Tiden for kurdisk selvstendighet er inne.

siwailyHoshyar Siwaily, som er utenrikspolitisk rådgiver for Sør-Kurdistans fungerende president, Massoud Barzani, var
i Oslo 20. og 21. april. Jeg fikk anledning til å stille ham noen spørsmål. Nedenfor følger et redigert referat av vår samtale.


JBV :
Sør-Kurdistan er rammet av kriser på mange områder: dere er i krig mot Daesh, flyktninger fra Irak og nabolandene belaster budsjetter og infrastruktur, oljeprisene har falt, parlamentet fungerer ikke og presidenten sitter på overtid. Hvorfor vil dere ha en folkeavstemning om løsrivelse fra Irak akkurat nå?

HS: Araberne har 22 stater, kurderne har ingen. Vi har kjempet i hundre år for våre rettigheter innenfor Irak, og har forsøkt ulike modeller for å leve fredelig sammen med våre brødre og søstre i Bagdad. Etter 2003 har vi hatt en sterkere situasjon. I 2004 bestemte vi oss for å være med å utforme en ny grunnlov for Irak, og vi har forsøkt å etterleve den. Men realisering av denne grunnloven har ikke vært effektiv. Vi har forsøkt siden 2005 å få Bagdad til respektere grunnloven, men våre representanter er bare et mindretall i parlamentet i Bagdad, vi kan alltid bli nedstemt.

I 2014 brukte Daesh all sin militære kraft mot oss, inklusive 1500 pansrede kjøretøyer den irakiske hæren hadde overlatt til dem i Mosul uten kamp. Bagdad støttet oss ikke med en eneste kule. Vi har ikke møtt noen vilje til å anerkjenne våre rettigheter. KDP har konkludert at nå er det rette tidspunkt slik at befolkningen kan gi uttrykk for sine ønsker.

JBV: Etter at Daesh etablerte seg i store deler av Irak i 2014, ble det mulig for peshmergastyrkene å etablere kontroll i det meste av de såkalte «omstridte områdene», inkludert Kirkuk by. Hvordan er det tenkt å gjennomføre en folkeavstemning om tilslutning til Kurdistan i Kirkuk og andre omstridte områder?

HS: Nå er muligheten stor, fordi vi har frigjort det meste av Kurdistan fra Daesh. Vi kontrollerer mer enn 90% av de kurdiske områdene i Irak. Skal vi kanskje vente på at den irakiske hæren skal vende tilbake? Selvfølgelig ikke!

Folket må spørres i Kirkuk, Diyala og andre steder om de vil bli en del av Kurdistan. Kirkuk er antakelig enkelt, det kan bli mer komplisert andre steder.

Selv om Daesh blir slått militært vil ideologien fortsette å eksistere. Vi håper det internasjonale samfunnet vil se KRG som en partner i arbeidet med å tilbakevise den ekstreme ideologien Daesh står for.

Det er også viktig at vi nå er i ferd med å oppnå økonomisk uavhengighet. Tidligere har det irakiske regimet brukt oljeinntektene til å angripe oss med kjemiske våpen. Nå kontrollerer vi det meste av oljefeltene. Vi er for første gang istand til å oppnå en økonomisk bærekraft Det er ikke sikkert denne situasjonen vil vedvare.

JBV: I tillegg til interne uenigheter er det også et press fra PKK som har etablert seg både på Shingal og i andre områder. Hvordan skal dere håndtere alle disse problemene?

HS: Det vil alltid være risiko, aldri en helt ideell situasjon. Vi er av og til nødt til å ta risiko. Vi har ikke fått direkte internasjonal støtte til uavhengighet, men det er heller ikke noen som direkte har tatt avstand fra kurdisk uavhengighet, bortsett fra våre naboland Iran og Tyrkia.

PKKs nærvær i Sør-Kurdistan er illegalt. Vi er takknemlige for den hjelp vi har fått fra PKK i kampen mot Daesh, men vi hjalp også PKK i Kobani, og seinere trakk vi oss tilbake. Vi forventer det samme fra PKK; «Takk skal dere ha, men nå kan dere trekke dere tilbake». Det er dessuten slik at PKKs nærvær kan gi Tyrkia påskudd til å rykke inn.

Internt har vi naturligvis uenigheter om parlamentet, og om formalitetene rundt presidentens funksjonstid. Jeg håper Gorran og andre kritikere forstår at det ikke er smart å skifte ut den øverste kommandanten for de militære styrkene mens vi er i krig. Vi må vente et år eller to. Barzani nyter stor respekt i de væpnede styrkene. Hvem skulle ta hans plass, Yousif Mohammed kanskje?

Barzani har ikke tenkt å være president på livstid, når trusselen fra Daesh er fjernet kan vi diskutere presidentvalg.

JBV: I deler av Ninava krever assyrere, shabaker, yezidier og andre minoriteter å få spesielle ordninger, innenfor eller utenfor Kurdistan. Situasjonen i Sinjar er likevel spesiell. PKK har, under ulike navn, bidratt til å fordrive Daesh fra hoveddelen av Sinjar. Nå sier PKKs ledelse i Qandil at de aldri vil forlate dette området. President Barzani har på sin side sendt Rojava peshmergas inn i området. Det har vært kamper, og flere er døde på begge sider. Hvis PKK ikke trekker seg tilbake vil dere gå til krig mot dem?

HS: La oss ikke gå for fort fram. Vår foretrukne metode er å overtale PKK og tilknyttede styrker til å trekke seg ut av området eller komme under peshmergakontroll. Hayder Sheshos styrker var tidligere blant dem som skapte problemer, men de har nå kommet under peshmerga-styrkenes paraply.  Det er vel kjent at president Barzani ikke ønsker noen intern strid. men hvis de insisterer må vi ta oss av det når den tid kommer.

PKKs problem er ikke bare i Sør-Kurdistan men også i Syria. De tillater ikke andre politiske krefter å eksistere. De utvikler et kommunistisk diktatur, en ett-parti stat. De tillater ikke Rojava peshmergas å vende tilbake, de tillater ikke andre politiske partiet å opprettholde sin aktivitet. Vi må håpe at de tar til fornuft, vender tilbake der de kom fra og ikke gir Tyrkia påskudd til å gripe inn.

Vi forsøker å gjøre det mulig for folk å vende tilbake til Sinjar, men hvis Tyrkia kommer med bombefly vil folk naturligvis ikke våge å vende tilbake. PKK har ikke styrke til å overvinne KRG, men de kan skape problemer, og de kan undergrave sikkerheten slik at folk ikke våger å vende tilbake til Sinjar. I stedet for å støtte seg til sjiamilitsene burde PKKs lokale avdelinger slutte seg til peshmerga.

Vi ønsker å gjøre Sinjar til en egen provins. Folket der må selv få bestemme hva slags styre de vil ha, og om de vil være tilknyttet KRG eller Bagdad.

KRG bidro til å opprette dialog mellom kurderne i Tyrkia og Erdogan, men PKK gjorde alvorlige feil som utløste harde kamper og førte til at mange kurdiske byer ble ødelagt.

JBV: Uavhengighet krever forståelse med Bagdad, Teheran og også med Ankara. Dere sier oljeeksport gir dere økonomisk uavhengighet, men denne eksporten går jo gjennom Tyrkia som dermed har et meget sterkt maktmiddel.

HS: Vi er klar over at Sør-Kurdistan ikke har noen kystlinje. men vi kan ikke vente til vi har en. Vi går ut fra at Bagdad vil akseptere resultatet av folkeavstemningen. Hva Tyrkia og Iran vil gjøre er deres problem. Tyrkia trenger Kurdistan liksom vi trenger Tyrkia. Vi må forsøke å åpne andre ruter for oljeeksporten, men vi håper våre naboland vil bli gode naboer.

JBV: Et siste spørsmål. Vi har snakket om Bagdad, om Teheran og om Ankara. Da gjenstår spørsmålet om Damaskus, og om forholdet til de områdene av Syria som er under kurdisk kontroll. Hvordan ser du for deg de framtidige forbindelsene mellom Rojava og Bashur?

HS: Det er en svært komplisert situasjon i Syria. Vi veit ikke hvor lenge Assad vil beholde makta. Men jihadistene er ikke bedre enn Assad, snarere verre. Vi ønsker ikke at Assad skal falle bare for at Daesh eller Jabhat al Nusra skal overta makta.

Vi råder våre venner i Rojava, Saleh Muslim og hans folk til ikke å gjenta HDPs feil fra Tyrkia, men å etablere større avstand til PKK. da vil de oppnå større internasjonal støtte, ikke minst fra USA.

JBV: Hvis PKK trekker seg fra Sør-Kurdistan vil det da bli et bedre forhold mellom KDP og makthaverne i Rojava?

HS: Hvis PKK trekker seg tilbake fra Makhmour, Sinjar og andre deler av Sør-Kurdistan er det et godt tegn. Det vil antakelig gjøre det mulig å oppnå et bedre og mere konstruktivt samarbeide, men det er også nødvendig at makthaverne i Rojava åpner den politiske prosessen og gjør det mulig for andre partier å arbeide der.

JBV: Takk for samtalen

HS: Tusen takk.

Sarin og det ondes imperium

Den 4 april skjøt syriske fly raketter mot byen Khan Sheikhoun, som er kontrollert av opprørere. Der rakettene rammet spredte det seg giftig gass som umiddelbart drepte 80 mennesker og skadet mange flere. På sjukehus i Tyrkia ble det påvist spor av saringass. Dette vakte oppsikt og utløste bitre anklager mot president Assad og hans regime. som naturlig nok ble oppfattet som ansvarlige.

Men den internasjonale forargelsen ble langt sterkere noen dager seinere, da amerikanske skip i Middelhavet sendte 59 tomahawk-raketter mot den syriske flybasen som var identifisert som utgangspunkt for gassangrepet. Mer

Kurdistan er en suksess.

 

En samtale med Barham Salih.barham

Barham Salih er en sentral politiker i irakisk Kurdistan. Han har blant annet fungert som statsminister i den kurdiske regionen og som visestatsminister i Irak. Salih har i mange år vært en del av ledelsen i partiet PUK.

I denne samtalen sier han blant annet at Sør-Kurdistan (Bashur) er inne i alvorlige politiske og økonomiske kriser, men likevel er på vei mot selvstendighet fra Irak. Han kritiserer også det politiske spillet mellom kurdiske partier og advarer de syriske kurderne mot å blande seg inn i den politiske situasjonen i de kurdiske delene av Irak.

Jeg hadde gleden av å treffe Barham Salih i hans hjem i Suleimania, og åpnet samtalen med å påpeke de mange problemene den kurdiske regionen står overfor; krigen mot Daesh, de enorme flyktningestrømmene, den økonomiske krisa som følge av fallet i oljeprisene, lammelsene i det politiske systemet i Erbil – samt maktkampen i hans eget parti PUK.

BS: Det er riktig at vi står overfor en svært kritisk situasjon i Kurdistan, men ikke glem at Kurdistan er en stor suksess. Kurdistan vokste fram fra årtier med krig. Etter ødeleggelsene under Saddam Hussein har de to store partiene i Kurdistan i fellesskap utviklet et system med demokratiske valg, mangfoldig presse og religiøs toleranse. Dette har skjedd i en region der vi er omgitt av islamske stater. Kurdistan utgjør en viktig alternativ modell og er blitt et viktig forbilde for en bedre utvikling i denne urolige delen av verden.

Men situasjonen har forandret seg. De etablerte partiene er blitt dovne. Vi har hatt fred i Kurdistan i 10 -15 år, med dårlig administrasjon og korrupsjon. Vi kan få det til bedre. Spør ungdommen.

Dette er et historisk øyeblikk. Vi har nå hundretusener av unge som aldri har opplevd Baath-regimet og som leiter etter arbeid og en visjon for framtida. Mange føler seg fremmedgjort. Du kan si at de to store partiene ikke i tilstrekkelig grad har klart å omstille seg til denne situasjonen. Vi har problemer med korrupsjon og nepotisme, problemer vi må løse dersom ikke Kurdistan skal bli slik som alle andre land i Midtøsten.

Disse problemene er kanskje størst i PUK, under fraværet av vår karismatiske leder Jalal Talabani, men de er også merkbare i KDP (president Barzanis parti) og tilmed i Gorran (protestparti utgått fra PUK). Dette kan rettes opp, det kan reformeres, men det er ikke bare et ansvar for oss kurdere. Det er også et ansvar for Vesten. Islamistisk terrorisme kan ikke bare bekjempes med vold, ungdommen må gis håp for framtida.

JBV: Kurdistan har en ensidig og ugjennomsiktig oljeøkonomi Også Norge er et oljeeksporterende land, men vi har forvaltet oljeinntektene på en helt annen måte. Hvordan kan Kurdistan endre sitt økonomiske system?

BS: Kurdistan er hverken Nigeria eller Norge. Den norske modellen er imponerende, og en iraker har jo vært sentral i utvikling av denne modellen. Men Kurdistan har av ulike grunner fulgt en annen vei. Oljeinntektene har skapt en oppblåst offentlig sektor og en betydelig skjult økonomi. Dette er et viktig problem, men det er et problem som lar seg løse. Den økonomiske krisa har ført til et oppsving i jordbruket, og Kurdistan er nå tvunget til å utvikle både jordbrukssektoren, turisme og mange andre næringer.

jan_og_barhamJBV: Du nevnte religiøs toleranse. Jeg har besøkt jesidiene i Shingal. Der er det er nå en svært spent situasjon: styrker fra (det store tyrkiske kurderpartiet) PKK og KDP står overfor hverandre, og mange frykter at vi kan få en ny kurdisk borgerkrig, ikke mellom KDP og PUK som på 1990-tallet, men mellom PKK og KDP.

BS: Jeg er svært bekymret over Shingal. Det siste vi trenger er en ny krig mellom kurdere. Jesidiene har lidd mye. Vi må gjøre det vi kan for å dempe den fiendtlige retorikken og trekke oss bort fra avgrunnen.

JBV: Dette berører muligheten for kurdisk selvstendighet. Alle kurdere jeg har snakket med drømmer om et selvstendig Kurdistan. Men vi har spørsmålet om Shingal, vi har assyrere og turkmenere som ønsker å styre seg selv i egne områder. Det er heller ikke gitt at Kirkuk blir en del av Kurdistan. Videre er det nødvendig å ha en avtale med Bagdad, og forståelse med så vel Teheran som Ankara. Ikke minst er det nødvendig å løse de økonomiske og politiske problemene. Er selvstendighet et realistisk mål på denne bakgrunnen?

BS: Selvfølgelig er selvstendighet mulig. Vi har rett til vår egen stat. De politiske partiene må sette seg ned og snakke sammen for å løse de økonomiske og politiske problemene, og vi må dra til Bagdad. Herr Barzani (fungerende president fra KDP) påpeker at vi må ha en avgjørelse i Bagdad. Hva tyrkerne, iranerne og også amerikanerne sier er naturligvis viktig, men i siste instans er det kurdernes egen avgjørelse. En folkeavstemning vil utvilsomt gi et overveldende mandat for uavhengighet.

Men uavhengighet medfører ansvar. Jeg håper dette ikke blir et stridsspørsmål oss kurdere imellom, men at Kurdistan kan bli en verdig partner blant nasjonene i Midtøsten. Selvstendighet er vår rett og den tid nærmer seg da den skal realiseres.

JBV: I mere enn 20 år har Bashur vært det reellt eksisterende Kurdistan, men de siste åra har det vokst fram en ny kurdisk enhet i Syria, Rojava. Og mens ditt parti, PUK, har gode forbindelser med Rojava, er det KDP som styrer den delen av Sørkurdistan som grenser mot Rojava. og forbindelsene mellom KDP i Bashur og PYD i Rojava er, mildt sagt, ikke gode. Hvordan ser du på det framtidige forholdet mellom Rojava og Bashur?

BS: Rojava er et internasjonalt sikkerhetsspørsmål. Rojava presenterer en viktig utvikling for oss kurdere, og fortjener vår støtte. Dette forholdet må ikke bli offer for konkurranse mellom de politiske partiene. Mitt råd til PYD er å ikke blande seg inn i de interne forholdene i Sør-Kurdistan. PYD burde arbeide for folket i Rojava. Utviklinga der er et viktig spørsmål for hele det kurdiske folket.

Vi trenger at KDP skal støtte Rojava. Vi trenger dessuten klare skillelinjer mellom de ulike delene av Kurdistan. Det er avgjørende at intern politisk maktkamp ikke ødelegger den utviklinga som er igang.

JBV: Situasjonen i Tyrkia og på Shingal henger sammen. Nå hevdes det at tyrkiske styrker rykker inn i Sør-Kurdistan. Hva tenker du om dette?

BS: Jeg er mot enhver utenlandsk intervensjon i Kurdistan. Både Rojava og Bashur må forholde seg til Ankara, siden Tyrkia alltid vil være vår nabo, men PUK og KDP må komme sammen og utvikle en felles sikkerhetspolitikk for Bashur.

JBV: Demokratisk frihet er ikke fullkommen i noen del av Kurdistan. Hverken PYD i Rojava, KDP i Arbil eller for den saks skyld PUK her i Suleimania, har noen overbevisende respekt for opposisjonell virksomhet

BS: Du har rett. De kurdiske partiene er ikke fullkomne. Det er problemer, tåpelige problemer fra stamme-politikkens dager, men de kan løses, I 1998 kom Massoud Barzani og Jalal Talabani sammen for å avslutte borgerkrigen og inngå et samarbeide om utvikling av Kurdistan. Seinere dro vi til Bagdad og oppnådde mye for vårt folk og for Irak i den nye grunnloven. De kurdiske partiene må snakke sammen og løse sine problemer i fellesskap.

Kurdistan er en realitet, og Kurdistan har vært en suksess. Vesten trenger også at Kurdistan lykkes. Kurdistan er en alternativ modell stilt opp mot islamistisk terrorisme. Vi har store utfordringer men det er vårt ansvar som kurdere å leve opp til de forventingene vi har skapt.

Barzani spiller høyt

880df797037d8bf15c824e4d9baf2312_l

Massoud Barzani. president på overtid i Kurdistan-Irak

Massoud Barzani, som sitter på overtid som kurdisk president, har overraskende  tilbudt seg å  gå av  og overlate plassen til en midlertidig president inntil det kan avholdes nyvalg. Barzani leder partiet KDP, og har naturligvis KDPs støtte. Alle de andre viktige partiene    2 store og tre mindre  – har lenge krevd hans avgang. Men siden ingen har forventet at han virkelig skulle gå av, er det heller ingen kandidat til å ta over. Barzanis utspill tvinger opposisjonen til  å finne en slik kandidat, og baktanken er åpenbart å demonstrere at ingen annen enn Massoud Barzani kan fylle posten. Mer

Kurdiske knuter

newroz.jpg

En   ung kvinne  fra Suleimania bærer et kurdisk flagg, mens en kvinnelig geriljaleder følger med.

(Denne artikkelen ble trykt i Klassekampen 19.8. 2016)

Kurderne er sine egne fiender. Det kurdiske folk lider under maktkamper mellom sine ledere. Den kurdiske nasjonalismen består av et stort antall innbyrdes stridende fragmenter, gjerne geriljagrupper med lokal basis. De bygger på en lang forhistorie der hver eneste kurdiske landsbyhøvding hadde sin egen væpnede hird.

I kampene mot jihadist-organisasjonen ISIL har kurdiske styrker stått sentralt, både i Irak og Syria. Den kurdiske regionale regjering i Erbil har utvidet sitt maktområde betydelig, og kontrollerer blant annet den viktige oljebyen Kirkuk. På syrisk side har  partiet PYD etablert kontroll over et område som strekker seg fra Eufrat i vest til den irakiske grensa i øst. Vi burde forvente et nært samarbeide mellom disse to ministatene. Virkeligheten er skarpe motsetninger. 

Grensa, som idag skiller Vest-Kurdistan i Syria  (Rojava) fra Sørkurdistan (Bashur på kurdisk) ble fastlagt i 1916 av Storbritannia og Frankrike gjennom Sykes-Picot-avtalen. Den er idag strengt bevoktet på begge sider. og de to kurdiske regimene ser med stor mistenksomhet på hverandre. De mange vakre ord til tross mangler også mye på den demokratiske holdningen hos partene. Enkelt sett kan vi si at PYD på syrisk side har et revolusjonært prosjekt  forankret i ideologien til Abdullah Öcalan, den fengslede kurderlederen i Tyrkia, mens KDP på irakisk side bygger på tradisjonelle maktstrukturer fra stammesamfunnets tid. Mer

Syria og den enøyde venstresida.

2014-syria-barrel-bomb.jpg

Etter et av regimets angrep med tønnebomber i Aleppo

Landene i Midtøsten har lenge vært dominert av autoritære regimer der ytringsfriheten har vært liten eller ikke-eksisterende, og der politisk opposisjon har vært regulert gjennom sensur, tortur og henrettelser. Gjennom den serien med hendelser som fikk navnet den arabiske våren ble disse regimene utfordret av brede folkelige opprør. I et kortsiktig perspektiv har resultatene vært dårlige. I Egypt er undertrykkelsen kanskje verre enn før, og i land som Yemen, Libya og Syria har  opprørene utviklet seg til blodige borgerkriger. Mer

Kurdernes syriske problem

Western_Kurdistan_wkp

PYD prøver  – med hjelp fra både USA og Russland – å ta kontroll over et sammenhengende område fra Afrin i vest til den irakiske grensa i øst.

Syria var lenge den stille delen av Kurdistan, men de siste åra har kurdiske styrker fått en viktig rolle i borgerkrigen, og partiet PYD har tatt makta i store områder. Men det er høyst usikkert hvilken framtid disse kurdiske selvstyreområdene kan ha.

Sykes-Picot avtalen fra 1916 trakk den grensa mellom Syra og Irak som fortsatt gjelder. Grensa mellom Tyrkia og Syria er derimot basert på Lausanne-traktaten fra 1922. Begge disse grensene skjærer gjennom kurdiske områder. Grensa mellom Syria og Tyrkia som følger jernbanelinja mot Bagdad går tvers igjennom en rekke byer. Mer

Previous Older Entries