Hva skjer med Stiklestadsenteret?

Fylkesrådmannen ville ifjor selge ut hotellet, som ikke passer inn i en museumsorganisasjon, men som leverer økonomiske overskudd til Stiklestadsenteret. Foto: Wikimedia

Hovedutvalget for kultur i Trøndelag Fylke diskuterte 7. april den framtidige organiseringa av det som heter Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Navnet dekker over en konstruksjon som omfatter flere museer i andre kommuner, men det er likevel bare Verdal Kommune og Trøndelag fylke som er eiere, med 50% hver. Vertskommunene for de øvrige konsoliderte museene har lenge ønsket å bli medeiere, noe Verdal har satt seg imot.

Mer

Slaget om Stiklestad-senteret

1280px-Stiklestad_kultursenter_hotell_Nord-Trøndelag_teater_Norway_2016-09-05_distorted_panorama_02
Hovedinngangen til kulturhuset der også Stiklestad Hotell holder til. Bygget ble reist i 1992.       Foto Wolfmann/Wikimedia

Det er en underlig prosess som foregår rundt Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). Nå skal det innrømmes at SNK også er en underlig konstruksjon: en kombinasjon av slike elementer som et hotell, en temapark og et museum, med et historie-spel som kjerne. Spelet og senteret på Stiklestad vekker dessuten sterke følelser. Mytene rundt slaget på Stiklestad og saligkåringen av krigerkongen Olav Haraldsson kan nok by på store faghistoriske problemer, men har en dyp klangbunn i (nord)trøndersk identitet.

Så er det ikke tvil om at dagens virksomhet har sine problemer både av økonomisk og organisatorisk art. Den rapporten om SNK som nå er til politisk behandling har imidlertid sprunget ut av en byråkratisk tilnærming som har sine røtter i den statlige museumsreformen fra noen år tilbake. Reformen har ført til at svært ulike museer i alle deler av landet har blitt «konsoliderte museumsenheter» med felles administrasjon. SNK er derfor idag paraplyorganisasjon for en konsolidert museumsenhet som også omfatter så ulike institusjoner som Egge museum, Nils Aas kunstverksted og Levanger fotomuseum

Det ligger i slike sammenslutningers logikk – enten det dreier seg om museer, sjukehus, universiteter eller andre virksomheter – at noen på toppen, før eller seinere – gjerne før – vil finne ut at noen av de underliggende enhetene kan slankes, rasjonaliseres eller avvikles. Det er er derfor ikke til å undres over at økonomiske problemer knyttet til Spelet på Stiklestad har ført til en utredning om SNKs organisering. Det er også helt logisk at utredningen munner ut i en konklusjon om at SNK skal kvitte seg med de enhetene som ikke inngår i normal og rasjonell museumsdrift.

På direkte spørsmål fra undertegnede svarte seniorrådgiver Johan Fredrik Urnes at konklusjonen om å skille ut hotellet, spelet og temaparken utelukkende skyldes at disse virksomhetene ikke passer inn i malen for hva et museum pr. definisjon skal være, og at anbefalingene ikke er begrunnet i problemer i samspillet mellom de ulike elementene SNK reellt omfatter.

Det spørsmålet utredningen svarer på er altså ikke hvorvidt dagens SNK fungerer bra, men om organisasjonen passer til det byråkratiske kartet. Det er ikke til å undre seg over at et mindretall i utvalget, representantene for SNKs vertskommune, Verdal, har nektet å stille seg bak flertallets konklusjon.

Dette er kanskje hverdagslige administrative problemer i Norge som i andre land. Men situasjonen forverres av en stygg politisk prosess. Vanligvis behandles saker i Trøndelag fylke først i et hovedutvalg, og  går siden til Fylkestinget, eventuelt via Fylkesutvalget. Viktige saker behandles ofte i flere omganger, og skal i alle fall være de folkevalgte i hende i god tid før de behandles. Så ikke i dette tilfellet. Utredningen om SNK ble tilgjengelig for medlemmene i Hovedutvalg for Kultur mandag 25 mai. På møtet i hovedutvalget 27 mai, ble saka presentert utenom sakslista, og uten at det ble åpnet for debatt. Representantene kunne bare stille spørsmål til utrederne, men fikk ikke anledning til å drøfte saka..

Planen fra rådmannens side er at Fylkesutvalget skal drøfte saka og lage innstilling til Fylkestinget den 9. juni, ei uke før fylkestinget skal avgjøre saka. Det er med andre ord lagt opp til et hastverk i strid med normal politisk framgangsmåte. Det er denne viktige og følelsesladde saka dårlig tjent med.

To indiske filmer

Ajay Devgan er ikke å spøke med i filmen Himmatwalla

Ajay Devgan er ikke å spøke med i filmen Himmatwalla

For noen dager siden fikk jeg anledning til å se to nye filmer fra India, under ”Film fra Sør” i Oslo. Begge filmene dreier seg om opprør mot undertrykkelse, og for sikkerhets skyld var det den samme skuespilleren, Ajay Devgan, som framstilte helten i begge to. Filmene gir et visst innblikk i det moderne India, til tross for at de fleste bifigurene (og flere av hovedpersonene) er grovt karikerte på en måte jeg ikke har sansen for. Mer

Kampen om kinomarkedet

det er ikek de amerikanske syuperstjernen vi gpr glipp av om det kommunale kinotilbudet forsvinner

Det er neppe de amerikanske superstjernene til venstre  vi går glipp av om det kommunale kinotilbudet forsvinner.

Norge har de siste hundre år hatt et system med kommunale kinoer. Disse kinoene har vært et viktig kulturtilbud til innbyggerne, og har ikke hatt som hensikt å oppnå økonomisk gevinst, men  systemet er nå i ferd med å bryte sammen. Både i Bergen og Oslo er kinoene overtatt av internasjonale medie-konsern. Den eneste byen i Norge av noen størrelse der det fortsatt er et bredt kommunalt kinotilbud er dermed Trondheim, men også Trondheim Kino merker presset fra de kommersielle markedskreftene.

Fremskrittspartiet og Høyre har i mange år presset på for et salg av kinoen. Et slikt forslag ble også fremmet 23. mai 2013, men ble nedstemt av et bredt flertall i Bystyret. Miljøpartiet De Grønne mener det er av største betydning å holde Trondheim Kino på kommunale hender og dermed sikre et bredt tilbud av norske og utenlandske filmer. De private konkurrentene vil utvilsomt konsentrere seg om de mest lønnsomme filmene, hovedsakelig giga-produksjoner fra USA. Det er ingen hemmelighet at disse internasjonale kino-konsernene også er interessert i å etablere seg i Trondheim. Mer