Pilegrim i Ujjain

simhast

Alltid fullt av folk ved Ram Ghat

De siste ukene har jeg stort sett vært  i den sentral-indiske byen Ujjain sammen med millioner av indiske pilegrimer, og de siste dagen har jeg besøkt noen viktige turistmål. Det har vært to høyst ulike opplevelser.

Kumbh Mela i Ujjain, kalt Simhast og med løven som symbol, inngår i en syklus; Kumbh Mela feires etter tur i fire forskjellige byer med tre års mellomrom og kommer tilbake til samme by etter tolv år. Det er først og fremst en hindu-festival, der alt som kan krype og gå av framtredende hinduiske retninger viser seg fram, men også sikher og buddhister deltar. Pilegrimene møter utallige tilbud;  slik som kurs i yoga og meditasjon eller ayurvedisk medisin, eller foredrag om ulike aspekter av vedisk filosofi og tradisjon.

akhara

Noen sadhuer fra Juna Akhara

Mye av tida tilbrakte jeg sammen med noen sadhuer som jeg har kjent i mange år, medlemmer av munkeordenen Juna Akhara. Der ble jeg godt tatt imot og traff mange interessante mennesker fra ulike deler av verden.

Sadhuene blir både respektert og marginalisert. Deres plass i hindusamfunnet er viktig og ubestridt, men deres asketiske livsstil ligger langt fra det normale. Sadhuene avstår fra seksuelt samkvem og familieliv forøvrig og skal i teorien leve ytterst nøkternt. Noen går nakne, innsmurt i aske, andre med bare et tøystykke rundt livet. Men mange sadhuer lever godt på gaver fra sine tilhengere og de fleste kler seg i oransjefargede klær. Under Kumbh Mela var alle i sin fineste stas, enten den nå besto i fersk aske eller nystrøkne kjortler.

Juna Akhara og andre sadhuer holder til i templer langs elvebredden i Ujjain, og det var bare noen få skritt ned til melaens hovedarena: floden Shipra. Begge elvebreddene utgjøres av langstrakte steintrapper, kalt ghats, anlagt av herskere og rikmenn gjennom tidene. Elver og vannet i dem er hellig i hinduismen, men noen elver er mere hellige enn andre. Det er også visse astrologisk fastsatte tidspunkter da det er spesielt lykkebringende å senke sitt legeme ned i elvene, og Kumbh Melaene arrangeres nettopp rundt slik gode badedager.

På begge sider av elva var det stappfullt av badende mennesker døgnet rundt. Folkemengdene strakte seg kilometervis opp og nedover elva fra det sentrale punktet ved Ram Ghat, Store deler av Ujjain by var stengt for biler, gatene var i stedet pakket til trengsel av mennesker som trasket tålmodig av gårde under den heftigste varmebølgen i Indias historie. Det var målt rundt 45 grader så lenge jeg var der, med en topp på 48. Puh!

oker og  om

Varmen var tøff, derfor pakket jeg inn hodet hvis jeg måtte ut i solsteika.

I de mange templene langs elva, under parasoller og på trappene satt det hindu-prester som malte folk i panna mot en liten donasjon. Det er et intrikat system av figurer og farger som viser din tilhørighet i de mange ulike greinene av hinduismen. Den lille røde flekken over nesa, tilak, som mange tror er et «kastemerke», viser ikke annet enn at du er en from hindu. De ulike hvite, gule og røde stripene sadhuer og andre pynter seg med gir langt mere informasjon til den som kan tyde dem. Men under Kumbh Mela kunne hvem som helst, tilmed jeg, få hele panna smurt inn med okerfarge med et rødt om-tegn i midten for en skarve krones penge.

Og det foregikk mye annet langs elva. Ulike varianter av det konglomeratet av tro og praksis som kalles hinduismen holdt til på ulike steder, og alle lot til å ha skrudd sine billige lydanlegg opp til 11. Mange benytter anledning til å fremme sine hjertesaker, heriblant  Guru Pujya Swami Chidanand Saraswatiji som leder Ganga Action Parivar, en kampanje for å rydde opp i den omfattende forurensinga av de hellige elvene. Han introduserte hver kveld en medrivende forestilling i sang, dans og musikk som skulle appellere til publikums ansvarsfølelse. Kampanjen har blant annet bidratt til bedre håndtering av avfall, herunder et forbud mot plastposer. Det er også utplassert et stort antall toaletter, hvorav noen med innebygd komposteringsanlegg.

Når sola gikk ned og alle skulle utføre lys-seremonien Aarti kunne det oppstå konkurranse mellom de ulike grupperingene. Da gjaldt det å slå til med en heftig sang slik at man med publikums hjelp kunne overdøve rivalen ved siden av, eller på den andre elvebredden. Og det er en sterk opplevelse å stå midt i en folkemengde som synger slike populære hymner som den vakre Jai Shiv Omkara.

Høydepunktet i Simhast Kumbh Mela inntraff ved fullmåne, natta til den 21 mai. Da hadde jeg gleden av, som gjest hos Juna Akhara, bare ifør et rødt lendeklede, å være blant de første som dukket ned i elvevannet. Jeg burde derfor være sikret mot framtidige negative konsekvenser av mitt syndige liv. En mektig opplevelse var det i alle fall, med glade mennesker på alle kanter.

Og allerede neste morgen var gatene merkbart tommere for folk. Innen jeg forlot Ujjain var bilene kommet tilbake, og det var ingen forbedring.

Tre tilfeldige bilister ?

 Leif Sigvaldsen fra Syklistens Landsforbund viser stedet hvor kvinnen ble påkjørt. Foto: Leif Sigvaldsen / NRK


Leif Sigvaldsen fra Syklistenes Landsforbund viser stedet hvor kvinnen ble påkjørt.
Foto: Leif Sigvaldsen / NRK

I dagens aviser har jeg festet meg ved 3 bilrelaterte saker. De dreier seg alle om bilister som uten skrupler nekter å ta hensyn til andre trafikanter. De involverte sjåførene er skiløperen Petter Northug, presten Einer Gelius og en anonym bilist fra Telemark. Sakene er interessante fordi de avdekker dyptsittende holdninger i vårt bilbaserte samfunn generelt, og blant mannlige bilførere spesielt.

Petter Northugs sak er etter hvert godt kjent; la meg likevel få oppsummere: En sterkt beruset mann setter seg bak rattet, mister kontrollen i høy hastighet og stikker av fra bilvraket der en skadd kamerat sitter. Sjåføren overøses med sympatierklæringer, og de som kritiserer ham beskyldes for mobbing.. Paradokset er godt kommentert av Mimir Kristjansson i en kronikk på NRK-nett

Einar Gelius tok med seg en Aftenposten-journalist på biltur i Gudbrandsdalen og ble sitert slik: ”Jeg liker vel å kjøre fort, da. Også irriterer jeg meg over alle de elendige sjåførene. Sånne som ligger akkurat på fartsgrensen. De er de verste.” Mer

Mangfoldige Mesopotamia

mesopotamiaMesopotamia betyr landet mellom elvene, og de aktuelle elvene er Eufrat og Tigris som pipler fram i de anatoliske fjellene og vokser seg store og mektige på sin ferd gjennom Tyrkia, Syria og Irak ned til den arabiske eller persiske gulf.

Kurdiske kvinner  i Nusaybin baker brød i samme slags ovner som for tusenvis av år siden

Kurdiske kvinner i Nusaybin baker brød i samme slags ovner som for tusenvis av år siden

I dette fruktbare området har noen av menneskehetens eldste sivilisasjoner vokst fram. Her lærte menneskene for 10 000 år siden å temme husdyr, å dyrke korn og andre planter og å bygge byer. Her ble de første brød bakt, de første mynter preget, de første imperier grunnlagt. Her oppsto de første skriftspråk. Her ble grunnlaget lagt for de tre monoteistiske religionene; jødedom, kristendom og islam; de bygger alle på et lager av myter som Abraham brakte med seg, og som er nedfelt i Bibelen og Koranen.

Over de brede anatoliske slettene har de store sivilisasjonene feid; assyrere, hettitter, grekere, persere, romere, arabere, tyrkere, briter og franskmenn. Alle har de lagt igjen noe av sitt eget og alle har de tatt noe til seg. Befolkningen og kulturen i Mesopotamia er derfor preget av et stort mangfold. I små fjelldaler har religiøse, genetiske og kulturelle særegenheter hatt plass til å overleve Mer

Newroz i Diyarbakir

hodeKurdere over hele verden feirer vårjevndøgn med å pynte seg, spise god mat, brenne  bål, danse og juble. Vårfesten Newroz er det  forresten ikke bare kurdere som feirer, den markeres også blant iranere, baluchere og mange andre, men for kurderne er Newroz blitt en markering av deres kamp for frihet, selve symbolet på kurdisk kultur og identitet.

Den aller største Newroz-feiringa finner sted i Diyarbakir, kurdernes uoffisielle hovedstad i det sørøstlige Tyrkia.  I år hadde jeg gleden av å være tilstede under denne festen, en blanding av nyttårsaften og 17. mai. Rakettene smalt, og alle var glade. Hele byen var festkledd. Store og små strømmet fra tidlig om morgen i retning av den store festplassen. De kurdiske fargene rødt, gult og grønt  var å se overalt. På bussene sto det Newroz Piroz Be – kurdisk for gledelig newroz – i stedet for rutenummer og endeholdeplass.  Og stadig oppsto det rekker av dansere som lo og svingte de kurdiske fargene.

Alt dette desto mere oppsiktsvekkende fordi newroz-feiringa i Diyarbakir – Amed på kurdisk – for få år siden gjerne munnet ut i voldsomme opptøyer. Politiet brukte panserkjøretøyer tåregass og vannkanoner for å spre folkemengdene, og kurdiske ungdommer svarte med å kastet stein, flasker og av og til molotovcocktails.

Mer

Høyre på (by)banen

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Det har vakt oppsikt i trønderhovedstaden at Høyres gruppeleder Yngve Brox, med dekning fra partiets bystyregruppe, nå tar til orde for et nytt bybanesystem. Høyre har tradisjonelt vært fanatiske motstandere av alt som heter sporvei, og en kritisk kommentar fra journalist Gunnar Okstad i Adresseavisen er antakelig fortsatt representativ for mange av Høyres kjernevelgere.

Bakgrunnen for Høyres kursendring er selvfølgelig at forventede økninger i folketallet gjør et attraktivt kollektivsystem med høy kapasitet nødvendig. Den store suksessen bybanen i Bergen har hatt og har, viser også at et skinnegående kollektivsystem virkelig tiltrekker seg reisende Mer

Religioner og miljø

Det grønne pilegrims-nettverkets logo

Det grønne pilegrims-nettverkets logo

Et hundretalls representanter fra ulike religiøse tradisjoner er i disse dager samlet i Trondheim til rådslagning i regi av Green Pilgrimage Network.

Konferansen samler ulike religioner om arbeidet for bedre økologisk praksis og teori. Ganske spesielt har konferansen fokus på hvordan man kan redusere miljøkonsekvensene av pilegrimsferder. Håpet er også at bedre praksis blant pilegrimer skal ha ringvirkninger der de ferdes, der de skal  – og der de vender tilbake.

Når millioner av pilegrimer – eller andre mennesker for den saks skyld – samles blir det økologiske fotavtrykket stort. Alle trenger mat og drikke, og det blir nødvendigvis avfall av ulike slag. Kloakk må fjernes og helst behandles. Mye avfall kan komposteres eller gjenvinnes, store mengder må samles inn og håndteres. Et særlig problem er plastikk. Selv om plastikkposer skulle være forbudt, slik som på årets Maha Kumbh Mela, er det vanskelig å unngå at det blir mye plastikkavfall, ikke minst plastflasker. Mer

Klima og pilegrimer

Tempelet i Kedarnath,et viktig pilegrimsmål, ligger nå halvveis begravd av is, sand og stein.

Tempelet i Kedarnath,et viktig pilegrimsmål, ligger nå halvveis begravd av is, sand og stein.

Det blir vanskeligere og vanskeligere å benekte sammenhengen mellom de stadig hyppigere katastrofale tilfellene av ekstremvær, og de menneskeskapte utslippene av klimagasser.

Riktignok kan vi ikke påvise en direkte sammenheng mellom flommen i Kvam og den stadig mere febrilske oljevirksomheten utenfor Mørekysten. Men vi kan registrere at vi neppe ville opplevd årlige flomkatastrofer på Østlandet dersom klimaet var stabilt.

Nå er det fortsatt slik at norske flomofre har det godt sammenliknet med de som rammes av tilsvarende katastrofer i andre verdensdeler.De voldsomme oversvømmelsene i indisk Himalaya i år har tatt livet av minst 1 000 mennesker, og gjort titusener hjemløse, uten at det later til å ha gjort nevneverdig inntrykk her i Norge. Mer

Previous Older Entries