesielt pussig siden FNs klimapanel, IPCC, jo oppsummerer resultatene av alle klimaeksperters arbeide. IPCCs rapporter drøfter resultatene til tusenvis av forskere som gjennom årtier har offentliggjort studier av klima i fagfelle-vurderte tidsskrifter. Mer

Genmanipulerte trusler

Den globale såvareindustrien er dominert av et fåtall firmaer, som også er produsenter av sprøytemidlene GM-organismene trenger.

Også i Norge utsettes vi for et voksende press for å tillate genmanipulerte organismer på åkrene, i butikkene og på matbordet. I disse dager er det to varianter av genmanipulert maissom skal åpne portene.

Det er derfor viktig å gjennomskue de fagre løftene fra GM-industriens lobbyister i norsk administrasjon, og heller låne øre til Vandana Shiva som er en av medforfatterene til en ny rapport om de reelle effektene av å innføre genmanipulerte organismer i jordbruket. Virkningene er de stikk motsatte av det industrien hevder: avlingene øker ikke – men det gjør forbruket av sprøytemidler fra de samme firmaene som selger GM-frøene. Og skadeinsektene forsvinner slett ikke: de blir resistente overfor sprøytemidler som Roundup. Mer

Noble og ignoble priser

Ina May Gaskin

I Norge diskuterer man nå hvem som skal dele ut Nobels fredspris, hvis ikke pensjonerte politikere skal gjøre det. Denne debatten følger på en lang serie debatter om hvorfor fredsprisene er blitt en mere eller mindre fortjent honnør til statsoverhoder som Norge liker, og langt unna den premien for pasifisme og nedrustning som Alfred Nobel testamenterte penger til.

Så glemmer vi både alle de andre Nobelprisene (de deles jo ut i Stockholm !) og de småspydige ig.nobel prisene som deles ut for merkverdig forskning. En av årets ig-nobel priser gikk forresten til Karl Halvor Teigen ved Universitetet i Oslo, som hadde undersøkt hvorfor folk sukker.

Sukk.

Men i mellomtida er det en helt annen organisasjon som deler ut de premiene den norske nobelkomiteen burde ha delt ut, men åpenbart ikke bryr seg med; premiene til dem som bringer et økologisk og solidarisk samfunn nærmere.

The Right Livelihood Foundation deler hvert år ut priser til folk som kjemper for sosial og økologisk rettferdighet. Stiftelsen er grunnlagt av Jacob von Uexkull som også var engasjert i grunnleggelsen av de grønne partiene både i Sverige og Tyskland.

I år går prisene til kineseren Huang Ming for banebrytende arbeide med å utvikle solenergi; til Jaqueline Moudeina fra Chad som har arbeidet for menneskerettigheter i sitt hjemland; til organisasjonen GRAIN som arbeider for å beskytte småbønder verden over mot agroindustrien; og til Ina May Gaskin for hennes livslange arbeide for tryggere fødsler. Mer

Avblås krigen mot narkotika

Stoltenberg, Papandreou og Annan krever endringer i narkotikapolitikken.

I ei uke da norske media forteller os  at metadonbrukere bør forbys å bli gravide, at småpushere bør forvises fra storbyene vår og at hasjrøykere må jages vekk fra parkene, er det på sin plass å gjengi hovedkonklusjonene fra den rapporten om internasjonal narkotikapolitikk som idag ble offentligjort i New York, undertegnet av blant andre Kofi Annan, George Papandreou og Thorvald Stoltenberg:

————

Den globale krigen mot narkotika har slått feil, med ødeleggende konsekvenser for individer og samfunn over hele verden. Femti år etter innføringa av FNs Single Convention on Narcotic Drugs, og førti år etter at president Nixon lanserte den amerikanske regjerings krig mot narkotika, er det påtrengende behov for grunnleggende reformer i politikken som styrer kontroll med rusmidler, både nasjonalt og globalt. Enorme utgifter til kriminalisering og undertrykkende tiltak rettet mot produsenter, distributører og forbrukere av illegale rusmidler har åpenbart ikke lyktes i effektiv begrensning av tilbud eller forbruk. Tilsynelatende seire som eliminerer én kilde eller ett distribusjonsledd oppheves nesten umiddelbart ved at nye kilder og nye distributører dukker fram. Repressive tiltak rettet mot forbrukerne hindrer bedre tiltak for folkehelse som kan redusere HIV/AIDS, overdosedødsfall og andre  skadelige følger av rus-bruk. Offentlige utgifter til mislykkede tiltak for å stanse tilførsel eller til innesperring, fortrenger mere kostnadseffektive og bevislig mere effektive investeringer i tiltak for å begrense etterspørsel og skade.

Våre prinsipper og anbefalinger kan oppsummeres slik: Stans kriminalisering. marginalisering og stigmatisering av mennesker som bruker narkotika men ikke skader andre. Vanlige misforståelser om narkotikahandel, narkotikabruk og avhengighet må utfordres. Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis, men vi oppfordrer også til andre eksperimenter med avkriminalisering og lovregulering som kan nå disse målene og inspirere andre til etterfølgelse. Mer

Thomas ser på søppel

Den munnrappe sosialantropologen Thomas Hylland  Eriksen  har nylig fått utgitt ei bok om søppel.

Samtidig er Thomas som jurymedlem med på å gi Sofie-prisen til Tristram Stuart.  Dette er ingen tilfeldighet, for Tristram er ikke bare forfatter av ei bok om avfall, han er også kjent for  leve av andres søppel. I et berømt stunt har han matet  5 000 på Trafalgar Square, ikke   med   fem brød og to fisker, men med søppel fra matbutikker i nabolaget.

Stuart er en energisk aktivist som utrettelig retter søkelyset mot overforbruket i våre moderne velstandssamfunn.   Det er derfor ytterst prisverdig at Sofie-prisen tildeles ham samtidig som en ny runde med klager over matprisene i Norge summer gjennom mediene.

Sannheten er selvfølgelig at folk i Norge aldri har trengt å arbeide mindre for føda enn vi gjør idag.  Vi bruker bare 11% av inntektene våre på mat, men liksom de endeløse klagene over bensinprisene unnlater klagesangene over norske matpriser å ta høyde for lønnsnivået her til lands eller vår oljestøttede valuta.

Men det er ikke bare dette  boka til Thomas Hylland Eriksen  dreier seg. Den inneholder nok fakta om veksten i avfallsmengdene og ulike måter avfall har blitt og burde bli tatt hånd om på,  men boka er   hverken en politisk traktat med front mot overforbruk og ressurser på feil sted, eller ei lærebok med lange tabeller over  utviklinga for ulike typer avfall. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries