Levende gudinner

Fokus på Kumbh Mela er ei gudinne som kalles Ma Ganga – Mor Ganges. Hun har som de fleste av oss både en åndelig og en fysisk natur, men det er ingen tvil om hennes femininitet. I hinduisk mytologi er naturen gjerne feminin og det åndelige gjerne  maskulint. Av dette kunne man lett slutte både at naturen er underordnet det spirituelle og at det feminine er underordnet det maskuline. Begge deler ville være forhastet.

Ikke bare floder som Ganges og Yamuna oppfattes som feminine, det samme gjelder hele det indiske kontinentet  som representeres av gudinna Bharat Ma, og hele jordkloden, som er den fysiske skikkelsen til gudinna Mahisvarupa. (Fra slike forestillinger kan man, som tidligere påvist,  utvikle dypøkologisk tenkning.) Mer

Shahi Snan: Den store badedagen

folkemasserDet tetnet merkbart til med folk i gatene her før den store dagen; høydepunktet i årets Kumbh Mela: Mauni Amavasya Shahi Snan, som i år falt på den 10. februar. Da skulle  sadhuene grytidlig om morgenen gå i spissen for et storslått opptog ned til badeplassen på Sangam.  Og 20 – 30 millioner mennesker ville gå i elva på Sangam og områdene rundt.

Jeg hadde avtalt å tilbringe natta hos min venner i Juna Akhara, og la i vei på ettermiddagen. Det viste seg at brua inn til Sangam var stengt for inngående trafikk, og jeg måtte gå en omvei på 4-5 kilometer via ei annen bru. Det begynte derfor å mørkne før jeg var framme. På vei over bruene så jeg overalt folk som feiret solnedgangen med  aarti:  de svingte mangearmede oljelamper for Ma Ganga. Sammen med lyset fra de mange bålene skapte dette et overjordisk lysbilde i tråd med det forestående øyeblikket da vannene fra de tre elver, Ganga, Jamuna og Saraswati, et kort øyeblikk omskapes til amrita-nektar. Mer

Cannabis indica

Der millioner av mennesker samles kunne man tenke seg mye fyll, bråk og elendighet. På Kumbh Mela ser vi lite til slikt, og en av årsakene er fraværet av alkoholservering. Det hersker totalt forbud mot alkohol på mela-området, og det er få tegn til at noen velger å bryte dette.

En chillum-selger

En chillum-selger

Til gjengjeld er det omfattende bruk av cannabis i form av charas (hasjisj) og ganja (marihuana). Ikke minst blant sadhuene, de hellige asketene, sirkulerer de spesielle chillum-pipene konstant, men også blant lekfolket på festivalen er det mange som røyker cannabis.

Cannabis har en lang historie i India, og de mest virksomme artene har da også det botaniske navnet cannabis indica. Planten har vært kjent for sine medisinske og spirituelle virkninger i flere tusen år. Mytisk knyttes cannabis til den store gud Shiva, og det er vanlig å påkalle ham, gjerne under navnet Shankar, før man tar et trekk av chillumen. I populær praksis nytes cannabis av svært mange hinduer i form av bhang; en cannabisholdig te som selges overalt under store høytider som  holi og divali. Mer

Sammen for elva

konkyliene lyder for Ma Ganga

Konkyliene lyder for Ma Ganga

If the Ganga lives, India Lives;
if the Ganga dies India dies.
(Vandana Shiva)

Hun kalles Ma Ganga, Mor Ganges, og hun er grunnlaget for en av verdens største sivilisasjoner. Rundt Ma Ganga bor en halv milliard mennesker. Hennes vann anses som rensende, det har en spirituell kraft. Samtidig er det slik at Ganges, bokstavelig talt, er full av dritt. Indiske religiøse ledere har derfor startet en aksjon for å rense Ma Ganga, og alle verdens øvrige elver.

I førindustriell tid brukte herskere i mange deler av India store summer på å hente vann fra Ganges, Ganga Jal, til sine husholdninger. Fortsatt er det stor omsetning av dunker og krukker langs bredden av elva. For hinduer i alle deler av verden er noen dråper Ganga Jal det lille ekstra som setter spissen på en religiøs seremoni.

Men denne mektige floden er ikke bare grunnlaget for en halv milliard menneskers liv, den er også mottaker for en halv milliard menneskers avfall. Advarslene mot forurensing av floden, og spådommer om dens snarlige økologiske sammenbrudd har vært og er mange. Den indiske regjeringa har satt inn endel tiltak, og utslippene fra industrien er derfor betydelig redusert, men det grunnleggende problemet er menneskelig avfall; kloakk. Og så lenge den indiske regjering ikke gjør alvorlige forsøk på å levere skikkelige kloakksystemer til mesteparten av bybefolkningen, langt mindre til de mange underutviklede landsbyene på og ved Ganges-sletta, er sjansen liten for å redusere mengden kloakk i den hellige elva.

Det er derfor viktig og gledelig å registrere at innsatsen fra regjeringa suppleres, forsterkes og utfordres av en rekke ulike initiativer. En gruppe ingeniørstudenter har, for eksempel, gjennomført dugnad på den sentrale badeplassen for å fjerne først og fremst plastikkavfall. Plastikkposer er i prinsippet forbudt på årets Kumbh Mela, og de fleste selgerne tilbyr fargede poser av jute, men mange ashramer serverer mat i plastikkbrett og engangs-kopper av plast til tross for oppfordringer om å bruke nedbrytbare engangs-artigapkler.

Den viktigste aktøren på aktivistfronten er kanskje Ganga Action Parivar, en organisasjon som samler religiøse ledere, akademikere og aktivister av ulike slag til felles innsats for Ma Ganga. Programmet arbeider på bred front med tiltak fra gjenvinning til solenergi.

Et sentralt element er opparbeiding av toaletter i byer og landsbyer langs Ganges og bielvene. Enkelte steder er det plassert ut avanserte bio-toaletter som omdanner kloakk til gjødsel og biogass. Dette har en lang rekke positive effekter: Utslippene til elva reduseres selvfølgelig, samtidig som hygiene og helse i befolkningen forbedres; mindre opplagt er kanskje at biogass til matlaging tilbyr en voldsom forbedring i forhold til den tradisjonelle bruken av kumøkk som brensel. Det utsetter nemlig matlagerne for sur, sviende og helsefarlig røyk.

Slike toalettter produseres biogass og gjødsel.

Slike toalettter produseres biogass og gjødsel.

Det er interessant at  liknende biogass-anlegg ble bygd i India allerede for 80 år siden da Gandhis nære medarbeider J. C. Kumarappa lanserte en kampanje for bedre hygiene i landsbyene, inkludert produksjon av biogass fra menneskegjødsel og kumøkk, Og Kumarappa påpekte nettopp de to hovedfaktorene som også dagens aktivister trekker fram: redusert forurensing og bedre miljø og helse.

Hvor mye GAP virkelig har fått gjennomført veit jeg ikke. Mobile bio-klosetter er utplassert ved Sangam, den sentrale badeplassen, kildesortering så jeg bare på initiativtakernes egnes ashramer. Intiativet er i alle fall bra, og enhver forbedring bør appluderes.

Arven etter Vivekananda

Vivekananda som moderne nasjonalhelt

Vivekananda som moderne nasjonalhelt

I disse dager feires 150-års dagen for Vivekanandas fødsel. Han var viktig for hinduismens utvikling både hjemme og ute, men jubileet preges av sterk uenighet om hans rolle.

Vivekananda, som egentlig het Narendra Nath, var en disippel av Sri Ramakrishna, en uortodoks og omstridt asket. Etter Ramakrishnas død i 1888 reiste Vivekananda rundt i India som asket og ble dypt engasjert av fattigdommen og elendigheten han møtte mange steder. I 1892 mediterte han i tre dager på Kanyakumari, ei klippe på sørkysten av det indiske kontinentet, og fikk det for seg at han skulle reise til Vesten, for å se om han kunne finne midler til å avhjelpe sitt folks fattigdom.

I september 1893 var han tilstede ved verdensreligionenes parlament i Chicago. Han taler der var kanskje den første lansering av hinduismen som religiøst alternativ for et vestlig publikum. Med stor intellektuell kapasitet kritiserte han sentrale forestillinger i kristendommen. Han sammenliknet forestillingen om arvesynd med sin egen advaita-filosofi som jo forutsetter at enhver sjel er guddommelig av natur. Vivekananda la på denne måten grunnlaget for alle de seinere hinduiske misjonsbevegelsene, og for den intellektuelle respektabilitet vedanta og andre varianter av indisk religionsfilosofi har fått i Vesten. Mer

Juna Akhara

Oh Gud; til sist er målet for alle handlinger og alle påbud enhet med deg. Den som begjærer andre mål enn dette vil alltid forblindes.
Abhinavagupta

Inngangen til Juna Akharas seksjon på Kumbh mela.

Inngangen til  en av Juna Akharas seksjoner på Kumbh mela.

Asketer, sadhuer, har en viktig rolle i hinduismen, De fleste er tilknyttet en orden, en akhara. Størst av disse er Juna Akhara som hevdes å ha hundretusener av medlemmer.
Asketismen går langt tilbake i indisk historie, og spilte en viktig rolle i utvikling av indisk religiøs tenkning allerede for 3 000 år siden. Den tradisjonelle vediske religionen, med sin rituelle formalisme, ble utfordret av forsakerne, shramanistene, som levde i skogene og ofte kalles skog-filosofene. En av disse omvandrende asketene var Siddharta Gautama som ble kjent som Buddha, grunnlegger av buddhismen. En annen var Mahavira, som reformerte Jainismen

Mange av disse shramanistene var berømt for sin visdom, og kunne bli invitert til diskusjoner ved kongers hoff, der de ofte kunne stille de vediske lærde til veggs og vinne store premier. Historier om dette er det mange av i Upanishadene, en gruppe skrifter fra rundt år 1000 før vår tid. Gjennom upanishadene bringer rishiene, de skriftlærde, nye begreper som monisme og reinkarnasjon inn i indisk religiøs filosofi. Med Upanishadene regnes den vediske tidsalder for avsluttet, og seinere tekster – som det er mange av – har mindre autoritet Mer

Grønne hinduer

Solnedgangen feires med en lys-seremoni, men all røyken i lufta hindrer sikten.

Solnedgangen feires med en lys-seremoni, men all røyken i lufta hindrer sikten.

Miljøvennlig er neppe det første inntrykket Kumbh Mela gir av hinduisme i praksis. Om kvelden er lufta stinn av røyk fra de mange bålene, og lufta like stinn av lyder. Utallige høyttalere sender taler og  sanger ut i lufta, og det later ikke til at noen av dem er er innstilt på klar og skarp lyd. Legg til pulserende signaler fra utallige lyskilder som konkurrerer om din oppmerksomhet og resultatet blir ikke sjelefred, men sensorisk og miljømessig overbelastning.

Tallerken av pressede palmeblader.

Tallerken av pressede palmeblader.

Likevel later det til at både kroppens urenheter og annet avfall blir bedre ivaretatt her enn i selve Allahabad, og bevisstheten om økologiske utfordringer er voksende. Den tradisjonelle bruken av palmeblader som tallerken og engangs-koppene av leire har  lenge vært under press fra moderne konkurrenter i hvit plastikk, men finner nå veien tilbake i moderne formstøpte utgaver. Dette og den omfattende utbygginga av pissoarer og toaletter er blant de mange tiltak festivalens administrasjon har satt i verk for å redusere belastningen på miljøet. Og plastikkposer er forbudt på årets mela.

Denne innsatsen oppmuntres og stimuleres av et internasjonalt nettverk av grønne pilegrimsbyer, i regien av det tverr-religiøse prosjektet ARC.  Også Trondheim tilhører dette nettverket, som arbeider for å utvikle en global, økologisk fundert pilegrims-praksis.  ARCs lokale partner i India,  the Bhumi Project, er engasjert i å forbedre miljøet på Kumbh Mela, og har bl. a. fått dekning i New York Times. Mer

Kumbh Mela

sangamKumbh Mela, krukkefesten, er den største og viktigste av de mange festivalene hinduer og andre indere feirer med jevne mellomrom. Den påstås også å være verdens største religiøse sammenkomst; i løpet av de tre månedene melaen varer, ventes det at titalls millioner mennesker vil komme innom.

På vei til Sangam

På vei til Sangam

Krukkefesten feires hver tredje år på fire ulike steder, slik at den finner sted i samme by hvert tolvte år. Nå, i 2013, er det dessuten et ekstra jubileum; et sammentreff som bare finner sted hvert 144 år, det vi feirer  nå er derfor en Maha Kumbh Mela, og det er av den grunn ventet ekstra mange pilegrimer hit til Allahabad.

Det er flere ulike myter knyttet til Kumbh Mela; en vanlig versjon innebærer at gudene, da verden blei skapt, krangla om ei krukke med psykedelisk nektar. I vanvare ble det sølt fire dråper som havnet der byene Ujjain, Haridwar, Allahabad og Nasik ligger. Mer

Musikkens muslimske frihet

Farhad Darya

Mennesker nyter musikk under all himmelstrøk; musikken har et frigjørende potensial på mange ulike plan. Der det er undertrykkelse blir musikken raskt tatt i bruk for å uttrykke motstand og håp om en bedre framtid.

Autoritære herskere av ulike slag legger derfor vekt på å kontrollere musikken. Noen nøyer seg med å undertrykke opposisjonelle utøvere, slik Pinochets bøller knuste fingrene til Victor Jara på fotballstadion i Santiago i 1973. Andre forsøker å hindre de undertrykte ved å beslaglegge kassetter og CDer, slik tyrkiske myndigheter lenge forbød all musikk med kurdiske tekster, uansett om den mante til kamp for et fritt Kurdistan eller bare forkynte sangerens lengsel etter sin hjertenskjær.

Visse retninger i militant islam har sluttet seg til dem som frykter musikkens undergravende kraft i en slik grad at de forfølger alle musikalske uttrykk. Dette var praksis under Mullah Krekars kortvarige regime på grensa mellom Iran og Irak, liksom i Afghanistan der Taliban-styret forbød all musikk og knuste verdifulle instrumenter. Ødelagte musikk-kassetter prydet talibanernes sjekkpunkter langs veien, slik de prydet tyrkiske militærposter i Kurdistan.

Men musikken lar seg ikke drepe. Etter talibans fall ble musikkinstrumenter hentet fram fra sine skjulesteder og musikere som Farhad Darya vendte hjem fra eksil. Daryas store slager Salaam Afghanistan symboliserer denne håpefulle fasen i Afghanistans kulturliv. På youtube ligger en offisiell video som blant annet inneholder en scene der et lite barn vogger i ei hengekøye spent mellom en gitar og kanonløpet på en stridsvogn. Mer

Fra ateisme til undring.

Rupert Sheldrake

Begrepet materialisme kan ha flere betydninger. Ofte brukes det i betydningen opptatt av materielle ting; en materialist i denne betydningen er en person som bruker sin energi på å øke sitt velvære, en som samler seg eiendeler og tilmed immaterielle goder som penger, men i filosofisk sammenheng er en materialist en person som mener materien er det eneste som eksisterer. Den ene materialismen utelukker selvfølgelig ikke den andre, men det finnes jo mange filosofiske materialister som lever idealistiske liv, åpenbart basert på andre preferanser enn eget velvære.

I religionsfilosofien har det i tusenvis av år foregått en løpende debatt om det materielle og det åndelige er av ulike slag, dualisme, eller inngår i samme helhet, monisme. Moderne materialisme er i utgangspunktet en amputert dualisme som står igjen med bare ett aspekt av virkeligheten og hevder denne delen, materien. er alt som finnes.

Dette amputerte virkelighetsbildet henger sammen med en utbredt forestilling, ikke minst i vestlige land, om at religion er et fenomen som hører fortida til. Man tenker seg at religiøse forestillinger hører til i et  mørke som moderne vitenskap har hevet menneskeheten opp fra. Det er denne typen materialisme Rupert Sheldrake utfordrer med boka «The Science Delusion«. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries