Kurdere mot arabere

DMPtMKfWsAAdDmN

Den kurdiske befolkningen i Kirkuk mobiliserer mot angriperne

Det har lenge vært klart at de brede alliansene mot Daesh («IS») ville falle fra hverandre når Daesh var slått, og at dype motsetninger ville avdekkes mellom Daesh sine motstandere når trusselen fra ekstremistene ble fjernet. Ikke minst har det vært klart at gamle konflikter mellom kurdere og arabere ville komme til syne.

Og det tok bare få dager fra Daesh var jagd ut av Hawija, sin siste større by i Irak, før den irakiske hæren med sine tilknyttede militser gikk til angrep på kurdiske stillinger ved Kirkuk. Kurdiske myndigheter har lovet å forsvare byen til siste åndedrag, og guvernør Karim har oppfordret alle innbyggere med våpen til å delta i forsvaret mot de irakiske regjeringsstyrkene.

Kirkuk sitter på enorme oljebrønner, og har følgelig stor økonomisk betydning, men for kurderne er Kirkuk også et viktig symbol, byen har vært  et senter for utviklinga av kurdisk nasjonalisme. Byen står og har stått i sentrum for striden om grensene mellom arabisk og kurdisk kultur, men rommer også mange turkmenere, assyrere og andre minoriteter.

Fra Bagdad hevder statsminister Abadi at hensikten med den pågående offensiven er å «gjenopprette ro og orden». Riktignok  har Kirkuk  – i likhet med andre kurdisk-styrte områder –  lenge vært langt mere trygg og rolig enn arabiske byer i Irak, som for eksempel  Bagdad. Den umiddelbare målsettinga er iallfall flybasen K1 og oljefeltene sørvest for Kirkuk. De første meldingene går ut på at peshmerga -styrker har trukket seg tilbake fra enkelte stillinger, og at byen Tuz Khurmatu er erobret av Hashd el Shaabi. Det skal også ha brutt ut kamper vest for Kirkuk.

Den uoversiktlige situasjonen avdekker også motsetninger mellom de kurdiske fraksjonene. Avdelinger av peshmerga knyttet til partiet PUK beskyldes av KDP for å ha trukket seg tilbake fra frontlinjene og det ryktes at dette skyldes en avtale mellom PUK og Iran. En PUK-kommandant sier han ikke vil ofre sine soldater for «KDPS oljefelter».

20171016-20171016-dmp6nadx4aat1k8e2aff5-imagec770a3-image

Nyhetsbyrået ANF har lagt ut dette bildet av PKK-styrker ved Kirkuk.

Til gjengjeld lover PKK å kjempe for Kirkuk, hvilket er interessant, fordi et av Abadis påskudd for angrepet nettopp var at PKK-styrker skulle være utplassert i Kirkuk. Dette ble avvist av KRG som oppspinn, men det har lenge vært kjent at PKK har et væpnet nærvær i Kirkuk og idag legges det ut bilder av PKK-kjempere i Kirkuks gater.

Dersom disse meldingene er korrekte har vi en situasjon der PKK og KDP er allierte, mens PUK, som tradisjonelt har dominert Kirkuk, er satt på sidelinja.

I mellomtida kan det nærme seg en konfrontasjon mellom arabere og kurdere også i Syria. Syriske regjeringsstyrker og kurdiskdominerte SDF styrker har hatt varierende forbindelser – vekslende fra taktisk samarbeide til væpnede sammenstøt – men står nå ansikt til ansikt langs Eufrat fra vest for Raqqa til Deir El Zour. Den syriske regjering har sagt seg villig til å forhandle med  kurderne, som under ledelse av det dominerende partiet PYD, har innført radikale nye styringsformer i de store områdene de nå kontrollerer. SDF har gode forhandlingskort i arabisk dominerte byer som Raqqa og Manbij, men har også sagt at det ikke blir aktuelt å la Baath-partiet overta styring i disse byene, selv om de kurdiske styrkene skulle trekke seg ut.

Både i Irak og Syria er det de framtidige grensene mellom arabiske og kurdiske maktområder som nå trekkes opp på nytt.

Advertisements

Assyrernes tragedier

christianbodies2

Etter massakren i Semila

De assyriske kristne markerer den 7. august hvert år en massakre som fant sted i den irakiske byen Semila i 1933. Flere tusen ubevæpnede assyrere – menn, kvinner og barn – skal ha blitt slaktet av den irakiske hæren.

Massakren i Semila inngår i en lang rekke rystende overgrep mot assyrerne, som ofte kommer i skyggen av overgrepene mot de armenske kristne. Men folkemordet mot den armenske befolkningen i det osmanske riket for hundre år siden rammet også assyrerne, som var – og er – langt færre. Mer

Some points about the situation in South Kurdistan

 

Massoud Barzani, whose mandate expired in august 2015, wants to see an independent Kurdistan before he steps down as president.

(Paper prepared for the Rafto-foundation in June 2017)

A referendum on independence from Iraq, scheduled for September 25, is expected to get overwhelming support from the voters in The Kurdistan Region of Iraq. A similar referendum in 1995 gave 98 % yeah-votes. The present referendum-plan is opposed by two parties in the Kurdistan parliament, the reform party Gorran and the islamist party Komal. This is not because they do not desire independence for Kurdistan, but because they see the referendum as a tactical move by regional president Massoud Barzani to deflect attention from the serious problems facing the region. Mer

Tiden for kurdisk selvstendighet er inne.

siwailyHoshyar Siwaily, som er utenrikspolitisk rådgiver for Sør-Kurdistans fungerende president, Massoud Barzani, var
i Oslo 20. og 21. april. Jeg fikk anledning til å stille ham noen spørsmål. Nedenfor følger et redigert referat av vår samtale.


JBV :
Sør-Kurdistan er rammet av kriser på mange områder: dere er i krig mot Daesh, flyktninger fra Irak og nabolandene belaster budsjetter og infrastruktur, oljeprisene har falt, parlamentet fungerer ikke og presidenten sitter på overtid. Hvorfor vil dere ha en folkeavstemning om løsrivelse fra Irak akkurat nå?
Mer

Sarin og det ondes imperium

Den 4 april skjøt syriske fly raketter mot byen Khan Sheikhoun, som er kontrollert av opprørere. Der rakettene rammet spredte det seg giftig gass som umiddelbart drepte 80 mennesker og skadet mange flere. På sjukehus i Tyrkia ble det påvist spor av saringass. Dette vakte oppsikt og utløste bitre anklager mot president Assad og hans regime. som naturlig nok ble oppfattet som ansvarlige.

Men den internasjonale forargelsen ble langt sterkere noen dager seinere, da amerikanske skip i Middelhavet sendte 59 tomahawk-raketter mot den syriske flybasen som var identifisert som utgangspunkt for gassangrepet. Mer

Kurdistan er en suksess.

 

En samtale med Barham Salih.barham

Barham Salih er en sentral politiker i irakisk Kurdistan. Han har blant annet fungert som statsminister i den kurdiske regionen og som visestatsminister i Irak. Salih har i mange år vært en del av ledelsen i partiet PUK.

I denne samtalen sier han blant annet at Sør-Kurdistan (Bashur) er inne i alvorlige politiske og økonomiske kriser, men likevel er på vei mot selvstendighet fra Irak. Han kritiserer også det politiske spillet mellom kurdiske partier og advarer de syriske kurderne mot å blande seg inn i den politiske situasjonen i de kurdiske delene av Irak. Mer

Barzani spiller høyt

880df797037d8bf15c824e4d9baf2312_l

Massoud Barzani. president på overtid i Kurdistan-Irak

Massoud Barzani, som sitter på overtid som kurdisk president, har overraskende  tilbudt seg å  gå av  og overlate plassen til en midlertidig president inntil det kan avholdes nyvalg. Barzani leder partiet KDP, og har naturligvis KDPs støtte. Alle de andre viktige partiene    2 store og tre mindre  – har lenge krevd hans avgang. Men siden ingen har forventet at han virkelig skulle gå av, er det heller ingen kandidat til å ta over. Barzanis utspill tvinger opposisjonen til  å finne en slik kandidat, og baktanken er åpenbart å demonstrere at ingen annen enn Massoud Barzani kan fylle posten. Mer

Previous Older Entries