Gandhi i Sør-Afrika

Forsida på den indiske utgaven.

Forsida på den indiske utgaven viser den unge Gandhi slik han så ut da han dro til Sør-Afrika.

Mohandas Gandhi slutter ikke å inspirere og utfordre, mer enn femti år etter sin død. Nylig ble Gandhi nevnt som en inspirator for Nelson Mandela. Forbindelsen er interessant ikke minst fordi det var i Sør-Afrika Gandhi utviklet sine ikkevoldelige kampmetoder og sin politiske filosofi. Og det er nettopp denne delen av Gandhis liv Ramachandra Guha tar for seg i boka «Gandhi before India» (en tittel som viser tilbake på Guhas forrige storverk «India after Gandhi«).

Gandhi var liten av vekst men hans åndelige storhet lar seg ikke begrave. I sitt hjemland India har Gandhis ideer lenge vært høflig ignorert. Vel er han nasjonens far som skal vises respekt ved høytidelige anledninger, men hans ideer for utvikling av det frie India har aldri vært tatt på alvor av noen regjering.

Under frigjøringskampen fulgte inderne Gandhi fordi han var en briljant og karismatisk leder, men han manglet ikke motstandere. For marxistene var Gandhi en reaksjonær småborger, og for ortodokse hinduer var hans toleranse for muslimer og kristne og angrepene på kastevesenet totalt uakseptable. Det var da også et medlem av nasjonalistgruppa RSS som skjøt ham. Mer

To indiske filmer

Ajay Devgan er ikke å spøke med i filmen Himmatwalla

Ajay Devgan er ikke å spøke med i filmen Himmatwalla

For noen dager siden fikk jeg anledning til å se to nye filmer fra India, under ”Film fra Sør” i Oslo. Begge filmene dreier seg om opprør mot undertrykkelse, og for sikkerhets skyld var det den samme skuespilleren, Ajay Devgan, som framstilte helten i begge to. Filmene gir et visst innblikk i det moderne India, til tross for at de fleste bifigurene (og flere av hovedpersonene) er grovt karikerte på en måte jeg ikke har sansen for. Mer

Til kamp mot vold ?

Mange på "venstresida" nekter å fordømme Bashar Assads voldsbruk mot opposisjonen.

Mange på «venstresida» nekter å fordømme Bashar Assads voldsbruk mot oposisjonen

Krig og forberedelser til krig er et globalt problem av uhyggelige dimensjoner. Enorme beløp brukes på produksjon av stadig mere avanserte våpen, hvis hensikt er å drepe og lemleste mennesker. Produksjon av våpen fører til omfattende miljø-ødeleggelser samt utslipp av kolossale mengder klimagasser, og legger beslag på ufattelige ressurser som kunne vært anvendt til langt bedre formål.

Skal vi få en bedre verden i framtida må voldskulturen utfordres og ressursene som nå anvendes til militære formål dirigeres om, men først og fremst må de holdningene som ligger til grunn for voldsbruk og militarisering endres. Mer

Grønne hinduer

Solnedgangen feires med en lys-seremoni, men all røyken i lufta hindrer sikten.

Solnedgangen feires med en lys-seremoni, men all røyken i lufta hindrer sikten.

Miljøvennlig er neppe det første inntrykket Kumbh Mela gir av hinduisme i praksis. Om kvelden er lufta stinn av røyk fra de mange bålene, og lufta like stinn av lyder. Utallige høyttalere sender taler og  sanger ut i lufta, og det later ikke til at noen av dem er er innstilt på klar og skarp lyd. Legg til pulserende signaler fra utallige lyskilder som konkurrerer om din oppmerksomhet og resultatet blir ikke sjelefred, men sensorisk og miljømessig overbelastning.

Tallerken av pressede palmeblader.

Tallerken av pressede palmeblader.

Likevel later det til at både kroppens urenheter og annet avfall blir bedre ivaretatt her enn i selve Allahabad, og bevisstheten om økologiske utfordringer er voksende. Den tradisjonelle bruken av palmeblader som tallerken og engangs-koppene av leire har  lenge vært under press fra moderne konkurrenter i hvit plastikk, men finner nå veien tilbake i moderne formstøpte utgaver. Dette og den omfattende utbygginga av pissoarer og toaletter er blant de mange tiltak festivalens administrasjon har satt i verk for å redusere belastningen på miljøet. Og plastikkposer er forbudt på årets mela.

Denne innsatsen oppmuntres og stimuleres av et internasjonalt nettverk av grønne pilegrimsbyer, i regien av det tverr-religiøse prosjektet ARC.  Også Trondheim tilhører dette nettverket, som arbeider for å utvikle en global, økologisk fundert pilegrims-praksis.  ARCs lokale partner i India,  the Bhumi Project, er engasjert i å forbedre miljøet på Kumbh Mela, og har bl. a. fått dekning i New York Times. Mer

Grønn ideologi (1)

MK Gandhi har vært en viktig inspirator for miljøbevegelsen

 (Basert på en debattinnledning på landsmøtet til Grønn Ungdom 2012)

Utgangspunktet for grønn ideologi er en forståelse av at våre liv som mennesker henger sammen med helheten av liv på jordkloden. Fra dette springer en forståelse av at alt liv har en egenverdi, uavhengig av sin nytte for mennesker.

Tradisjonelt naturvern var i stor grad knyttet til landskapsvern, det gjaldt også i Norge. Seinere våknet oppmerksomheten rundt forurensning. En viktig vekker i så måte var Rachel Carson, som med boka Den tause våren (Silent Spring) pekte på hvordan kjemiske sprøytemidler som DDT angriper ikke bare dyr og insekter som skader avlinger eller bringer sykdommer, men også pattedyr og fugler og i siste instans mennesket selv.

Nå er det forskjell på miljøvern og grønn politikk, og det er en forskjell mellom arbeidsområde og arbeidsform hos grønne partier og hos miljø-organisasjoner. Men de grønne partiene har sin bakgrunn i miljøbevegelsen og det er ikke mulig å forstå utviklinga av grønn politisk ideologi uten å forstå litt av den historiske bakgrunnen de springer ut av. Mer

Intet teselskap i Sirte

Det siste året har Midtøsten blitt rystet av en serie folkelige opprør mot størknede, korrupte og tyranniske regimer. Størst suksess har de stort sett unge opprørerne hatt i Tunis, der det i disse dager foregår demokratiske valg. I nabolandet Egypt klart man nok å avsette Hosni Mubarak, men de underliggende strukturene er fortsatt på plass, og det herskende militær-rådet later til å arbeide systematisk for å utsette eller forhindre dyptgripende endringer.

I Libya har det vært enda vanskeligere. Det folkelige opprøret mot Moammar Gaddafi utviklet seg til en borgerkrig der NATO ga militær støtte til den ene parten. Hos raddiser og revolusjontilhengere i Norge og andre vestlige land slo ryggmargsrefleksen inn. De tok avstand fra NATO og ble dermed støttespillere for Gaddafi-regimet i ord om ikke i handling.
Mer

Moralske ledere

Ateisme og materialisme er de rådende ideologier i vår del av verden. Med statslønnede prester som vier folk i telefonkiosker er det lett å miste respekt for geistligheten. Og i de løpende debattene om islam er det ingen mangel på skremmende eksempler.
Eksempler på maktovergrep i religionens navn er   heller ikke vanskelig å finne i de andre abrahamiske religionene – kristendom og jødedom   – eller i  religiøse systemer som hinduisme og buddhisme. Men religion er ikke bare overgrep eller dogmatikk; religion kan også være en kilde til moral.

Det er en underlig forestilling at det meste av verdens befolkning gjennom tidene skal ha lyttet til religiøse ledere bare av dumhet. Religionene springer ut av ekte forsøk på å finne åndelig innsikt, og mange religiøse ledere har gjennom sin innsikt og empati oppnådd autoritet og tillit. Vi må ikke glemme at det til alle tider har eksistert religiøse ledere som har søkt å bruke sin moralske autoritet på en god måte.

Et godt eksempel finner vi i en samtale som fant sted på biskop Desmond Tutus 80-årsdag nylig. Tutu har jo i en menneskealder brukt sitt embete til å kjempe for menneskeverd og rettferdighet. Han var et strålende eksempel på bruken av moralsk kraft mot apartheidregimet og har fortsatt å ta avstand fra overgrep begått av det nye ANC-regimet. Mer

Åndsmakt mot voldsmakt

Det er sterkt å komme til Oslo ei uke etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya. Overalt i byen ligger det blomster og minnekort for de omkomne.

Langs det avsperrede området og rundt blomsterhavet ved domkirka står folk i taushet. Stadig kommer det folk med nye blomster.

Det er et mektig symbol Arbeiderpartiet har trukket fram, når de bruker sine valgkamp-roser som symbol på motstanden mot det verste politiske attentatet i Norge siden 1945. Utenlandske kommentatorer sammenlikner det med  flower power, hippienes gamle drøm om å erstatte vold med kjærlighet.

I mange av de gripende beretningene fra folk som overlevde slaktehuset på Utøya går det fram at de ba til Gud om at de selv og deres venner måtte overleve. I hardt pressede situasjoner dukker gjerne den åndelige dimensjonen opp. Selv ateister og agnostikere griper til høyere makter når døden truer. Mer

Undertrykt raseri

Sann kristendom hyller ånden og ikke sverdet.

Hele Norge gråter over ofrene på Utøya og i Oslo, men hos noen blandes sorgen med forsøk på å forstå eller tilmed forsvare Anders Behring Breivik og hans nasjonalistiske ideologi. Det hevdes at hans handlinger sprang ut av undertrykt raseri over at han ikke får offentligheten i tale. Han får ikke nok oppmerksomhet  rundt sin  forståelige frustrasjon  over at vår nasjonale identitet står i fare, hevdes det.

Og årsaken til denne miseren hevdes å være «det flerkulturelle eksperimentet» som fremmes av «sosialistene» i regjering og media. En debattant skriver for eksempel på Facebook:

Kan hende er det slik at den nesten grenselause demoniseringa av innvandringskritikarar som du og andre på venstresida står for, er ein del av forklåringa på kvifor enkelte innvandringskritikarar vert so ekstremt frustrerte som det framferda til Breivik kan vitne om?

Denn mannen  er relativt forsiktig, andre er mere direkte. På ulike nettsider står mange kommentarer om de fæle sosialistene som har presset sitt multikulturelle eksperiment ned over befolkningen. La oss derfor i første omgang slå fast at ingen har konstruert noe flerkulturelt eksperiment. De globale folkestrømmene er en konsekvens av en langvarig utvikling, de følger unngåelig  av global interaksjon som ingen regjering kan stanse (og som også innvandringsmotstanderne har glede og nytte av). Spørsmålet er om vi velger å tilpasse oss   utviklinga mot større kulturelt mangfold eller om vi går i vranglås. Dessverre er det i Norge som i andre land politikere som velger å appellere til vranglås-folket. Mer

Ahmedabad

Narendra Modi

Det skal ha vært Mogulherskeren Ahmed Shah som grunnla denne byen, iallfall er det hans navn den er kjent under – skjønt det begynner visst å gli ut av folks hukommelse det også, for den vanligste uttalen av byens navn er Amdavad.

Byen er den største i delstaten Gujarat men ikke lengre hovedstad, etter at en ny administrasjonsby med navnet Gandhinagar er oppført like i nærheten.

Da jeg først kom til Ahmedabad for ei uke siden slo det meg hvor reint det var i gatene, i skarp kontrast til situasjonen i de fleste andre indiske byer. På vei til hotellet kom jeg da også forbi et større antall nye søppelbiler, ikke ulik dem vi bruker i Trondheim.

Mange av mine indiske venner vil hevde med styrke at det regjerende partiet BJP må få æren for dette. De ser på BJP som ei kraft til Indias beste, et parti som vil gjenreise nasjonens kulturelle og åndelige status. Men det er ikke alle indere som deler denne opfatningen. Mer

Forrige Eldre innlegg