Kurdiske knuter

newroz.jpg

En   ung kvinne  fra Suleimania bærer et kurdisk flagg, mens en kvinnelig geriljaleder følger med.

(Denne artikkelen ble trykt i Klassekampen 19.8. 2016)

Kurderne er sine egne fiender. Det kurdiske folk lider under maktkamper mellom sine ledere. Den kurdiske nasjonalismen består av et stort antall innbyrdes stridende fragmenter, gjerne geriljagrupper med lokal basis. De bygger på en lang forhistorie der hver eneste kurdiske landsbyhøvding hadde sin egen væpnede hird.

I kampene mot jihadist-organisasjonen ISIL har kurdiske styrker stått sentralt, både i Irak og Syria. Den kurdiske regionale regjering i Erbil har utvidet sitt maktområde betydelig, og kontrollerer blant annet den viktige oljebyen Kirkuk. På syrisk side har  partiet PYD etablert kontroll over et område som strekker seg fra Eufrat i vest til den irakiske grensa i øst. Vi burde forvente et nært samarbeide mellom disse to ministatene. Virkeligheten er skarpe motsetninger. 

Grensa, som idag skiller Vest-Kurdistan i Syria  (Rojava) fra Sørkurdistan (Bashur på kurdisk) ble fastlagt i 1916 av Storbritannia og Frankrike gjennom Sykes-Picot-avtalen. Den er idag strengt bevoktet på begge sider. og de to kurdiske regimene ser med stor mistenksomhet på hverandre. De mange vakre ord til tross mangler også mye på den demokratiske holdningen hos partene. Enkelt sett kan vi si at PYD på syrisk side har et revolusjonært prosjekt  forankret i ideologien til Abdullah Öcalan, den fengslede kurderlederen i Tyrkia, mens KDP på irakisk side bygger på tradisjonelle maktstrukturer fra stammesamfunnets tid. Mer

Syria og den enøyde venstresida.

2014-syria-barrel-bomb.jpg

Etter et av regimets angrep med tønnebomber i Aleppo

Landene i Midtøsten har lenge vært dominert av autoritære regimer der ytringsfriheten har vært liten eller ikke-eksisterende, og der politisk opposisjon har vært regulert gjennom sensur, tortur og henrettelser. Gjennom den serien med hendelser som fikk navnet den arabiske våren ble disse regimene utfordret av brede folkelige opprør. I et kortsiktig perspektiv har resultatene vært dårlige. I Egypt er undertrykkelsen kanskje verre enn før, og i land som Yemen, Libya og Syria har  opprørene utviklet seg til blodige borgerkriger. Mer

Kurdiske nyanser

b57af9b71eb22e9444b6a784bb199425_L_602x298.jpg

Tyrkiske angrep på kurdiske byer i Tyrkia har skapt enorme ødeleggelser. Her fra Cizre der folk var innesperret i mer enn to måneder.

Ragnar Næss hadde 23. februar et innlegg i Klassekampen som berører viktige problemstillinger. Alt for ofte krever partene i den kurdiske konflikten med Tyrkia full aksept for sine synspunkter.  Du må enten godta versjonen til  Erdogan eller versjonen til Öcalan. I virkeligheten gir naturligvis begge parter svært subjektive  framstillinger,  der de  fraskriver seg sitt eget ansvar for den opptrapping av voldsbruken som har funnet sted.

Konflikten i Tyrkia går ikke mellom to likestilte parter, den tyrkiske staten har åpenbart langt større ressurser enn PKK, herunder langt større mulighet for massiv voldsanvendelse. Og la det ikke være tvil om at Tyrkia bruker denne muligheten. Det er derfor naturlig for mange å solidarisere seg med den svake part, kurderne, som om alle kurdere hadde et felles mål og var enige om en felles strategi. Men det er naturligvis slik at 30 – 40 millioner kurdere fordeler seg på ulike politiske holdninger og vurderinger. Kurdere flest er dypt rystet over hærens brutalitet, men mange anklager også  PKK for å ha utløst denne brutaliteten. Mer

Alle krigers mor ?

th-3.jpg

Den amerikanske invasjonen i Irak i 2003 var et grovt feilgrep, men den var ikke startskuddet for den ekstreme islamismen vi ser hos ISIL.

Den amerikanske invasjonen i Irak i 2003, eller rettere sagt dens dype etterskjelv, har utvilsomt vært med å legge grunnlaget for framveksten av ISIL i Irak og nabolandet Syria. Det kan likevel være grunn til holde litt igjen i demoniseringa  av USAs invasjon. Den var ingen langsiktig suksess, og den ble begrunnet med løgn, men det er ikke derfor lurt å overdrive dens skadevirkninger eller tillegge den en så viktig plass som mange nå vil gi  den i enhver diskusjon om islamistisk ekstremisme. Mer

Kurdernes syriske problem

Western_Kurdistan_wkp

PYD prøver  – med hjelp fra både USA og Russland – å ta kontroll over et sammenhengende område fra Afrin i vest til den irakiske grensa i øst.

Syria var lenge den stille delen av Kurdistan, men de siste åra har kurdiske styrker fått en viktig rolle i borgerkrigen, og partiet PYD har tatt makta i store områder. Men det er høyst usikkert hvilken framtid disse kurdiske selvstyreområdene kan ha.

Sykes-Picot avtalen fra 1916 trakk den grensa mellom Syra og Irak som fortsatt gjelder. Grensa mellom Tyrkia og Syria er derimot basert på Lausanne-traktaten fra 1922. Begge disse grensene skjærer gjennom kurdiske områder. Grensa mellom Syria og Tyrkia som følger jernbanelinja mot Bagdad går tvers igjennom en rekke byer. Mer

Kurderne og det tyrkiske problem

Cizre5.CreditMatthieuDelmas.13Sept2015

Tyrkiske styrker har besøkt den kurdiske byen  Cizre    Foto:Matthieu Delmas.

Intet land rommer flere kurdere enn Tyrkia, og intet land  utgjør en større trussel mot kurdernes politiske og kulturelle kamp. Men Tyrkia har malt seg inn i et politisk hjørne, der deres muligheter for å hindre kurdisk framgang er sterkt redusert. Etter å ha skrotet fredsprosessen har Tyrkia idag  bare militære virkemidler, og heller ikke de er uten begrensninger.  Mer

Kurdistan 2016

PKK_AFP_0.jpg

Militant ungdom har startet geriljakrig i kurdiske byer.     PHOTO/ILYAS AKENGIN / AFP / ILYAS AKENGIN

I de pågående krigene mot ISIL spiller kurdiske styrker en viktig rolle både i Irak og Syria, Store områder i begge landene er nå under kurdisk kontroll,. Situasjonen er ustabil, men det er vanskelig å tenke seg en reetablering av arabisk dominerte enhets-stater, med de grenser stormaktene trakk etter første verdenskrig..

Flest kurdere er det i de østlige delene av Tyrkia, der den radikale bevegelsen PKK har ført geriljakrig i mer enn 30 år. PKKs leder, Abdullah Öcalan har sittet i tyrkisk fengsel siden 1999, og for lite mere enn ett år siden erklærte både han og den daværende tyrkiske statsministeren Erdogan at en fredsavtale var nært forestående. Mer

Previous Older Entries