Juna Akhara

Oh Gud; til sist er målet for alle handlinger og alle påbud enhet med deg. Den som begjærer andre mål enn dette vil alltid forblindes.
Abhinavagupta

Inngangen til Juna Akharas seksjon på Kumbh mela.

Inngangen til  en av Juna Akharas seksjoner på Kumbh mela.

Asketer, sadhuer, har en viktig rolle i hinduismen, De fleste er tilknyttet en orden, en akhara. Størst av disse er Juna Akhara som hevdes å ha hundretusener av medlemmer.
Asketismen går langt tilbake i indisk historie, og spilte en viktig rolle i utvikling av indisk religiøs tenkning allerede for 3 000 år siden. Den tradisjonelle vediske religionen, med sin rituelle formalisme, ble utfordret av forsakerne, shramanistene, som levde i skogene og ofte kalles skog-filosofene. En av disse omvandrende asketene var Siddharta Gautama som ble kjent som Buddha, grunnlegger av buddhismen. En annen var Mahavira, som reformerte Jainismen

Mange av disse shramanistene var berømt for sin visdom, og kunne bli invitert til diskusjoner ved kongers hoff, der de ofte kunne stille de vediske lærde til veggs og vinne store premier. Historier om dette er det mange av i Upanishadene, en gruppe skrifter fra rundt år 1000 før vår tid. Gjennom upanishadene bringer rishiene, de skriftlærde, nye begreper som monisme og reinkarnasjon inn i indisk religiøs filosofi. Med Upanishadene regnes den vediske tidsalder for avsluttet, og seinere tekster – som det er mange av – har mindre autoritet Mer

Reklamer

Kumbh Mela

sangamKumbh Mela, krukkefesten, er den største og viktigste av de mange festivalene hinduer og andre indere feirer med jevne mellomrom. Den påstås også å være verdens største religiøse sammenkomst; i løpet av de tre månedene melaen varer, ventes det at titalls millioner mennesker vil komme innom.

På vei til Sangam

På vei til Sangam

Krukkefesten feires hver tredje år på fire ulike steder, slik at den finner sted i samme by hvert tolvte år. Nå, i 2013, er det dessuten et ekstra jubileum; et sammentreff som bare finner sted hvert 144 år, det vi feirer  nå er derfor en Maha Kumbh Mela, og det er av den grunn ventet ekstra mange pilegrimer hit til Allahabad.

Det er flere ulike myter knyttet til Kumbh Mela; en vanlig versjon innebærer at gudene, da verden blei skapt, krangla om ei krukke med psykedelisk nektar. I vanvare ble det sølt fire dråper som havnet der byene Ujjain, Haridwar, Allahabad og Nasik ligger. Mer

Musikkens muslimske frihet

Farhad Darya

Mennesker nyter musikk under all himmelstrøk; musikken har et frigjørende potensial på mange ulike plan. Der det er undertrykkelse blir musikken raskt tatt i bruk for å uttrykke motstand og håp om en bedre framtid.

Autoritære herskere av ulike slag legger derfor vekt på å kontrollere musikken. Noen nøyer seg med å undertrykke opposisjonelle utøvere, slik Pinochets bøller knuste fingrene til Victor Jara på fotballstadion i Santiago i 1973. Andre forsøker å hindre de undertrykte ved å beslaglegge kassetter og CDer, slik tyrkiske myndigheter lenge forbød all musikk med kurdiske tekster, uansett om den mante til kamp for et fritt Kurdistan eller bare forkynte sangerens lengsel etter sin hjertenskjær.

Visse retninger i militant islam har sluttet seg til dem som frykter musikkens undergravende kraft i en slik grad at de forfølger alle musikalske uttrykk. Dette var praksis under Mullah Krekars kortvarige regime på grensa mellom Iran og Irak, liksom i Afghanistan der Taliban-styret forbød all musikk og knuste verdifulle instrumenter. Ødelagte musikk-kassetter prydet talibanernes sjekkpunkter langs veien, slik de prydet tyrkiske militærposter i Kurdistan.

Men musikken lar seg ikke drepe. Etter talibans fall ble musikkinstrumenter hentet fram fra sine skjulesteder og musikere som Farhad Darya vendte hjem fra eksil. Daryas store slager Salaam Afghanistan symboliserer denne håpefulle fasen i Afghanistans kulturliv. På youtube ligger en offisiell video som blant annet inneholder en scene der et lite barn vogger i ei hengekøye spent mellom en gitar og kanonløpet på en stridsvogn. Mer

100 år med Woody Guthrie

14. juli 2012 var det hundre år siden Woody Guthrie ble født. En omreisende trubadur som bar gitaren i hendene og folkelige sangtradisjoner i hodet, og som har inspirert musikalske rebeller fra Bob Dylan til Patti Smith.

Mest kjent idag kanskje for This Land is Your Land, hadde Woody Guthrie en unik evne til å uttrykke seg gjennom sang og musikk, og kunne derfor formidle og dokumentere fattige amerikaneres liv i tida mellom de to verdenskrigene (han støtte naturligvis på  politisk undertrykkelse  i USA etter krigen). Det er ingen tilfedighet at de mest samfunnskritiske versene i This  land is your land vanligvis  blir utelatt:

Photo by Al Aumuller
March 8, 1943
Courtesy of Woody Guthrie Archives

As I was walkin' I saw a sign there
And that sign said  no tresspassin'
But on the other side it didn't say nothin!
Now that side was made for you and me!
Chorus

In the squares of the city - In the shadow of the steeple
Near the relief office - I see my people
And some are grumblin' and some are wonderin'
If this land's still made for you and me.

Chorus

Mer

Belafonte: artist og aktivist

En ung Harry Belafonte

Min datter Ranja blogget nylig om Harry Belafontes selvbiografi, og lot meg etterpå låne boka, som heter My Song.

For dagens unge generasjon er navnet Harry Belafonte kanskje ukjent, men han var en betydelig sanger og skuespiller i flere årtier, og dessuten en aktiv samfunnsdebattant. For en fattig gutt oppvokst dels på Jamaica og dels i Harlem, New York, har han gjennomført en bemerkelsesverdig klassereise – uten å glemme sin røtter.

Harry var som arbeidsløs skuespiller en kjent skikkelse i New Yorks jazzmiljø, og da han første gang opptrådte som sanger stilte – uten forvarsel – Charlie Parker og andre toppartister som backingband! Harry var opptatt av å overleve, men fant snart ut at glatte popsanger ikke var tingen. Han forsøkte seg med folkesanger og protestsanger av ulike slag og fikk en viss anerkjennelse, men det var først med LPen Calypso i 1956 han nådde ut til det helt store publikum. Dette ble historiens første millionselgende LP, men han skulle lenge slite med å bli kvitt betegnelsen «calypsosanger», og ble dessuten kritisert for å kommersialisere de ofte upolerte og direkte calypso-sangene han gjorde karriere med.

Belafonte så seg selv først og fremst som skuespiller, (han skriver at hans talent som skuespiller fikk folk til å tro han kunne synge), og spilte i mange filmer. Men Hollywood var dominert av en rasistisk praksis som sterkt begrenset muligheten for fargede skuespillere, og som f. eks. gjorde det umulig å vise et en svart mann kysset en hvit kvinne; derfor måtte romantikken i slike filmer som Island in the Sun redigeres bort.

Rasismen i showbusiness var selvfølgelig bare en bleik refleksjon av den harde rasismen ute i samfunnet, og spesielt i sørstatene der man på den tida fortsatt hadde et strengt raseskille håndhevet av grupper som Ku Klux Klan med røtter langt inn i politi og politikk. Mer

Åndsmakt mot voldsmakt

Det er sterkt å komme til Oslo ei uke etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya. Overalt i byen ligger det blomster og minnekort for de omkomne.

Langs det avsperrede området og rundt blomsterhavet ved domkirka står folk i taushet. Stadig kommer det folk med nye blomster.

Det er et mektig symbol Arbeiderpartiet har trukket fram, når de bruker sine valgkamp-roser som symbol på motstanden mot det verste politiske attentatet i Norge siden 1945. Utenlandske kommentatorer sammenlikner det med  flower power, hippienes gamle drøm om å erstatte vold med kjærlighet.

I mange av de gripende beretningene fra folk som overlevde slaktehuset på Utøya går det fram at de ba til Gud om at de selv og deres venner måtte overleve. I hardt pressede situasjoner dukker gjerne den åndelige dimensjonen opp. Selv ateister og agnostikere griper til høyere makter når døden truer. Mer

Dylan

med gitar mot urettferdighet

Over hele verden blir det  feiret at Bob Dylan nå er blitt 70 år gammel. Noen kritiske røster tar nok til orde mot overdreven heltedyrkelse, men de er få. De aller fleste anerkjenner at Dylan er en av de mest ruvende skikkelsene i moderne  populærkultur. Han har inspirert og forarget i femti år, og nekter fortsatt å bli stående stille

Men om yngre generasjoner nok kan erkjenne Dylans kunstneriske kraft og hans utrolige utholdenhet, er det vanskelig idag å forstå hvilken serie kunstneriske jordskjelv han utløste på 1960-tallet. Mer

Forrige Eldre innlegg