Høy pris for en messe

 

16276191.PDF

Den foreslåtte storhallen vil dominere landskapet rundt elveslyngen

Sommerens store debatt i Trondheim har dreidd seg om Trondheim Spektrum. Dette idretts- og messeanlegget, omgitt av Nidelva på tre kanter, har lenge hatt en håpløs plassering i enden av ei boliggate med vanskelige trafikkforhold, Det ligger dessuten på et svært synlig sted, i hjertet av byens kulturlandskap. Planer om utvidelser har versert lenge og det lot til å være tverrpolitisk enighet om at utbygging måtte skje på samme sted som før, der idrettsanlegget har spist mere og mere av et grøntområde som i sin tid ble donert byen til bruk som park.

Idrettsrådet og messearrangører ivrer for mere og større, og har fått utarbeidet er forslag til nybygg som bryter alle grenser for hva man kunne forestille seg på ei slik sentral og vakker tomt. Rådmannen i Trondheim la fram saka i juli, i et framlegg der bekymringene over problematiske aspekter av prosjektet er framtredende. At konklusjonen likevel anbefaler utbygging og henviser problemene med trafikk, byforming osv til seinere avklaring, må tilskrives direkte politisk inngripen på et seint stadium i prosessen.

Også Statens Vegvesen og politiet fraråder prosjektet, i likhet med Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag. For Arbeiderpartiet skal det likevel mye til for å stanse ei utbygging der ordet «idrett» inngår i prosjektbeskrivelsen, og AP har – med ulike partnere – mobilisert flertall for å neglisjere innvendingene både i Formannskapet i Trondheim og i Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag (der undertegnede sitter).

Så trakk altså Høyres Ingrid Skjøtskift i nødbremsen og krevde at lokaliseringa måtte gjennomgås på ny. For dette fortjener Skjøtskift og Høyre ros, skjønt det nok ligger vel så mye politisk taktikk som omsorg for bymiljøet bak utspillet. Høyre drømmer naturligvis om å erstatte Arbeiderpartiet som ordførerparti i trønderhovedstaden, og tenker at de da må øke sin troverdighet som motpol til Arbeiderpartiets brutale byformingspraksis

Høyre har ingen bedre fortid i slike saker enn AP, tvert imot har de to gått sammen om det meste.  Men i denne saka har Høyre rett. Det foreslåtte anlegget vil føre til ei grunnleggende og svært betenkelig endring av et viktig byrom. Rådmannen i Trondheim skriver: «For landskap og byform vil det nye anlegget være utfordrende og medføre en varig endring av måten Midtbyhalvøya, elveslyngen og Skansen framstår på.»

Den foreslåtte utbygginga vil altså omskape et sentralt element i bystrukturen. Det foreslåtte bygget vil ruve over elveslyngen. Arkitektonisk er det lagt til grunn ei utforming som viderefører dagens kasseform, bare i større skala. Vakkert blir det avgjort ikke, selv om rådmannen også her ber om at en skal arbeide videre for å dempe det skrekkelige synet av denne betongkassa byens hjerte. Rådmannen ber om at virkningen for byrommet utredes nærmere, men det er vanskelig å se hvordan den visuelle og fysiske effekten av et bygg på denne størrelsen kan unngå å dominere landtungen i elveslyngen fullstendig. Noen meter lenger øst oppføres nå den nye katolske domkirka, et vakkert bygg tilpasset sine omgivelser på en god måte. Kontrastene mellom dette moderne kirkebygget og Trondheim Spektrum kunne knapt vært større.

Noen av forkjemperne for Monsterhallen påberoper seg at det er spesielt miljøvennlig med en hall som mange kan nå til fots, men det skal god fantasi til for å hevde at Nidarø har gode kollektivforbindelser. Tilreisende tar seg gjerne fram med taxi, som i likhet med tungtransporten og mange andre som skal til til messehallen kjører ned Klostergata. Gata er idag preget av køer og forstoppelse, ikke bare ved store arrangementer, men som følge av den daglige tilbringertjenesten til håndballkampene. Når den nye legevakta kommer i Mauritz Hansens gate er det fare for betydelige problemer for sjuketransportene dersom monsterhallen skulle bli bygd. Så er det på ramme alvor foreslått å «oppgradere» gangbrua fra Ila, slik at trailere med utstyr til de store arrangementene kan kjøre der. Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte over uforstanden i et slikt forslag. Miljøvennlig er det iallfall ikke.

13413559_568040973376544_5133219052082594399_n.jpgIkke minst er det en farlig konflikt mellom utbygging og naturmiljø. Elveslyngen er uvanlig rik både i flora og fauna  til å ligge midt i en storby som Trondheim. Området har «regional svært stor verdi/nasjonal verdi» ifølge NTNU, og trenger sårt en høyere vernestatus. Økt aktivitet i tilknytning til den nye storhallen vil uunngåelig bety økte forstyrrelser for fugler og dyr som holder til i strandkanten.

Det er altså en rekke uavklarte problemer den foreslåtte utbygginga vil forårsake. Rådmannen i Trondheim skriver at disse problemene må bearbeides videre. Det er både naivt og farlig å tro at kosmetisk bearbeidelse av det foreliggende forslaget vil kunne hjelpe i nødvendig grad. Det eneste riktige fra miljø og byplanleggings-perspektiv blir derfor å finne en annen plassering, uten disse problemene.

Pilegrim i Ujjain

simhast

Alltid fullt av folk ved Ram Ghat

De siste ukene har jeg stort sett vært  i den sentral-indiske byen Ujjain sammen med millioner av indiske pilegrimer, og de siste dagen har jeg besøkt noen viktige turistmål. Det har vært to høyst ulike opplevelser.

Kumbh Mela i Ujjain, kalt Simhast og med løven som symbol, inngår i en syklus; Kumbh Mela feires etter tur i fire forskjellige byer med tre års mellomrom og kommer tilbake til samme by etter tolv år. Det er først og fremst en hindu-festival, der alt som kan krype og gå av framtredende hinduiske retninger viser seg fram, men også sikher og buddhister deltar. Pilegrimene møter utallige tilbud;  slik som kurs i yoga og meditasjon eller ayurvedisk medisin, eller foredrag om ulike aspekter av vedisk filosofi og tradisjon.

akhara

Noen sadhuer fra Juna Akhara

Mye av tida tilbrakte jeg sammen med noen sadhuer som jeg har kjent i mange år, medlemmer av munkeordenen Juna Akhara. Der ble jeg godt tatt imot og traff mange interessante mennesker fra ulike deler av verden.

Sadhuene blir både respektert og marginalisert. Deres plass i hindusamfunnet er viktig og ubestridt, men deres asketiske livsstil ligger langt fra det normale. Sadhuene avstår fra seksuelt samkvem og familieliv forøvrig og skal i teorien leve ytterst nøkternt. Noen går nakne, innsmurt i aske, andre med bare et tøystykke rundt livet. Men mange sadhuer lever godt på gaver fra sine tilhengere og de fleste kler seg i oransjefargede klær. Under Kumbh Mela var alle i sin fineste stas, enten den nå besto i fersk aske eller nystrøkne kjortler.

Juna Akhara og andre sadhuer holder til i templer langs elvebredden i Ujjain, og det var bare noen få skritt ned til melaens hovedarena: floden Shipra. Begge elvebreddene utgjøres av langstrakte steintrapper, kalt ghats, anlagt av herskere og rikmenn gjennom tidene. Elver og vannet i dem er hellig i hinduismen, men noen elver er mere hellige enn andre. Det er også visse astrologisk fastsatte tidspunkter da det er spesielt lykkebringende å senke sitt legeme ned i elvene, og Kumbh Melaene arrangeres nettopp rundt slik gode badedager.

På begge sider av elva var det stappfullt av badende mennesker døgnet rundt. Folkemengdene strakte seg kilometervis opp og nedover elva fra det sentrale punktet ved Ram Ghat, Store deler av Ujjain by var stengt for biler, gatene var i stedet pakket til trengsel av mennesker som trasket tålmodig av gårde under den heftigste varmebølgen i Indias historie. Det var målt rundt 45 grader så lenge jeg var der, med en topp på 48. Puh!

oker og  om

Varmen var tøff, derfor pakket jeg inn hodet hvis jeg måtte ut i solsteika.

I de mange templene langs elva, under parasoller og på trappene satt det hindu-prester som malte folk i panna mot en liten donasjon. Det er et intrikat system av figurer og farger som viser din tilhørighet i de mange ulike greinene av hinduismen. Den lille røde flekken over nesa, tilak, som mange tror er et «kastemerke», viser ikke annet enn at du er en from hindu. De ulike hvite, gule og røde stripene sadhuer og andre pynter seg med gir langt mere informasjon til den som kan tyde dem. Men under Kumbh Mela kunne hvem som helst, tilmed jeg, få hele panna smurt inn med okerfarge med et rødt om-tegn i midten for en skarve krones penge.

Og det foregikk mye annet langs elva. Ulike varianter av det konglomeratet av tro og praksis som kalles hinduismen holdt til på ulike steder, og alle lot til å ha skrudd sine billige lydanlegg opp til 11. Mange benytter anledning til å fremme sine hjertesaker, heriblant  Guru Pujya Swami Chidanand Saraswatiji som leder Ganga Action Parivar, en kampanje for å rydde opp i den omfattende forurensinga av de hellige elvene. Han introduserte hver kveld en medrivende forestilling i sang, dans og musikk som skulle appellere til publikums ansvarsfølelse. Kampanjen har blant annet bidratt til bedre håndtering av avfall, herunder et forbud mot plastposer. Det er også utplassert et stort antall toaletter, hvorav noen med innebygd komposteringsanlegg.

Når sola gikk ned og alle skulle utføre lys-seremonien Aarti kunne det oppstå konkurranse mellom de ulike grupperingene. Da gjaldt det å slå til med en heftig sang slik at man med publikums hjelp kunne overdøve rivalen ved siden av, eller på den andre elvebredden. Og det er en sterk opplevelse å stå midt i en folkemengde som synger slike populære hymner som den vakre Jai Shiv Omkara.

Høydepunktet i Simhast Kumbh Mela inntraff ved fullmåne, natta til den 21 mai. Da hadde jeg gleden av, som gjest hos Juna Akhara, bare ifør et rødt lendeklede, å være blant de første som dukket ned i elvevannet. Jeg burde derfor være sikret mot framtidige negative konsekvenser av mitt syndige liv. En mektig opplevelse var det i alle fall, med glade mennesker på alle kanter.

Og allerede neste morgen var gatene merkbart tommere for folk. Innen jeg forlot Ujjain var bilene kommet tilbake, og det var ingen forbedring.

Grønn økonomi og grønn politikk

27e7938208-Ove 6.JPG

Ove Jakobsens arbeide med økologisk økonomi var ikke interessant for MdGs økonomiutvalg.

Et temautvalg i MdG har lagt fram en fyldig rapport om økonomisk politikk, og enkelte konkrete forslag til programformuleringer. Det er prisverdig at partiets temautvalg forsøker å tenke nytt, men det spørs om utvalgets medlemmer har vært litt for ivrige til å kassere den økonomiske tenking som partiet har syslet med tidligere.

Det er pussig at utvalget har valgt å ikke problematisere vekst-begrepet, men i stedet har lagt inn «ekte grønn vekst» som en selvfølgelig og overordnet målsetting. Og dert er påfallende at den klart viktigste kilden utvalget viser til for sine konklusjoner er Finansdepartementet. Det er ikke en eneste henvisning til alternativ økonomisk tenkning. Mer

Grønne floskler i media

944938_1270008059683307_1060577035247765453_n

De Grønne er et ungt parti med et brennende engasjement.

Det er gått ei lita uke siden landsmøtet i De Grønne, og media har skiftet fokus til andre partier. Resultatene av landsmøtet synker inn, og vi ser at partiet har tatt et skritt videre. Den tidvis bitre og usaklige kritikken mot  MdG har veket plass for intervjuer med framtredende mdg-ere om vår videre vei mot makt og innflytelse. Det kan være på tide å rydde litt opp i flosklene. Mer

Vindkraft på Fosen – et stort feilgrep

th.jpg

foto:  energibransjen.no

Den planlagte og snart påbegynte  utplasseringa av gigantiske vindturbiner på Fosen, Snillfjord og Hitra er et ufattelig og antakelig irreversibelt overgrep mot natur og miljø. Store inngrepsfrie naturområder skal raseres og grunnlaget for reindrifta rives vekk. Flora og fauna blir skadelidende. Mer

Strålende tider

th.jpgMenneskeheten har de siste drøyt hundre år gjort seg avhengig av elektrisitet til en lang rekke formål. Elektrisiteten er på mange måter grunnlaget for vårt moderne samfunn. Og mens kraftledninger strekkes over hele kloden og inn i hvert eneste rom i våre boliger oppstår det også muligheten for uønskede bieffekter. Det har lenge vært kjent at eksponering for feltene fra høyspente overføringskabler øker risikoen for leukemi. Derfor er det i Norge ikke tillatt å bygge boliger eller leikeplasser i nærheten av høyspentledninger. Andre land har strengere regler enn Norge på dette området. Mer

Grønne voksesmerter

IMG_8343-1

Den som vil sitte med makta må lære seg å spise kamel

Miljøpartiet De Grønne slo for alvor igjennom i norsk politikk i året som gikk. Etter at Rasmus Hansson smatt inn på Stortinget i 2013, har han bidratt til at partiet har  klart å sette dagsorden på nasjonalt nivå.  Med det utgangspunktet oppnådde vi  et fantastisk resultat ved lokalvalgene, mer enn 250 nye representanter i kommunestyrer og fylkesting.

Det ligger i sakens natur at de fleste av dise nye folkevalgte var uerfarne. De hadde aldri vært folkevalgt tidligere.  Mange hadde  kort fartstid i Miljøpartiet de Grønne, og medlemmene av lokallagene som sto bak listeforslagene  var også  gjerne  idealistiske men uerfarne . Mer

Previous Older Entries