Viltkorridorene trues

Viltkorridorene i Trondheim

Trondheim Kommune omfatter både by og bygd. På vestsida av Trondheim ligger Byneset og Bymarka, områder med jordbruk og friluftsliv og med betydelig biologisk mangfold. Gjennom lov om naturmangfold fra 2009 er også Trondheim forpliktet til å verne om det biologiske mangfoldet, og hindre prosjekter som truer flora og fauna. Imidlertid nøyer det politiske flertallet seg med å ytre vakre ord, mens de – i klar strid med klare, faglige råd – vedtar stadig nye prosjekter som undergraver lovens hensikt.

Bymarka og Byneset er sentrale områder for det biologiske mangfoldet i Trondheim. De rommer et variert dyreliv og et mangfold av planter, men de er isolert fra skog og villmark lenger øst av jernbane, vei og annen utbygging sør for Trondheim sentrum . Spesielt de store hjortedyra, men også mindre dyr av mange slag er avhengige av forbindelser til større leveområder lenger øst. Denne forbindelsen skjer idag gjennom to viltkorridorer, Leirelv-korridoren og Leinstrand-korridoren.

Kampen om massene

Hestsjøen: Det området der Ola B. Moe vil ha massedeponi ligger bak fjellknatten.

De mange store utbyggingsprosjektene i Trondheimsområdet skaper store mengder med avfall i form av såkalte reine masser; dvs. jord, stein og grus. Disse massene må plasseres et eller annet sted, og det er kommunens oppgave å anvise egnede steder. For grunneiere er det mange fordeler ved å tilby slike arealer, man får jo betalt for å planere og oppgradere utmarka, men grunneiernes ønsker må veies opp mot mange andre hensyn; ikke minst gjelder dette miljø og naturmangfold.

Sigmund Kvaløy Setreng

Visuell og musikalsk improvisasjon var viktige elementer i Sigmund Setrengs liv.

Få om noen har hatt så stor betydning for utviklinga av norsk  bevissthet om miljø og miljøpolitikk som Sigmund Kvaløy Setreng. Han var en sentral person i norsk miljøbevegelse i over et halvt århundre. Sammen med Arne Næss grunnla han norsk økofilosofi, men mens Næss gjorde internasjonal akademisk karriere på miljøsaka, valgte Sigmund et liv som miljøpraktikant; han ville heller være aktivist enn teoretiker.

Sigmund Kvaløy, som tok navnet Sætereng da han overtok slektsgården i Budalen, foreleste om økologi, politikk og filosofi både i akademisk og annen sammenheng resten av livet. Hans forelesninger tok gjerne uventede avstikkere, liksom hans eget liv gjorde. Sigmund var nemlig opptatt av improvisasjon, gjerne i form av jazzmusikk, eller i de mangfoldige detaljerte drodleriene han produserte når det var andre som førte ordet. Derfor kunne verken han eller tilhørerne vite hvor ferden skulle føre.

Grønne maktstrukturer

FOTO fra Aftenposten: Solum, Stian Lysberg

Nå som de Grønne har rykket opp blant stortingspartiene kan vi også glede oss over større medieoppmerksomhet, både på godt og ondt. 4. februar har både Klassekampen og Aftenposten noenlunde like oppslag om «lederstrid i MDG». Slikt er naturligvis både pikant og spennende, og noen tar oppslagene som bevis på at grasrotdemokratiet i MDG står for fall.

La oss se på alternativene. MDG sentralt har liksom Grønn Ungdom og enkelte lokallag en struktur med to talspersoner, én av hvert kjønn. Andre partier har som kjent partiledere, og mange i MDG mener at vi også burde hatt en slik en. Den aktuelle kandidaten er i så fall Rasmus Hansson, som allerede oppfattes som partileder av mange i kraft av sin tilgang til media som stortingsrepresentant.

Skule partiet innføre en normal lederstruktur ville vi altså bli sittende med en middelaldrende hvit mann som leder. Med all respekt for Rasmus Hansson, så er det min menig at dette ville gi et fullstendig feilaktig inntrykk av MDGs maktpolitikk.

Skyt i drikkevannet !

Jonsvatnet

Tre partier i Trondheim bystyre – Ap, Høyre og FrP – avfeier faglige innvendinger og jubler fram en kontroversiell utvidelse av en gammel skytebane i nedslagfeltet til byens drikkevann.

På Digresmyra ved Jonsvatnet har det vært skytebane i nesten hundre år. Området har LNF-status og er viktig for biologisk mangfold. Det ligger dessuten i nedslagsfeltet til Jonsvatnet som er byens drikkevannkilde. Da skytebanen ble anlagt først på 1900-tallet var det liten eller ingen oppmerksomhet om  være seg forurensing, støy, eller biologisk mangfold, men kunnskapen om slike tema har økt dramatisk siden da, og det har i mange år vært arbeidet for å finne en alternativ plassering for skytebanen.

Høyre på (by)banen

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Det har vakt oppsikt i trønderhovedstaden at Høyres gruppeleder Yngve Brox, med dekning fra partiets bystyregruppe, nå tar til orde for et nytt bybanesystem. Høyre har tradisjonelt vært fanatiske motstandere av alt som heter sporvei, og en kritisk kommentar fra journalist Gunnar Okstad i Adresseavisen er antakelig fortsatt representativ for mange av Høyres kjernevelgere.

Bakgrunnen for Høyres kursendring er selvfølgelig at forventede økninger i folketallet gjør et attraktivt kollektivsystem med høy kapasitet nødvendig. Den store suksessen bybanen i Bergen har hatt og har, viser også at et skinnegående kollektivsystem virkelig tiltrekker seg reisende

Andelslandbruk

Andelseierne deltar i dyrkinga og ser produktene vokse fram gjennom sesongen

I helga kunne jeg hente de første salathodene fra en åker jeg er medeier i. Sammen med rundt 80 andre trøndere eier jeg nemlig en andel i Medalhus andelslandbruk. Dette er en forening som på medlemmenes vegne dyrker grønnsaker på en økologisk gård i Melhus kommune.

En gruppe idealistiske Trondhjemmere samarbeider med Halfdan Stendahl som driver gården Medalhus Øvre og gjerne vil utvide kundegrunnlaget.

Samarbeidet med Halfdan gjør at også vår produksjonen er Debio-godkjent. Ellers er det ingen nødvendig kobling mellom andelslandbruk og økologisk drift, skjønt de som er interessert i andelslandbruk nok gjerne vil ha økologiske produkter også.

Medalhus andelslandbruk ble stiftet tidligere i år. Dette er derfor vår første sesong, og vi er alle spent på både produktene fra jordbruket og på det økonomiske resultatet. Foreløpig produserer vi bare grønnsaker fra egen jord, men vi arbeider også for å tilby medlemmene økologisk kjøtt fra svin og får samt andre produkter fra økologisk drift i nabolaget.