Bjørneboe i kosmos

Med andre bind av Tore Rems store Bjørneboe-biografi kan denne store forfatterens verk vurderes på et bredere grunnlag enn tidligere. Det er gått 25 år siden han døde, og hans fiender så vel som hans venner har kunnet senke skuldrene noe. For det var jo slik at Bjørneboes lojalitet var mot sin egen indre søken og ikke mot de ulike gruppene hvis mål han i større eller mindre grad delte på sin vei mot avgrunnen. Om så ulike grupper som anarkister og antroposofer har hevdet og fortsatt hevder at Bjørneboe «egentlig» var en av dem, så må de samtidig sette deler av hans offentlige og private virke i parentes, som representative for en annen Bjørneboe enn den «egentlige».

Første bind av Bjørneboe-biografien utløste hissige kommentarer, særlig fra antroposofisk hold. Peter Normann Waage og Kaj Skagen påsto begge at Rem ikke viste den egentlige Bjørneboe, og ganske særlig klaget Skagen over at Bjørneboe ikke ble framstilt som tilstrekkelig antinazistisk under krigen

Ironisk nok kom antroposofene på den måten i skade for å trekke lokket av forbindelsen mellom antroposofisk og nazistisk rasetenkning. Dette har jeg berørt i en tidligere blogg.

Nå er det ikke tvil om at Rudolf Steiners antroposofi hadde den aller største betydning for Bjørneboes åndelige utvikling, det legger da hverken Rem eller Bjørneboe selv skjul på. Men antroposofene later ikke til å akseptere i hvilken grad store deler av Bjørneboes liv uttrykte en reaksjon mot de dogmatiske og autoritære sidene ved de miljøer der man dyrker Der Doktor.

I det nye bindet «Født til frihet» registrerer Tore Rem at Bjørneboe på slutten av sitt liv fant tilbake til metafysikken. Det kan vel være spørsmål om den noen gang var blitt borte., men la oss være enige om at den kom mere i forgrunnen i hans siste verker; Stillheten, Hertug Hans og Haiene. Verdt å merke seg er at Bjørneboe i denne runden velger en mere udogmatisk form. Han uttrykker sin erkjennelse av virkelighetens åndelige aspekter uten å bruke den spesielle steinerske terminologi.

Lovlig cannabis – men hvordan?

Et utsalg for medisinsk marihuana i California.

Det er ikke usannsynlig at velgerne i California seinere i år vil si ja til kontrollert omsetning av cannabis til vanlige brukere, slik det idag er tillatt med omsetning på medisinsk grunnlag. Også i Norge blir nå forslag om legal cannabis tatt på alvor. Ei ny bok fra verdens fremste cannabisforskere viser hvordan det internasjonale avtaleverket kan endres.

Frontene i narkotikapolitikken beveger seg nå raskt, tilmed i Norge. Stoltenberg-kommisjonens rapport fører kanskje ikke i første omgang til et norsk forsøk med utskriving av heroin, men den vil ganske sikkert føre til forbedringer i norsk politikk overfor de tyngste brukerne.

Rapporten har dessuten utløst en forfriskende debatt og tilmed et halvveis løfte fra justisminster Storberget om å stanse straffeforfølgelse av brukere. Når vi husker hvordan den tidligere britiske statsminister Gordon Brown neglisjerte faglige råd i narkotikapolitikken, med den følge at de fleste av hans faglige rådgivere på området trakk seg, og hvordan straffelovkommisjonen og andre faginstanser i Norge er blitt overhørt når de har anbefalt at straffene for rus fjernes, er det håp om forbedring i Storbergets uttalelser.

Nå har denne debatten først og fremst dreidd seg om de mest belastede narkomane, både om deres problemer og om samfunnets problemer med dem. Det er imidlertid slik at de synlige gate-junkiene bare er en liten del av dem som rammes av krigen mot narkotika. De aller fleste ofrene er cannabisbrukere, som har helt andre problemer enn dem sprøytebrukeren står overfor, og som ikke på samme måte utfordrer det gode borgerskap ved sin framtoning og sitt nærvær.

Mørkegrønn religion

Folk som hevder at miljøvern har en religiøs dimensjon gjør det ofte i form av en anklage. Slik kan vi nå oppleve at de som tar klimautfordringen på alvor anklages for å ha et religiøst forhold til saka. Det underliggende budskapet blir da ikke bare at klima- og miljøarbeide er noe tull, men at religion i seg selv er suspekt og at religiøse holdninger ikke har noen plass i den moderne offentlighet.

En annen måte å se det på, vil være å forstå religiøsitet som en merkelapp på et dypt engasjement, et engasjement som går inn i personlighetens kjerne. Og det er ingen tvil om at et dyptfølt økologisk engasjement kan farge et menneskes personlighet i svært stor grad.

Opplevelsen av enhet med alt levende, erfaringen av at planter, dyr og landskap har en sjelelig eller åndelig dimensjon – dette har vært og er viktige motiverende elementer hos mange av dem som har skapt og utviklet den moderne miljøbevegelsen.

Det kan være ulikt i hvor stor grad man ønsker å stå fram med slike opplevelser; noen velger å holde dem for seg selv, andre ser det som nødvendig ikke bare å formidle sine møter med det hellige i naturen, men også å organisere eller ritualisere sin respekt for naturens åndelige dimensjoner. Slike tendenser finner vi i deler av det som kalles new age-bevegelsen, for eksempel hos nyhedenske og sjamanistiske grupperinger som Reclaiming-heksene til Starhawk

Hvordan regulere narkotika?

Adresseavisen publiserte nylig en lederartikkel med titelen Vi ønsker en ny narkotikadebatt. Jeg tok oppfordringen på alvor og sendte dem denne kronikken, som det dessverre ikke var plass til for øyeblikket. Ønsket om debatt stakk nok ikke så veldig dypt; men her er iallfall kronikken.
_____________

Etter at flere framtredende fagfolk i det siste har stått fram med skarp kritikk av den måten samfunnet har valgt å regulere bruk og omsetning av narkotika på, melder spørsmålet seg om hvilke alternative kontrollmuligheter som kan tenkes.

Advokat Ketil Lund påpekte nylig at straffeforfølgelse av brukerne er kostbart både for samfunnet og for dem som rammes, men ikke har den avskrekkende virkning som lovgiverne har forutsatt. Dette gjelder uansett om det er heroin eller hasj som brukes, men det er ikke dermed gitt at en alternativ kontrollpolitikk vil måtte behandle disse svært ulike stoffene på samme måte.

Narkodebatten ruller videre

Det er oppløftende at stadig nye deltakere med tung faglig bakgrunn krever liberalisering av narkotikapolitikken også i Norge. Det siste utspillet fra høyesterettsdommer Ketil Lund føyer seg inn i en etterhvert lang rekke.

Dessverre er det fortsatt slik at politikere og andre beslutningstakere mangler den faglige og menneskelige innsikt som kunne gjort dem istand til å innse at Lund har rett, slik Willy Pedersen også har rett i sitt krav om legalisering av cannabisomsetningen. Det er verdt å merke seg at flere og flere rusforskere nå tør å ta bladet fra munnen og peke på at straff av folk som bruker andre rusmidler enn alkohol er kontraproduktivt – det øker de sosiale og medisinske omkostningene ved rusbruken.

Legalisering på dagsorden

Porsjonspakker med medisinsk marihuana i et cannabisutsalg California - nå også med presidentens velsignelse.

Det er et merkbart klimaskifte i debatten om narkotikapolitikk. I en tidligere blogg anklaget jeg professor Willy Pedersen for å være uklar i sitt forhold til legalisering og avkriminalisering. Idag ser jeg at han er klinkende klar – han går inn for et system der kvalitetskontrollert cannabis kan selges på apotek. Jeg tok altså – og heldigvis – feil da jeg hevdet han bare støttet straffefrihet for bruk og besittelse.

Når professor Willy Pedersen offentlig anbefaler legalisering av cannabis bidrar han selvsagt til å flytte grensene for den offentlige debatten på en helt annen måte enn et tilsvarende utsagn fra sykkelbud Willy Andersen eller kassadame Hilde Pedersen ville gjort. Men Pedersens sideskifte kommer ikke i et tomrom – både i Norge og internasjonalt har holdningen endret seg de siste årene. For cannabis sitt vedkommende kan vi for eksempel merke oss at sosialdemokratene og deres støttepartier i Bystyret i København ønsker å innføre lovlig produksjon og omsetning av cannabis men støter på motstand fra den konservative regjeringa.

Enda mere interessant er det at USAs president Barack Obama har pålagt det føderale politiet å respektere delstatslover som tillater bruk, framstilling og omsetning av marihuana til medisinske formål. Dette vil bringe en langvarig situasjon der lokale og føderale politimyndigheter gjentatte ganger har kommet i konflikt med hverandre til opphør.

Bedøvelsens språk

En ny runde i dopdebatten er blitt utløst av professor Willy Pedersens artikkel i Morgenbladet der han – ifølge overskriften – går inn for å legalisere cannabis. En nærmere lesning av artikkelen viser derimot at han slett ikke går inn for legalisering, men derimot – meget prisverdig – tar til orde for avkriminalisering: han mener brukerne av cannabis ikke bør utsettes for straffeforfølgelse. Pedersen går derimot ikke inn for legal produksjon og omsetning av cannabispreparater.

Nå går det faktisk også an å akseptere omsetning av cannabis uten å legalisere. I Nederland er cannabisomsetning tillatt for utsalg (coffeeshops) som følger en liste med lovbestemte begrensninger på sin omsetning. Ikke dessto mindre er bruk og besittelse av cannabis fortsatt forbudt i landet.

Dette har igjen sammenheng med det internasjonale regelverket for rusmidler utenom alkohol. En rekke internasjonale avtaler krever nemlig at signaturlandene forbyr såvel bruk som besittelse av et stort antall urter og kjemikalier. I vanlig språkbruk blir disse substansene behandlet på samme måte, til tross for at de har høyst ulike egenskaper. Alle andre rusmidler enn alkohol samles med en rekke andre substanser under betegnelsen narkotika.

Begrepet narkotika oppfattes gjerne å betegne en gruppe stoffer med mange felles egenskaper. I virkeligheten har de ikke mere enn to slike felles egenskaper. Den viktigste av dem er det enkle faktum at de omfattes av narkotikabegrepet, den andre at de kan endre menneskers bevissthet i større eller mindre grad. Den siste av disse egenskapene deler da narkotika med en rekke substanser som vi ikke kaller narkotika; herunder først og fremst alkohol og tobakk, men også slike relativt uskyldige stoffer som sjokolade, kaffe og te.

Døde fildelere rider videre

Grateful Dead, som ble opprettet i 1965 og spilte sin siste konsert i 1995, var blant de mest populære bandene i USA, ikke minst på grunn av sine hyppige turneer. Med sine dype røtter i hippiekulturen var Grateful Dead dessuten et kulturfenomen som vi ikke har sett maken til i Europa (skjønt et sted mellom Pink Floyd og Gong kan være en antydning).

Mange aspekter av moderne datateknologi utviklet seg raskt i det samme psykedeliske miljøet som Grateful Dead. Blant de toneangivende figurene her var Stewart Brand som fra 1967 av redigerte det alternative leksikonet Whole Earth Catalog og som i 1985 var sentral i opprettelsen av databasen the WELL (Whole Earth ‘Lectronic Link), et pionerprosjekt i interaktiv kommunikasjon (over oppringt samband) som ble en viktig pådriver for utvikling av internettets muligheter, der man blant mye annet også hadde livlige diskusjoner om musikken til Grateful Dead. Sammenhengen mellom det psykedeliske miljøet og datateknologiens utvikling til internett er skildret i Fred Turners bok From Counterculture to Cyberculture.

Arne Næss

Filosofen Arne Næss som nå er død, etterlater seg et rikt livsverk. I den siste delen av sitt liv var han mest kjent for sin økologiske helhetstenking, økosofien, men i løpet av de nesten hundre år han levde spente hans innsats over et stort felt.

Det er vel kjent at Næss tok den filosofiske doktorgraden bare 24 år gammel og ble utnevnt til professor tre år seinere. Som filosof var han kjent som positivist, altså tilhenger av en konsekvent materialistisk empirisme, men han modifiserte sine synspunkter i seinere år.

I 1950 årene systematiserte Næss sammen med Johan Galtung Gandhis ikkevoldsfilosofi. De sammenliknet Gandhis holdning til konfliktløsning med den rådende militære tenkning som den gang manifesterte seg i terrorbalansens raske oppbygging av atomvåpenarsenaler og den groteske doktrinen om gjensidig garantert utslettelse. i 1969 reiste Næss sammen med Sigmund Kvaløy og Johan Galtung med bil til India, noe som blant annet ga ytterligere nærkontakt med Gandhis tenking.

Utover på 1960-tallet ble Næss engasjert i miljøvern og la ned et stort arbeide økologisk systemtenking. Hans artikkel om skillet mellom grunn og dyp økologi er et av de grunnleggende dokumentene for den reflekterte miljøbevegelsen, som har påvirket langt flere enn dem som selv har lest det. Ved å kombinere gandhiansk ikkevoldskamp med miljøvern ga Næss varige bidrag til å lede den globale kampen for et bedre miljø i konstruktive retninger. Han har en betydelig del av æren for at miljøbevegelsen i så stor grad bruker ikkevoldelige kampmetoder, både i og utenfor Norge.

Pragmatisk narkotikapolitikk

Det er lettere å si ja til heroin enn til hasj, iallfall for politikere.

Samme dag som det blir kjent at velgerne i Sveits gjennom folkeavstemning har sagt ja til å videreføre et prosjekt med utskriving av heroin, men nei til full legalisering av cannabis, lanserer Bjarne Håkon Hansen muligheten til å innføre lovlig heroin også i Norge. Det er nemlig slik at heroin til junkier oppfattes som et medisinsk tiltak, mens cannabis er en farlig uvane. Tidligere i høst pekte jeg på dette forholdet i en artikkel i gatemagasinet Sorgenfri : det rusmidlet som alle innser er det skadeligste, kan tillates brukt medisinsk fordi brukerne kan oppfattes som syke og behandlingstrengende, mens brukerne av de minst farlige stoffene, som cannabis og khat, ikke er syke nok til å få en slik sympati.

Debatten både i Sveits og i Norge viser likevel en klar utvikling bort fra moralistisk forbudstenkning, i retning av pragmatisk og realistisk skadebegrensing