Kritikkløst i Adressa

custom_300«Never check a good story» skal det visstnok hete i tabloid-journalistenes verden. Redaksjonen i Adresseavisa tar dette munnhellet enda et steg videre. De fyller forsida med en overskrift som deres egen reportasje ikke underbygger. Ansvarlige journalister prøver gjerne å sjekke påstander før de setter dem på trykk, også dersom påstandene stammer fra politiet. Når det gjelder narko-politiet er det åpenbart annerledes, iallfall i Adressa. Flere dager på rad har denne etaten fått kolportere grove beskyldninger mot afrikanske asylsøkere, uten noen som helst form for bevis. Mer

Når blokkpolitikken får dominere

Miljøpartiet de Grønne seiler nå opp som et realistisk alternativ ved årets stortingsvalg , og vi opplever derfor  å bli angrepet fra ulike hold. En nylig artikkel på nrk.no antydet at en stemme til MDG kunne bringe så vel SV som Venstre under sperregrensa for utjevningsmandater. De to partienes representanter uttrykker naturligvis bekymring over dette tenkte scenariet.

Ingvild Reymert mener MDG ikke tilhører  "venstresida"

Ingvild Reymert mener MDG ikke tilhører «venstresida».

Det minner meg om da vi for første gang kom inn i Trondheim bystyre i 1991. Det var uklart helt til siste stemmekrets om vi i det hele tatt fikk noe mandat, men allerede tidlig på kvelden kunne hele tre partier  (SV, RV og Venstre) hevde at vi hadde «stjålet  mandater fra dem». Det kan være betimelig  å minne om at ingen partier eier velgere. Så lenge vi har hemmelige valg står det enhver fritt å avgjøre hvilken stemmeseddel som skal legges i urnen.

Det er selvfølgelig  både legitimt  og nødvendig å vise velgerne forskjellen på sin egen og andre partiers politikk. Men det er åpenbart at vi nå har passert  den fasen der MDG blir fortiet, og kommet over i den fasen  der vi blir utskjelt.  Neste fase, gjennombruddet, kan komme allerede i september.

Det er først og fremst SV som er kommet i angrepsmodus.  Deres bystyrerepresentant i Oslo, Ingvild Reymert, skriver f. eks.at MDG «ikke kan tas på alvo, og   SV miljøpolitiske talsmann, Lars Egeland,  kan slå fast at  MDG er «uten politisk kraft».  Deretter  angriper de det ubetydelige partiet som de hevder å ikke  ta på alvor. Mer

Matavfall som drivstoff.

image_xlargeAldri har maten vært billigere enn nå, og aldri har vi kastet så mye. Hver fjerde pose går rett i søpla, skriver Byavisa. 13 400 tonn mat ble kastet av Trondheims befolkning bare det siste året.

Nå er det lett å moralisere over dette misbruket av ressurser, men «Spis opp maten din» er et irriterende råd. Jeg kjenner folk som lever av mat som er kastet fra de store matkjedenes butikker. Slik «dumpsterdiving» er selvsagt ingen løsning for flertallet av oss, men likevel en tydelig påminnelse om hvilken historisk enestående overflods-situasjon vi lever i.

Selv om noen av oss blir flinkere til å unngå å kaste mat, vil nok store mengder matrester og annet organisk avfall gå til forbrenningsanlegget på Heimdal også i framtida. Dette til tross for at Trondheim Bystyre gjentatte ganger har vedtatt at vi ønsker separat innsamling av våtorganisk avfall, altså matrester, fra husholdningene. Hensikten er å bruke dette avfallet til å produsere biogass, et av de mest miljøvennlige drivstoffene som finnes. Mer

Kampen om arealene

Trondheim er blitt Norges dårligste jordvern-kommune etter bystyrets behandling av ny arealplan. Sandnes på Jæren har vært verre, men nå passer vi dem med god margin, og den ivrigste pådriveren har vært SV.

Rådmann, fylkesmann og riksantikvar frarår utbygging på dnene tomta. Men APs og SV fikk støtte fra FrP, Hog V til å bygge ut. Nå må miljøministreen avgjøre.

Rådmann, fylkesmann og riksantikvar frarår utbygging på disse tomtene. Men AP  og SV fikk støtte fra FrP, H og V til å omregulere dem. (Foto: Rotvoll Eiendom)

Kommuneplanen og den tilhørende arealplanen er blant de viktigste sakene bystyret håndterer. I arealplanen fastsettes hvor det skal bygges boliger, hvor det skal være næringsarealer, kollektivårer og offentlige bygg. Det er vanlig at det blir strid mellom jordvernere og naturverninteresser på den ene sida og ønsker om mest mulig utbygging på den andre.

Kommuneplanen behandles bare en gang hver fjerde år, og denne gangen var det forventet sterk uenighet om de bynære landbruksområdene på Øvre Rotvoll. Bruket står foran et generasjonskifte, og arvingene ønsker ikke å drive videre. De ansatte derfor tidligere gruppeleder for Arbeiderpartiet i Trondheim, Aase Sætran, som leder for en bedrift hvis hensikt er å sikre omregulering av Rotvoll Øvre til utbyggingsområde, med påfølgende milliongevinster.
Det styrende flertallet i Trondheim (AP, SV, MDG, SP og KrF) forsøkte å komme fram til en felles holdning til arealplanen, men dette lyktes ikke, spesielt fordi SV – som for et år siden tok avstand fra utbygging på Rotvoll – nå sto sammen med Arbeiderpartiet om å bygge ut langt større arealer enn det rådmannen anbefalte. Mer

Bilismens virkelige pris

Samfunnet må betale 1600 Euro årlig for hver enste bil i EU

Samfunnet må betale 1600 Euro årlig for hver eneste bil i EU

De fleste husholdninger i dagens Norge disponerer egen bil (skjønt noen av oss er fornøyd med å delta i bildeling); For de fleste er dette et praktisk spørsmål, mange gjøremål blir enklere med bil for hånden.

Dette fører igjen til at arrangementer og tilbud av alle slag er basert på at de som skal delta har adgang til bil.  Dermed blir bilen en forutsetning for å delta på mange av   samfunnets arenaer, og bilen en nødvendig utgiftspost. Og som på så mange områder ønsker enhver å redusere sine egne utgifter (selv om vi undervurderer hvor mye bilbruken koster oss). Økte utgifter til bilhold er derfor ikke populært, men det er likevel bare et mindretall av bilbrukerne som til enhver tid klager over  den prisen samfunnet setter på bilbruken. De som klager er til gjengjeld ofte høyrøstet, veiene i Norge er krøtterstier, vi blir levende flådd av bompenger og bensinpriser, parkeringsavgifter osv.  Dette hylekoret munner gjerne ut i klisjépregede formulering om at bilismen er «statens melkeku». Mer

Fjernvarmens paradokser

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Trondheim har varmet opp bygninger med vann fra forbrenningsanlegget på Heimdal siden 1982. Mye har skjedd på de tretti åra som har gått siden da, og fordelene ved avfallsforbrenning og fjernvarmesystemer er ikke lenger så åpenbare som de dengang lot til å være.
I 1982 ble forbrenning lansert som en elegant måte å bli kvitt verdiløst avfall på, men idag er avfall en handelsvare som er etterspurt av bedrifter over hele verden. Både gjenvinning og avfalls-megling er næringer i vekst. Avfallsforbrenning er dessuten ekstremt kostbart og miljøregnskapene ikke overbevisende. Norske anlegg kommer spesielt dårlig ut; de er langt mindre effektive enn tilsvarende anlegg f. eks. i Sverige.

Utbygging av fjernvarme har vært vært bra for miljøet i den grad fjernvarmen har erstattet oppvarming med olje eller elektrisitet. Der anleggene er utbygd er det derfor tilknytningplikt til fjernvarme for nye bygg. Men i dag må fjernvarmen stilles opp mot mere avanserte oppvarmingsmetoder, og forbrenning må stilles opp mot andre former for gjenvinning av verdiene i søpla. Mer

Signalbyggernes Trondheim

Borkeplassen-  vellykket tilpassing?

Borkeplassen- vellykket tilpassing?

Kjernen i Trondheims identitet er den historiske bykjernen innenfor elveslyngen, med sine brygger og trehus, med sine flotte jugendbygg og med Nidarosdomen og Vår Frue Kirke som markører.

Det er riktig at denne bykjernen er utsatt for voldsomme og ufølsomme inngrep i form av moteriktige nybygg. Verst av nyere bygg er kanskje det store trebygget i Nordre Gate, Borkeplassen, men her finnes nok av andre eksempler. Mer

Previous Older Entries Next Newer Entries