Høy pris for en messe

 

16276191.PDF

Den foreslåtte storhallen vil dominere landskapet rundt elveslyngen

Sommerens store debatt i Trondheim har dreidd seg om Trondheim Spektrum. Dette idretts- og messeanlegget, omgitt av Nidelva på tre kanter, har lenge hatt en håpløs plassering i enden av ei boliggate med vanskelige trafikkforhold, Det ligger dessuten på et svært synlig sted, i hjertet av byens kulturlandskap. Planer om utvidelser har versert lenge og det lot til å være tverrpolitisk enighet om at utbygging måtte skje på samme sted som før, der idrettsanlegget har spist mere og mere av et grøntområde som i sin tid ble donert byen til bruk som park.

Idrettsrådet og messearrangører ivrer for mere og større, og har fått utarbeidet er forslag til nybygg som bryter alle grenser for hva man kunne forestille seg på ei slik sentral og vakker tomt. Rådmannen i Trondheim la fram saka i juli, i et framlegg der bekymringene over problematiske aspekter av prosjektet er framtredende. At konklusjonen likevel anbefaler utbygging og henviser problemene med trafikk, byforming osv til seinere avklaring, må tilskrives direkte politisk inngripen på et seint stadium i prosessen.

Også Statens Vegvesen og politiet fraråder prosjektet, i likhet med Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag. For Arbeiderpartiet skal det likevel mye til for å stanse ei utbygging der ordet «idrett» inngår i prosjektbeskrivelsen, og AP har – med ulike partnere – mobilisert flertall for å neglisjere innvendingene både i Formannskapet i Trondheim og i Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag (der undertegnede sitter).

Så trakk altså Høyres Ingrid Skjøtskift i nødbremsen og krevde at lokaliseringa måtte gjennomgås på ny. For dette fortjener Skjøtskift og Høyre ros, skjønt det nok ligger vel så mye politisk taktikk som omsorg for bymiljøet bak utspillet. Høyre drømmer naturligvis om å erstatte Arbeiderpartiet som ordførerparti i trønderhovedstaden, og tenker at de da må øke sin troverdighet som motpol til Arbeiderpartiets brutale byformingspraksis

Høyre har ingen bedre fortid i slike saker enn AP, tvert imot har de to gått sammen om det meste.  Men i denne saka har Høyre rett. Det foreslåtte anlegget vil føre til ei grunnleggende og svært betenkelig endring av et viktig byrom. Rådmannen i Trondheim skriver: «For landskap og byform vil det nye anlegget være utfordrende og medføre en varig endring av måten Midtbyhalvøya, elveslyngen og Skansen framstår på.»

Den foreslåtte utbygginga vil altså omskape et sentralt element i bystrukturen. Det foreslåtte bygget vil ruve over elveslyngen. Arkitektonisk er det lagt til grunn ei utforming som viderefører dagens kasseform, bare i større skala. Vakkert blir det avgjort ikke, selv om rådmannen også her ber om at en skal arbeide videre for å dempe det skrekkelige synet av denne betongkassa byens hjerte. Rådmannen ber om at virkningen for byrommet utredes nærmere, men det er vanskelig å se hvordan den visuelle og fysiske effekten av et bygg på denne størrelsen kan unngå å dominere landtungen i elveslyngen fullstendig. Noen meter lenger øst oppføres nå den nye katolske domkirka, et vakkert bygg tilpasset sine omgivelser på en god måte. Kontrastene mellom dette moderne kirkebygget og Trondheim Spektrum kunne knapt vært større.

Noen av forkjemperne for Monsterhallen påberoper seg at det er spesielt miljøvennlig med en hall som mange kan nå til fots, men det skal god fantasi til for å hevde at Nidarø har gode kollektivforbindelser. Tilreisende tar seg gjerne fram med taxi, som i likhet med tungtransporten og mange andre som skal til til messehallen kjører ned Klostergata. Gata er idag preget av køer og forstoppelse, ikke bare ved store arrangementer, men som følge av den daglige tilbringertjenesten til håndballkampene. Når den nye legevakta kommer i Mauritz Hansens gate er det fare for betydelige problemer for sjuketransportene dersom monsterhallen skulle bli bygd. Så er det på ramme alvor foreslått å «oppgradere» gangbrua fra Ila, slik at trailere med utstyr til de store arrangementene kan kjøre der. Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte over uforstanden i et slikt forslag. Miljøvennlig er det iallfall ikke.

13413559_568040973376544_5133219052082594399_n.jpgIkke minst er det en farlig konflikt mellom utbygging og naturmiljø. Elveslyngen er uvanlig rik både i flora og fauna  til å ligge midt i en storby som Trondheim. Området har «regional svært stor verdi/nasjonal verdi» ifølge NTNU, og trenger sårt en høyere vernestatus. Økt aktivitet i tilknytning til den nye storhallen vil uunngåelig bety økte forstyrrelser for fugler og dyr som holder til i strandkanten.

Det er altså en rekke uavklarte problemer den foreslåtte utbygginga vil forårsake. Rådmannen i Trondheim skriver at disse problemene må bearbeides videre. Det er både naivt og farlig å tro at kosmetisk bearbeidelse av det foreliggende forslaget vil kunne hjelpe i nødvendig grad. Det eneste riktige fra miljø og byplanleggings-perspektiv blir derfor å finne en annen plassering, uten disse problemene.

Viltkorridorene trues

Viltkorridorene i Trondheim

Viltkorridorene i Trondheim

Trondheim Kommune omfatter både by og bygd. På vestsida av Trondheim ligger Byneset og Bymarka, områder med jordbruk og friluftsliv og med betydelig biologisk mangfold. Gjennom lov om naturmangfold fra 2009 er også Trondheim forpliktet til å verne om det biologiske mangfoldet, og hindre prosjekter som truer flora og fauna. Imidlertid nøyer det politiske flertallet seg med å ytre vakre ord, mens de – i klar strid med klare, faglige råd – vedtar stadig nye prosjekter som undergraver lovens hensikt.

Bymarka og Byneset er sentrale områder for det biologiske mangfoldet i Trondheim. De rommer et variert dyreliv og et mangfold av planter, men de er isolert fra skog og villmark lenger øst av jernbane, vei og annen utbygging sør for Trondheim sentrum . Spesielt de store hjortedyra, men også mindre dyr av mange slag er avhengige av forbindelser til større leveområder lenger øst. Denne forbindelsen skjer idag gjennom to viltkorridorer, Leirelv-korridoren og Leinstrand-korridoren. Mer

Kampen om massene

Hestsjøen : Det området der Ola B. Moe vil ha massedeponi ligger bak fjellknatten til venstre.

Hestsjøen: Det området der Ola B. Moe vil ha massedeponi ligger bak fjellknatten.

De mange store utbyggingsprosjektene i Trondheimsområdet skaper store mengder med avfall i form av såkalte reine masser; dvs. jord, stein og grus. Disse massene må plasseres et eller annet sted, og det er kommunens oppgave å anvise egnede steder. For grunneiere er det mange fordeler ved å tilby slike arealer, man får jo betalt for å planere og oppgradere utmarka, men grunneiernes ønsker må veies opp mot mange andre hensyn; ikke minst gjelder dette miljø og naturmangfold. Mer

Sigmund Kvaløy Setreng

Visuell og musikalsk improvisasjon var viktige elemnetr i Sigmund Sæternegs liv.

Visuell og musikalsk improvisasjon var viktige elementer i Sigmund Setrengs liv.

Få om noen har hatt så stor betydning for utviklinga av norsk  bevissthet om miljø og miljøpolitikk som Sigmund Kvaløy Setreng. Han var en sentral person i norsk miljøbevegelse i over et halvt århundre. Sammen med Arne Næss grunnla han norsk økofilosofi, men mens Næss gjorde internasjonal akademisk karriere på miljøsaka, valgte Sigmund et liv som miljøpraktikant; han ville heller være aktivist enn teoretiker.

Sigmund Kvaløy, som tok navnet Sætereng da han overtok slektsgården i Budalen, foreleste om økologi, politikk og filosofi både i akademisk og annen sammenheng resten av livet. Hans forelesninger tok gjerne uventede avstikkere, liksom hans eget liv gjorde. Sigmund var nemlig opptatt av improvisasjon, gjerne i form av jazzmusikk, eller i de mangfoldige detaljerte drodleriene han produserte når det var andre som førte ordet. Derfor kunne verken han eller tilhørerne vite hvor ferden skulle føre. Mer

Grønne maktstrukturer

FOTO fra Aftenposten:  Solum, Stian Lysberg

FOTO fra Aftenposten: Solum, Stian Lysberg

Nå som de Grønne har rykket opp blant stortingspartiene kan vi også glede oss over større medieoppmerksomhet, både på godt og ondt. 4. februar har både Klassekampen og Aftenposten noenlunde like oppslag om «lederstrid i MDG». Slikt er naturligvis både pikant og spennende, og noen tar oppslagene som bevis på at grasrotdemokratiet i MDG står for fall.

La oss se på alternativene. MDG sentralt har liksom Grønn Ungdom og enkelte lokallag en struktur med to talspersoner, én av hvert kjønn. Andre partier har som kjent partiledere, og mange i MDG mener at vi også burde hatt en slik en. Den aktuelle kandidaten er i så fall Rasmus Hansson, som allerede oppfattes som partileder av mange i kraft av sin tilgang til media som stortingsrepresentant.

Skule partiet innføre en normal lederstruktur ville vi altså bli sittende med en middelaldrende hvit mann som leder. Med all respekt for Rasmus Hansson, så er det min menig at dette ville gi et fullstendig feilaktig inntrykk av MDGs maktpolitikk. Mer

Skyt i drikkevannet !

Jonsvatnet

Jonsvatnet

Tre partier i Trondheim bystyre – Ap, Høyre og FrP – avfeier faglige innvendinger og jubler fram en kontroversiell utvidelse av en gammel skytebane i nedslagfeltet til byens drikkevann.

På Digresmyra ved Jonsvatnet har det vært skytebane i nesten hundre år. Området har LNF-status og er viktig for biologisk mangfold. Det ligger dessuten i nedslagsfeltet til Jonsvatnet som er byens drikkevannkilde. Da skytebanen ble anlagt først på 1900-tallet var det liten eller ingen oppmerksomhet om  være seg forurensing, støy, eller biologisk mangfold, men kunnskapen om slike tema har økt dramatisk siden da, og det har i mange år vært arbeidet for å finne en alternativ plassering for skytebanen. Mer

Høyre på (by)banen

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Det har vakt oppsikt i trønderhovedstaden at Høyres gruppeleder Yngve Brox, med dekning fra partiets bystyregruppe, nå tar til orde for et nytt bybanesystem. Høyre har tradisjonelt vært fanatiske motstandere av alt som heter sporvei, og en kritisk kommentar fra journalist Gunnar Okstad i Adresseavisen er antakelig fortsatt representativ for mange av Høyres kjernevelgere.

Bakgrunnen for Høyres kursendring er selvfølgelig at forventede økninger i folketallet gjør et attraktivt kollektivsystem med høy kapasitet nødvendig. Den store suksessen bybanen i Bergen har hatt og har, viser også at et skinnegående kollektivsystem virkelig tiltrekker seg reisende Mer

Previous Older Entries