Vandrende sjeler

Mer eller mindre tilfeldig har jeg i jula blitt sittende med to skjønnlitterære bøker som på ulike vis drøfter problemer rundt menneskets sjel, herunder forholdet mellom sjel og legeme, og muligheten for at menneskets sjel kan overleve den fysiske død og ta bolig i et nytt legeme: det vi gjerne kaller reinkarnasjon eller sjelevandring.

Tom Egelands bok «Lasarus-effekten» er en spennende underholdning i slekt med Egelands tidlige bøker. Han skriver, i samme genre som «Da Vinci-koden», om hemmelige sammenslutninger med urgamle kunnskaper som utfordrer den katolske kirkes dogmer. I årets bok er reinkarnasjon en farlig hemmelighet som er sensurert bort fra Bibelen, og som skumle og brutale sammenslutninger vil holde skjult. Dersom menneskets sjel etter døden fødes igjen i et annet legeme forutsetter intrigen nemlig at den kristne lære, om en framtidig tilværelse i himmel eller helvete, undergraves.

Egeland bruker sin rammefortelling til å la personene drøfte ulike teorier om den menneskelige sjel og dens skjebne etter døden. Han introduserer dessuten et originalt element; et laboratorium der hvitfrakkede forskere organiserer overføring av en sjel fra et døende menneske til et nyfødt barn. I den forbindelse prøver han å gjøre sjelen til et materielt fenomen, iallfall nesten, og et fenomen hvis økonomiske og militære potensialer motiverer mye av handlingen i boka.

Philip Pullman går enda et skritt videre i materialistisk retning: i tillegg til å knytt bevisstheten til sitt postulerte grunnstoff, Dust, konkretiserer han menneskets sjel i form av et fysisk dyr. Hvert individ har et slikt dyr, og hvordan dette dyret er og oppfører seg henger sammen med den enkeltes personlighet, omtrent som det som i norsk folketro het fylgje.

Wikipedia skriver: «Et fylgje, på norrønt fylgja («den som følger»), er en ånd eller vette, enten usynlig eller i form av et dyr, som ifølge nordisk folketro følger hver enkelt menneske. Hvilket dyr som fulgte en, ble bestemt av personligheten til mennesket; dets alter ego.»

Språklig viser Pullmans daemon naturligvis til det opprinnelige greske ordet, som kan bety engel eller ånd, og som hos Platon og hans etterfølger Proclus brukes som betegnelse på det høyere selv, den menneskelige ånd, eller det innerste i den menneskelige sjel. Proclus førte det platonske akademiet videre i tida mellom  religionsstifterne Jesus og  Muhammed og har hatt kontakt med de mange mystikere i Mesopotamia og Midtøsten som kalles batenier. I dette miljøet oppsto også den bogomilske religionen som var utbredt i Bosnia og som var en viktig forløper for de kristne katarene. Katarene hadde mange tilhengere i Italia og Sør-Frankrike, og ble utslettet av et pavelig sanksjonert korstog tidlig på 1200-tallet, for sin vranglære som ikke minst omfattet troen på reinkarnasjon

Både Egeland og Pullman er klart anti-kirkelige, og prøver meget prisverdig å utforske grensene for den materielle virkelighet og den menneskelige bevissthet utenom fastlåste dogmer. De beveger seg likevel i stor grad innenfor et univers der de bibelske beretningene og forståelsesformene ligger til grunn. Rett nok fører Egeland sine bibeltolkninger tilbake til det gamle Mesopotamia, og knytter intrigen opp mot beretninger som først skal ha blitt nedtegnet i kileskrift flere tusen år før den kristne tidsregning tar til. Desto mere påfallende er det at han ikke nærmer seg de mange religiøse grupperingene i våre dagers Mesopotamia som nettopp forener elementer av gamle mesopotamiske religionsformer, herunder troen på reinkarnasjon, med elementer fra de abrahamiske religionene, jødedom. kristendom og islam.

Yarsaniene i Iran anser at de selv og deres åndelige ledere fødes igjen og igjen innenfor sitt samfunn.

En av disse religiøse kulturene er yezidismen, og de beslektede grupperingene som kalles yarsanier og alevier; andre er alawitter og drusere. Bortsett fra yezidiene regnes alle disse som avledet av sjia-islam. Noen av dem vurderes som såvidt innenfor islam, herunder alawitter og alevier, andre plasseres vanligvis utenfor, herunder yezidier og drusere.

Tidligere i høst hadde jeg gleden av å treffe Erlendur Haraldsson som forærte meg «I Saw a Light and Came Here», den siste i ei lang rekke bøker han har forfattet om sin forskning på reinkarnasjon. Han har intervjuet barn som hevder å huske sine tidligere liv og forsøkt å kontrollere de opplysningene som har kommet fram. Han har særlig tatt for seg barn på Sri Lanka og blant druserne i Libanon.

At mange barn i miljøer der reinkarnasjon er alminnelig akseptert kan fortelle at de har levd før, er kanskje ikke så overraskende, men det gjør unektelig inntrykk når de kan fortelle detaljert om sine tidligere liv i fjerntliggende landsbyer, og disse detaljene lar seg verifisere.

Når slike beretninger lar seg kontrollere på denne måten forutsetter det at gjenfødselen skjer kort etter at det forrige livet tok slutt, om ikke fullt så fort som i Tom Egelands spenningsroman. Under arbeidet med min bok om mystikkens historie, støtte jeg på en annen historie med samme forutsetning. Den drusiske soldaten Mohammed Zayed Salem, som i 1987 ble dømt for desertering fra den israelske hæren. Han hevdet at han i sitt forrige liv som syrisk druser ble drept av en israelsk stridsvogn.

At reinkarnasjon blir tema i populær-litteraturen tyder både på at dette er et tema som engasjerer mange og at det likevel i den store sammenhengen er litt for kontroversielt til å drøftes annet enn som fiksjon.

Reklamer

Hilma af Klint

Det er de store bildene til Hilma af Klint som først fanger oppmerksomhetne

Det er de store bildene til Hilma af Klint som først fanger oppmerksomheten.

På Høvikodden utenfor Oslo vises nå et stort antall arbeider av den svenske kunstnerinna Hilma af Klint. Å tre inn i denne utstillinga er å tre inn i en verden der skillet mellom det åndelige og det materielle glir unna. Hennes kunst har berøringspunkter ikke bare med hennes abstrakte og surrealistiske samtidige men også med nyere tids psykedelisk inspirerte tilnærminger. Mer

Økologi og spiritualitet

vi er alle deler av ett liv

Vi er alle deler av ett liv

Økologien er læren om hvordan alt liv henger sammen. Den springer ut av naturvitenskapelig tradisjon, men har utviklet seg til en klase av filosofiske og politiske holdninger som overskrider naturvitenskapens rammer. Når økologisk innsikt forenes med spirituell følsomhet oppstår nye religiøse og spirituelle uttrykk. Økologisk erkjennelse har både påvirket eksisterende trossamfunn og bidratt til at nye har oppstått. Mer

Marta Steinsvik (3)

Marta Steinsvik var et stort menneske. Det var dimensjoner over hennes innsats, Hun beveget seg helt fra ungdommen på områder der hun møtte stor motstand, men hun holdt på sitt og skaffet seg kunnskap til å underbygge sitt syn. Med sin store energi var hun istand til å påvirke mange, nesten hundre år før Internett, og lenge før radio og TV ble allemannseie.

I tidligere blogger har jeg omtalt Marta Steinsviks innsats som landsmålsforkjemper og anarkist, som tilhenger av madame Blavatskys og Rudolf Steiners okkulte teorier, som forkjemper for kvinners stemmerett og rett til å velge utdanning og yrke, som ivrig utbreder av Zions vises protokoller og som aktiv motstander av den katolske kirke.

Men hun hadde enda flere farger i sin sjel. Mer

Marta Steinsvik (2)

I forrige blogg skreiv jeg om Marta Steinsviks preken i Grønland Kirke i 1921, og reaksjonene på den.  Om hennes opptreden var omstridt, markerte den likevel at hun tok offentlig standpunkt for Den Norske Kirke og dens teologi.  På denne tida meldte hun seg også ut av Antroposofisk Selskap og gjenopptok kontakten med Teosofisk Samfunn der Eva Blytt på denne tida var den mest framtredende skikkelsen.

Årsaken til bruddet med den organiserte antroposofien skriver Solbrekken lite om, men det antydes å ha sammenheng med hennes mislykkede kurtise av Der Doktor. Ingenting tyder på at hun hadde mistet troen på Steiners kosmologi. I Teosofisk Samfunn var det i prinsippet adgang for tilhengere av enhver trosretning, mens en av årsakene til bruddet mellom Steiner og Besant var at Steiner nektet tilhengere av teosofen Jiddu Krishnamurti å delta i det arbeidet han ledet.

Steiner hadde overtatt fra Blavatsky et syn på menneskets utviklingshistorie basert på suksessive raser og kulturer.  Slike teorier lar seg godt forene med klart rasistiske holdninger, og i Europa mellom verdenskrigene betydde dette først og fremst antisemittisme.  Marta Steinsvik var blant dem som forente Steiners lære med agitasjon mot jøder, hun reiste blant annet land og strand rundt med foredrag der hun forklarte hvordan jødenes planer for verdensherredømme ble bevist av Sions vises protokoller, et skrift som forlengst var fastslått å være et falskneri.

Mer

Marta Steinsvik (1)

Ingeborg Solbrekkens bok om Marta Steinsvik har etter få dager på markedet allerede vakt betydelig oppmerksomhet; den er blant annet anmeldt i Vårt Land og Klassekampen og grundig presentert i Morgenbladet.

Det er gledelig at det omsider har kommet en biografi om Steinsvik, som var ei viktig, men,ofte oversett, drivkraft i det intellektuelle liv i Norge i første halvdel av det tjuende århundre.Boka er kan hende i lengste laget men velskrevet og absolutt lesverdig.

Jeg nevnte i en tidligere blogg Hulda Garborgs innsats for norsk kulturbygging; en innsats som etterhvert er blitt godt kjent, selv om også hun gjerne faller i skyggen av sin mere berømte mann Arne Garborg. Garborg utgjorde sammen med Ivar Mortensson Egnund og Rasmus Steinsvik en gjeng som med utgangspunkt i Krapotkins anarkisme utviklet en radikal norsk nasjonalisme der målstrevet sto sentralt.

Det er på tide at de sterke kvinnene som var bakkemannskap for denne guttegjengen blir trukket fram. Marta Steinsvik viser seg å ha vært et arbeidsjern av de sjeldne. Følger vi Solbrekken har hun nedlagt vel så mye arbeide i den sentrale nynorskavisa 17de mai som sin langt mere anerkjente mann, redaktør Rasmus Steinsvik. Mer

Det ondes intense vilje

Stilt overfor gårsdagens systematiske og kaldblodige henrettelser av politiske motstandere,

fra en  erklært hater av islam og politisk liberalisme,

faller jeg tilbake på den irske forfatteren, nobelprisvinneren, okkultisten  og frihetskjemperen

W. B. Yeats:

The Second Coming

TURNING and turning in the widening gyre

The falcon cannot hear the falconer;

Things fall apart; the centre cannot hold;

Mere anarchy is loosed upon the world,

The blood-dimmed tide is loosed, and everywhere

The ceremony of innocence is drowned;

The best lack all conviction, while the worst

Are full of passionate intensity.

Surely some revelation is at hand;

Surely the Second Coming is at hand.

The Second Coming!

Hardly are those words out

When a vast image out of Spiritus Mundi

Troubles my sight: somewhere in sands of the desert

A shape with lion body and the head of a man,

A gaze blank and pitiless as the sun,

Is moving its slow thighs, while all about it

Reel shadows of the indignant desert birds.

The darkness drops again; but now I know

That twenty centuries of stony sleep

Were vexed to nightmare by a rocking cradle,

And what rough beast, its hour come round at last,

Slouches towards Bethlehem to be born?

Forrige Eldre innlegg