Kurderne og det tyrkiske problem

Cizre5.CreditMatthieuDelmas.13Sept2015

Tyrkiske styrker har besøkt den kurdiske byen  Cizre    Foto:Matthieu Delmas.

Intet land rommer flere kurdere enn Tyrkia, og intet land  utgjør en større trussel mot kurdernes politiske og kulturelle kamp. Men Tyrkia har malt seg inn i et politisk hjørne, der deres muligheter for å hindre kurdisk framgang er sterkt redusert. Etter å ha skrotet fredsprosessen har Tyrkia idag  bare militære virkemidler, og heller ikke de er uten begrensninger.  Mer

Kurdistan 2016

PKK_AFP_0.jpg

Militant ungdom har startet geriljakrig i kurdiske byer.     PHOTO/ILYAS AKENGIN / AFP / ILYAS AKENGIN

I de pågående krigene mot ISIL spiller kurdiske styrker en viktig rolle både i Irak og Syria, Store områder i begge landene er nå under kurdisk kontroll,. Situasjonen er ustabil, men det er vanskelig å tenke seg en reetablering av arabisk dominerte enhets-stater, med de grenser stormaktene trakk etter første verdenskrig..

Flest kurdere er det i de østlige delene av Tyrkia, der den radikale bevegelsen PKK har ført geriljakrig i mer enn 30 år. PKKs leder, Abdullah Öcalan har sittet i tyrkisk fengsel siden 1999, og for lite mere enn ett år siden erklærte både han og den daværende tyrkiske statsministeren Erdogan at en fredsavtale var nært forestående. Mer

Sinjar må gjenoppbygges – Norge må bidra

Kampene om Sinjar har medført store ødeleggelser. (bilde: Reuters)

Kampene om Sinjar har medført store ødeleggelser. (bilde: Reuters)

Det er stor enighet om at tiltak i nærområdene er en viktig forutsetning for å redusere flyktningestrømmene fra Midt-Østen, men konkrete forslag til slike tiltak det vært langt imellom. La meg derfor få foreslå at Norge målretter deler av vår bistand til Sinjar-området (kurdisk: Shingal) i Irak, der traumatiserte yezidier nå forsøker å gjenoppta sine raserte liv. Mer

Brev fra en krigshisser

Som så mange andre kjenner jeg en dyp uvilje mot krig, og organisert vold. Jeg har studert Gandhi og andre ikkevolds-teoretikere, og marsjert mot atomvåpen og annen opprustning. Jeg har marsjert mot invasjonen i Irak, og holdt appeller mot bombingen av Serbia. Likevel blir jeg nå skjelt ut for å være en krigshisser og en ekstrem militarist. Hva har skjedd?

Misrata under angrep fra Gaddaffis styrker.

Misrata under angrep fra Gaddaffis styrker.

Svaret er at jeg har uttrykt forståelse for det norske Stortingets enstemmige beslutning om å delta i krigen i Libya. I Libya foregikk det en blodig krig lenge før den første allierte bomben falt. Det var ikke NATO-aksjonen som startet blodsutgytelsen. Jeg holder fast ved at det framsto som en riktig humanitær avgjørelse å gripe inn overfor beleiringen av Misrata og det varslede angrepet på Benghazi. At resultatet ikke er blitt det man hadde håpet er beklagelig, men situasjonen i Syria – der ingen tilsvarende aksjon ble satt i verk – er ikke åpenbart bedre. Mer

Folkevandringstid

lykkejegere på vei?

Lykkejegere på vei?

Strømmen av flyktninger fra Afrika og Asia til Europa vekker høyst ulike reaksjoner. Hos noen våkner medmenneskelighet og medfølelse, hos andre er det fremmedfrykt og sivilisasjonsangst som kommer til overflaten. Ingen av disse komplementære reaksjonene løser imidlertid de underliggende problemene som har ført millioner på flukt. Mer

Kurdiske konflikter

PKKs evige leder Abdullah Öcalan

PKKs evige leder Abdullah Öcalan

KDPs evige leder Massoud Barzani

KDPs evige leder Massoud Barzani

Per Anders Todal har i Dag og Tid 32 en fin artikkel om kurdernes rolle i motstanden mot ISIL. Det kan likevel være på sin plass med noen presiseringer.

Det er god grunn til å mislike at NATO ikke protesterer kraftigere, når Tyrkia åpenbart er mere opptatt av å bekjempe PKK enn av å bekjempe ISIL Men så lenge PKK er definert som terrorister av NATO og USA, kan ikke NATO nekte Tyrkia å «forsvare seg» mot organisasjonen. Derimot har Obama og andre NATO-ledere avvist Tyrkias ønske om også å angripe de kurdiske områdene i Syria, der PKKs søsterparti PYD har makta. Mer

Tyrkia, ISIL og kurderne

Disse ungdommene som ville bidra til gjenreisning av Kobane, ble rammet av et massivt bombeangrep som drepte mere enn 30 og såret enda flere.

Disse ungdommene som ville bidra til gjenreisning av Kobane, ble rammet av et massivt bombeangrep som drepte mere enn 30 og såret enda flere.

Det måtte en massakre av pro-kurdiske aktivister til for at Tyrkia skulle ta trusselen fra ISIL på alvor. Etter at en selvmordsbomber i Suruc tok med seg mer enn 30 unge sosialister i døden, måtte president Erdogan innse at det ikke lenger er mulig å holde den islamistiske terroren utenfor Tyrkias grenser. Men Erdogan benytter også anledningen til å angripe ISILs tøffeste motstander, PKK, og derved å undergrave håpet om en fredsavtale med sine hjemlige kurdere.

Når sant skal sies hadde Erdogan så smått begynt å gripe inn mot ISIL i dagene forut for bombeangrepet, og enkelte kommentatorer spør om angrepet var en reaksjon også på dette. Det er imidlertid tvilsomt. Bomba i Suruc var et tydelig angrep fra ISIL, rettet mot det internasjonale støttearbeidet for kurderne i Syria, med spesiell brodd mot solidaritetsarbeidet for Kobane, byen der ISIL gikk på sitt første store nederlag. Mer

Previous Older Entries Next Newer Entries