Terror i Shingal

yezidier  på flukt fra Shingal.

yezidier på flukt fra Shingal.

Det er en ufattelig tragedie som har rammet Iraks yezidi-samfunn når deres største bosettinger nå er erobret  av de nådeløse fanatikerne  fra ISIL. For jihadistene er enhver yezidi et legitimt mål, ISIL har erklært at de skal utryddes en gang for alle, og de første rapportene fra Shingal (på arabisk: Sinjar)  forteller at de allerede er igang med å henrette vantro og sprenge upassende religiøse monumenter, sjiittiske så vel som yezidiske.

Det antas å være rundt 200 000 yezidier på Shingal-platået, men de siste månedene er antallet økt med et stort antall flyktninger fra Tal Afar og Mosul, både yezidier, turkmenere og arabere. Det er ukjent hvor mange som har flyktet fra ISILs offensiv, men det er  kommet tusenvis til Dohuk og Zakho i selve Kurdistan, og dessuten har mange tusen  flyktet opp i fjellene. Mer

Palestina i våre hjerter

imagesEn hel verden forferdes idag over Israels angrep på Gaza-stripen. En militær stormakt valser over en innesperret befolkning. Det er all grunn til å reagere med avsky på bildene av drepte barn og på rapportene om tusenvis av sårede som bringes til sjukehus uten medisiner eller annet nødvendig utstyr.

Nå kan man likevel lure på hvorfor akkurat palestinernes lidelser, i all sin gru, skal få så stor oppmerksomhet; mens den minst like alvorlige situasjonen i Aleppo ikke får det. Det skyldes naturligvis vårt ambivalente forhold til Israel; landet vi elsker å hate.

I min barndom hadde vi et fag som het Bibelhistorie. Vi lærte om jødefolkets historie og fikk se store kart over Det Hellige Land. Jerusalem, Nazareth, Betlehem, Kapernaum: små og store byer i Palestina vekker minst like sterke assosiasjoner som Fredrikstad og Raufoss. Dette er noe av bakgrunnen for den sterke følelsesmessige identifikasjonen med Israel som vi finner i mange kristne miljøer. Mer

Grenser for fall i Midtøsten

En hemmelig avtale mellom England og Frankrike tegnet  i 1916 nye grenser  i Midtøsten, på tvers av etniske og kulturelle sammenhenger. Nå blir de revidert på bakken.

En hemmelig avtale mellom England og Frankrike tegnet i 1916 nye grenser i Midtøsten, på tvers av etniske og kulturelle sammenhenger. Nå blir de revidert på bakken.

Den raske islamistiske framrykkinga i Irak kaster et grelt lys over Nouri al-Malikis regjering og over den irakiske hæren denne regjeringa kontrollerer. Malikis parti gikk tilbake ved det nylige valget i Irak, og hans forsøk på å sette sammen et nytt flertall for å kunne fortsette som statsminister syntes vanskelige allerede før dagens krise. Det gjenstår å se om han får flertall for å innføre unntakstilstand i landet. Hans motstandere mener han har makt nok allerede og tviler på hans vilje til å oppgi nye fullmakter han måtte få.

Det vil nå være vanskelig for Maliki å gjenopprette være seg sin egen eller den irakiske hærens prestisje. Den sunni-dominerte hæren ble av mange i Mosul og resten av Ninavah betraktet som en okkupasjonsmakt. Militære kolonner som forlot Mosul uten kamp ble sendt av gård med steinkast fra lokalbefolkningen.

Den eneste muligheten Maliki har til å snu den militære situasjonen er å be om hjelp fra den kurdiske hæren: pesjmergas. Problemet er bare at han i hele sin regjeringstid har forsøkt å holde kurdiske styrker ute av Ninavah og Kirkuk. Ikke bare det; han har nektet å gi pesjmergas lønn over stasbudsjettet. Ja, faktisk har han det siste halve året holdt tilbake alle midler som skulle gå til Kurdistan, og kjørt en diplomatisk kampanje for å hindre kurderne i å selge olje på det internasjonale markedet. Maliki kan ikke beordre pesjmergas til å rykke inn i Mosul, han må be pent, og han må gi betydelige økonomiske og politiske innrømmelser. Mer

Islamister mot kurdere

Islamistene i ISIL er godt   utstyrt og godt organisert

Islamistene i ISIL er godt utstyrt og godt organisert

De ytterliggående sunnimuslimene i ISIL (Den islamske stat i Irak og Levanten), vil etablere en muslimsk stat i Syria og Irak. De har allerede kontrollen over betydelige områder i begge landene, og har de siste dagene gjort nye framstøt i Nord-Irak. Både i Syria og Irak grenser områdene under ISILs kontroll mot kurdiske områder, og de kurdiske styrkene har begge steder vist seg langt bedre i stand til å motstå det militære presset fra ekstremistene, enn være seg Assad-regimet eller den irakiske hæren.

Imidlertid er det dype politiske motsetninger mellom de kurdiske partiene som har makta i henholdsvis Qamishli (i Syria) og Arbil (i Irak). Disse motsetningene forhindrer en samordnet innsats for å stoppe islamistenes frammarsj. Den kurdiske regjeringa i Arbil har sørget for å grave ei djup grøft lang grensa mellom syrisk og irakisk Kurdistan, angivelig for å hindre infiltrasjon av terrorister. Ikke desto mindre har ISIL og liknede grupper den siste tida gjennomført en lang rekke angrep i randområdene til irakisk Kurdistan, rettet mot kurdiske partikontorer og mot religiøse minoritetsgrupper som shabaker og yezidier. Det ligger derfor en skarp ironi i det syriske kurder-partiet PYDs tilbud om å sende militær assistanse til Mosul og Shingal. Mer

Grenser mellom kurdere

Syriske kurdere protesterer mot graving av ei grøft mellom de kurdisk-styrte områdene i Syria og Irak

Syriske kurdere protesterer mot graving av ei grøft mellom de kurdisk-styrte områdene i Syria og Irak

Det har vært lite internasjonal oppmerksomhet rundt framveksten av kurdisk selvstyre i Syria. Under ledelse av partiet PYD har store områder nord og øst i Syria, med hovedsakelig kurdisk befolkning, etablert lokale selvstyreorganer og stort sett unngått de ødeleggelsene andre deler av Syria har vært utsatt for.

Sommeren 2012 trakk den syriske hæren det meste av sine styrker ut av den nordøstlige Jazira-provinsen, som grenser mot de kurdiske områdene i Irak. Kontrollen her, og i flere områder lenger vest, ble overtatt av den tidligere ukjente militsen PYG som brått kunne mønstre flere tusen veltrente kurdiske gerilja-kjempere, mange med erfaring fra Tyrkia og Irak. Høsten 2013 ble det formelt opprettet selvstyreorganer i tre provinser, under navnet Rojava. Mer

Newroz i Diyarbakir

hodeKurdere over hele verden feirer vårjevndøgn med å pynte seg, spise god mat, brenne  bål, danse og juble. Vårfesten Newroz er det  forresten ikke bare kurdere som feirer, den markeres også blant iranere, baluchere og mange andre, men for kurderne er Newroz blitt en markering av deres kamp for frihet, selve symbolet på kurdisk kultur og identitet.

Den aller største Newroz-feiringa finner sted i Diyarbakir, kurdernes uoffisielle hovedstad i det sørøstlige Tyrkia.  I år hadde jeg gleden av å være tilstede under denne festen, en blanding av nyttårsaften og 17. mai. Rakettene smalt, og alle var glade. Hele byen var festkledd. Store og små strømmet fra tidlig om morgen i retning av den store festplassen. De kurdiske fargene rødt, gult og grønt  var å se overalt. På bussene sto det Newroz Piroz Be – kurdisk for gledelig newroz – i stedet for rutenummer og endeholdeplass.  Og stadig oppsto det rekker av dansere som lo og svingte de kurdiske fargene.

Alt dette desto mere oppsiktsvekkende fordi newroz-feiringa i Diyarbakir – Amed på kurdisk – for få år siden gjerne munnet ut i voldsomme opptøyer. Politiet brukte panserkjøretøyer tåregass og vannkanoner for å spre folkemengdene, og kurdiske ungdommer svarte med å kastet stein, flasker og av og til molotovcocktails.

Mer

Kurder er kurder verst

 Denne tegningen viser (fra venstre) Tatlises, Erdogan, Barzani og Perwer-

Denne tegningen viser (fra venstre) Tatlises, Erdogan, Barzani og Perwer rundt en hardt prøvet fredsdue.

Krangelen mellom tilhengere av de to kurderlederne Massoud Barzani og Abdullah Öcalan har tatt en ny vending etter at Barzani nylig opptrådte offentlig sammen med den tyrkiske statsministeren Tayip Erdogan. Barzani gir på denne måten Erdogan økt troverdighet blant kurderne, mens Barzani,  presidenten i Sør-Kurdistan, får anledning til å opptre som internasjonal statsmann.

Forholdet mellom Tyrkia og Sør-Kurdistan (også kjent som Nord-Irak ) har de siste åra blitt svært varmt, og har økonomiske så vel som politiske fordeler for begge parter. Tyrkia er  den viktigste økonomiske partneren for Sør-Kurdistan, og et godt forhold til naboen i nord er en forutsetning for at Sør-Kurdistan i det hele tatt kan leike med ideen om framtidig selvstendighet.

Massoud Barzani legger ikke skjul på at han ser seg selv som den naturlige leder for alle verdens kurdere. Den viktigste konkurrenten i så måte er den fengslede Abdullah Öcalan, hvis PKK-gerilja har sine baser i Barzanis bakgård;  Qandil-fjellene, et uveisomt område der også Barzanis KDP og mange andre kurdiske geriljagrupper har hold til i tidligere tider. Mer

Forandring i Midtøsten

Demonstranter i Kairo

Demonstranter i Kairo

«Visst gjør det ondt när knoppar brister» er den velkjente innledningen til et dikt av Karin Boye. Mange observatører av dagens begivenheter i Midtøsten later til å mene at omfattende samfunnsendringer burde være smertefrie.

Og visst gjør det vondt for innbyggerne i de områdene sør og vest for Middelhavet som i flere år har vært rystet av dyptgripende endringer. I disse dager er det situasjonen i Egypt som vekker bekymring. Millioner av egyptere har – med hjelp fra det militære – for andre gang tvunget en sittende statsleder til å trekke seg tilbake. Denne gangen var det islamisten Mohammed Mursi som ikke fikk fullføre sin periode som president. Nå frykter mange at islamistiske fanatikere skal utløse en bølge av vold som senker Egypt ned i borgerkrigens blodige kaos.

Mer

Syria og kurderne

I denne  karikaturtegningen  sitter PYDS leder Salih Muslim trygt under bildet av Apo, mens lederne for KNC-partiene er inensperret under  et bilde av Massoud Barzani, presidenten i Sørkurdistan.

Her sitter PYDS leder Salih Muslim trygt under bildet av Öcalan, mens lederne for KNC-partiene er innesperret med et bilde av Barzani.

To artikler i Klassekampen 1. juni angår kurderne i Syria.

Statssekretær Torgeir Larsen forteller at Norge støtter den syriske paraplyorganisasjonen Nasjonalkoalisjonen (SNC). Han sier ingen ting om at Norge vil oppfordre denne koalisjonen til å anerkjenne kurdiske nasjonale og kulturelle rettigheter i et eventuelt post-Assad Syria. Få kurdere har tillit til SNC, som er nært knyttet til det tyrkiske regimet; et regime som ikke nettopp er kjent for sin kurdervennlige politikk.

Forholdet mellom (den arabiske) opposisjonen og kurderne i Syria belyses nærmere av Peter Johansen som påpeker at de kurdiske områdene under PYDs ledelse balanserer mellom regimet og opposisjonen. Det som kommer dårlig fram hos Johansen er de internasjonale aspektene av kurdernes kamp i Syria. Det er en klar sammenheng mellom det som skjer blant syriske kurdere og det som skjer blant kurdere i nabolandene Tyrkia og Irak. Mer

Erdogan og Öcalan

Kuder i Diyarbakir jubler over Öcalans fredsbudskap.

Kurdere i Diyarbakir jubler over Öcalans fredsbudskap.

Newroz, vårjevndøgn, er årets  store  festdag for alle kurdere. Det er derfor ingen tilfeldighet at det var på denne dagen kurderlederen Abdullah Öcalan presenterte i sin forventede erklæring om våpenhvile med Tyrkia. Mange har allerede sluppet jubelen løs, på tross av at tidligere våpenhviler raskt har blitt brutt. Optimismen denne gangen bunner i at fredsprosessen denne gangen støttes av så vel Öcalan som den tyrkiske statsministeren Recip Erdogan.

Nøkkelen til kurdernes situasjon i hele Midtøsten ligger i Tyrkia, der det bor flest kurdere. Staten Tyrkia ble opprettet på ruinene av det ottomanske imperiet, og har fra første øyeblikk vært basert på undertrykkelse av etniske minoriteter. De tradisjonelt splittede kurderne har i løpet av de siste hundre år utviklet en felles nasjonalisme, riktignok med ulike politiske, religiøse og kulturelle uttrykk, hvilket må karakteriseres som et sunnhetstegn i en befolkning på flere titalls millioner individer. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries