Cannabisforbudet vakler

colorado-medical-marijuana-group-argues-weed-is-safer-than-boozeVelgerne i USA skulle 8. november ikke bare utpeke en ny president i verdens mektigste land, Mange av dem skulle også ta stilling til den legale situasjonen for cannabis.

I fire av de fem delstatene der legalisering sto på kartet, stemte et flertall for å tillate bruk av cannabis for alle voksne, i ytterligere fire delstater – av fire mulige – stemte et flertall for å tillate cannabis brukt som medisin. Med dette er det åpenbart at cannabis-forbudets dager går mot slutten, noe som bekreftes av opinionsmålinger der over 50% av amerikanerne i flere år har erklært seg som tilhengere av å legalisere weed. Mer

Strålende tider

th.jpgMenneskeheten har de siste drøyt hundre år gjort seg avhengig av elektrisitet til en lang rekke formål. Elektrisiteten er på mange måter grunnlaget for vårt moderne samfunn. Og mens kraftledninger strekkes over hele kloden og inn i hvert eneste rom i våre boliger oppstår det også muligheten for uønskede bieffekter. Det har lenge vært kjent at eksponering for feltene fra høyspente overføringskabler øker risikoen for leukemi. Derfor er det i Norge ikke tillatt å bygge boliger eller leikeplasser i nærheten av høyspentledninger. Andre land har strengere regler enn Norge på dette området. Mer

Tjomlid og Snåsakaill’n

Slik presenterer Tjomlid sitt offer.

Slik presenterer Tjomlid sitt offer.

Grupper som kaller seg humanister, skeptikere, realister etc har i noen år ført en intens kampanje mot alt som overskrider naturvitenskapens registreringsevne. Ikke minst gjelder dette tradisjonelle og folkelige måter å behandle sjukdom på. De selvutnevnte skeptikerne tviholder på den etablerte medisinens enerett. Blant fanebærerne i denne kampanjen er Gunnar Tjomlid, som definerer alternativ medisin slik ”Behandling som enten ikke har noen dokumentert effekt, eller som har dokumentasjon på å ikke ha effekt.»

Med en slik definisjon er konklusjonen gitt. All helbredelse utenfor etablert medisin er svindel og må debunkes så grundig som mulig. Både Tjomlid og andre har sett seg ut Joralf Gjerstad, selveste Snåsakaill’n, som en sine viktigste skyteskiver.

Nå står Gjerstad i en lang tradisjon av naturlige helbredere, med røtter i sjamanisme og førkristne forestillinger: det forhindrer ikke at han ser på sine evner som gitt av (den kristne) Gud. Den tillit folk har til Gjerstad (og mange mindre kjente kloke menn og kvinner over det ganske land) er likevel ikke knyttet til hans gudstro men til hans plass i tradisjonen.

Gjerstad hevder å ha helbredet 50 000 mennesker. Tjomlid og hans kumpaner hevder på sin side at ikke ett eneste av disse tilfellene innebærer en reell helbredelse. En ganske sterk påstand, all den stund ingen kan ha studert samtlige av disse 50 000 sjukehistoriene. Det trenges som kjent bare én svart svane for å motbevise teorien om at alle svaner er hvite. Det trenges bare at Joralf Gjerstad har forårsaket én uvanlig helbredelse for å demonstrere at han har uvanlige evner til å hjelpe sjuke mennesker.

Men for skeptikerne er saken klinkende klar; deres utgangspunkt er nemlig at virkeligheten ikke har rom for ånd eller sjel, og at åndelig eller sjelelig helbredelse derfor pr. definisjon er umulig. De kaller det «overnaturlig», og har dermed markert grensene for sin virkelighetsoppfatning meget tydelig.

Fra dette utgangspunktet driver Skepsis og tilliggende herligheter sin detektiv-virksomhet: Utgangspunktet er at alt skal ha en «naturlig forklaring». Men ut fra en slik en reduksjonistisk forståelse av naturen blir denne forklaringen ofte en henvisning til det som kalles «placebo-effekten». Tjomlid har skrevet ei hel bok om denne. Nå har jeg ikke lest boka, men ut fra Tjomlids blogg kan jeg slutte at han bruker begrepet slik det i denne debatten vanligvis brukes, som en bortforklaring. «Det var da bare placebo-effekt, må vite».

Dette finner jeg svært lettvint. Placeboeffekten erkjennes jo nå av medisinske forskere som organismens selvhelbredende evne. I den forstand er det rimelig å anta at enhver helbredelse, enten den skjer på Rikshospitalet eller på Snåsa, nettopp forutsetter at placeboeffekten mobiliseres.

Gjerstad er åpenbart ved berøring, via telefon og på andre måter, istand til å starte eller utløse legemets evner til å motvirke infeksjoner eller annen sjukdom. Ved å henvise til placeboeffekten innrømmer i virkeligheten skeptikerne dette. Deres argument koker da ned til at Gjerstad ikke alltid lykkes, at han har en sviktende forståelse av sin egen virksomhet og at han ikke har medisinsk utdanning.

Tjomlid etterlyser i sin blogg en «kritisk dokumentar» om Snåsakailln. Med det mener han åpenbart en film som skal frata Joralf Gjerstad all ære. For min del kunne jeg også tenke meg et kritisk studium av Gjerstads virksomhet, der man ser både på hvor han lykkes og hvor han ikke lykkes.

Hvordan vil De ha babyen Deres, frue?

510-14228882031146985840Manipulering med   arvematerialet hos mennesker er nå iferd med å bli en realitet. I London har Underhuset nylig sagt ja til en lov som tillater endringer i arvestoffet hos ufødte barn. Hensikten er å unngå at det fødes barn med sjukdommer forårsaket av feil i mitokondriet, en del av arvestoffet som barnet arver fra mor. Noen barn vil unngå å få arvelige sjukdommer på denne måten. Mer

Krigen mot mannlig omskjæring

Jødiske guttebarn omskjæres den åttende dag etter fødselen (Wikimedia Commons)

Jødiske guttebarn omskjæres den åttende dag etter fødselen (Wikimedia Commons)

Det foregår for tida en omfattende kampanje i Norge for å innføre forbud mot omskjæring av guttebarn. Slik omskjæring er avgjørende for jøder; som et tegn på sin pakt med Gud må de fjerne forhuden på et guttebarn den åttende dag etter fødselen. Også de fleste muslimer og mange andre praktiserer mannlig omskjæring – det blir anslått at hver tredje mann i verden er omskåret.

Mannlig omskjæring er altså en svært utbredt tradisjon med dype kulturelle og religiøse røtter. Det er ingen grunn til å tro at et forbud vil fjerne denne praksisen, og en objektiv vurdering tilsier derfor at den må søkes brakt inn i mest mulig trygge rammer. Helse- og omsorgs-minister Bent Høie er da også i ferd med å legge fram et forslag som vil sikre at omskjæring av gutter utføres på forsvarlig vis innenfor rammene av det offentlige helsevesenet.

Ikke dessto mindre er det mange som ivrer for et totalforbud, eller i de minste et forbud inntil gutten er gammel nok til å samtykke. Blant dem som agiterer for et slikt forbud finner vi barneombud Anne Lindboe, mange leger og ulike politiske miljøer. Den ateistiske organisasjonen Humanetisk Forbund har gått inn for et generelt forbud, men har også møtt motstand hos sine egne. Mer

Legalisering av marihuana

Cannabistilhengere i Denver, Colorado,  feirer seieren ved folkeavstemningen høsten 2012.

Cannabistilhengere i Denver, Colorado, feirer seieren ved folkeavstemningen høsten 2012..

«Kampen mot cannabis-forbudet har nådd et vendepunkt.» Ethan Nadelman

Norsk presse har de siste dagene hatt flere store reportasjer fra de to amerikanske delstatene Colorado og Washington, der cannabis nå er legalisert som følge av folkeavstemninger. Cannabis fikk begge steder flere stemmer enn Barack Obama, hvilket viser at legalisering har støtte i begge de to store partiene; i tillegg til mindre partier som libertarianerne og De Grønne.

Aftenpostens reportasje bruker utrykket «narkotisk stoff» i ingressen Dette reiser et interessant definisjons-problem. De stoffene som kalles «narkotika» har jo – stikk i strid med hva mange tror – ingen andre felles egenskaper enn at de er forbudt. Det er ingen felles «narkotisk» effekt av amfetamin, heroin og hasj. Den eneste brukbare og realistiske definisjonen på narkotika er illegale rusmidler. Når cannabis blir legalt vil det derfor være logisk feil å bruke denne merkelappen.

At legaliseringa kommer nettopp i USA er viktig, fordi USA har vært den fremste pådriveren i den internasjonale forbudspolitikken. Stormakten har brukt alle tilgjengelige virkemidler for å hindre oppmyking av narkotikapolitikken i andre land. Parlamentet på Jamaica har, for eksempel, lagt vekk flere utredninger som anbefalte lemping på  ganja-forbudet, etter trusler om økonomiske sanksjoner. Og mange land i Asia ble i slutten av forrige århundre tvunget til å stenge sine lovlige cannabis-utsalg etter påtrykk fra FN og USA. Mer

Heroin på røykerommet

Arild Kutsen - drivkraft i Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

Arild Knutsen – drivkraft i Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

Det har vakt oppsikt at helseminister Jonas Gahr Støre vil åpne for røyking av heroin på sprøyterommet i Oslo. Støres argumentasjon, at røyking er mindre helsefarlig enn injeksjon med sprøyte, er greit nok (selv om også det kan problematiseres).

Tilhengere av en mer liberal ruspolitikk, som den utrettelige Arild Knutsen, har tatt godt imot forslaget. Det representerer iallfall et lite skritt  i riktig retning,  på et område der skyttergravene er dype og godt befestet. Hvor godt folk trives i skyttergravene har da også kommet godt fram i en debatt der hovedargumentet er at Støre beveger norsk politikk mot den bunnløse avgrunnen som ligger bak det forferdelige ordet LEGALISERING. Mer

Previous Older Entries